For et år siden denne uka publiserte World Socialist Web Site et åpent brev til søke-monopolet Google, med krav om at de avsluttet sin sensur av internett.
Brevet dokumenterte at en endring av Googles søkealgoritmer som foretaket hevdet var rettet inn mot å fremme «autoritative» nyhetskilder hadde ført til en betydelig nedgang i søketrafikken til venstreorienterte, sosialistiske og antikrignettsteder. Brevet fra styrelederen for WSWS’ Internasjonale redaksjonsråd David North erklærte at Google «engasjerer seg i politisk sensur av Internett».
Ett år senere er det klart at påstandene mot Google var både korrekte og særdeles betimelige. Tiltakene Google hadde truffet initierte et vidtrekkende system av foretak-stat sensur nå adoptert av alle de amerikanske teknologimonopolene, inkludert Facebook og Twitter. En kampanje som begynte under påskudd av å bekjempe «russisk innblanding» og «falske nyheter» blir stadig mer åpenlyst rettet mot venstreorientete synspunkter.
Det siste og mest ekstreme angrepet på demokratiske rettigheter kom på tirsdag da Facebook kunngjorde at de har fjernet hundrevis av brukerkontoer og sider, mange som motsatte seg USAs, Saudi-Arabias og Israels regjerings forbrytelser i Midtøsten, under påskudd av at de var resultat av Irans og Russlands «påvirkningskampanjer».
Ifølge firmaet FireEye, som Facebook koordinerte slettingene med, utga noen av kontoene seg for å være «amerikanske liberalere som støtter den amerikanske senatoren Bernie Sanders» som uttrykte «støtte til palestinere og opposisjon mot Israel». FireEye er et cybersikkerhetsfirma tungt bemannet av tidligere etterretningsoperatører.
Pressen gikk enda lenger i koblingen av venstreorienterte synspunkter med «utenlandske påvirknings»-operasjoner. Financial Times erklærte: «I USA fant FireEye kontoer som påsto å støtte den amerikanske senatoren Bernie Sanders og en falsk organisasjon kalt Rise Against the Right [Stå opp mot høyre]. I Storbritannia oppdaget FireEye konstruerte organisasjoner kalt British Left [Britisk venstre] og British Progressive Front [Britisk progressiv front] som postet til støtte for Jeremy Corbyn, lederen av Labour Party.»
Virginia-demokraten Mark Warner, som leder sensurkampanjen, gjorde det klart at internettgigantenes trekk for å sensurere internettet er langt bredere anlagt enn det opprinnelige påskuddet om russisk «innblanding» i 2016-valget. «Det er ikke snakk om at problemet med manipulering av sosialmedier er begrenset til en enkelt troll-farm i St. Petersburg, og det er et faktum som nå er hevet over enhver tvil.» Han la til: «Iranere følger nå Kremls operasjonsmanual fra 2016.»
Avslørende nok sa FireEye at de bare hadde «moderat tillit til at denne aktiviteten stammer fra iranske aktører». Selskapet la til at muligheten er til stede for at «aktiviteten kan stamme andre steder fra» eller inkluderer «autentisk nettaktivitet».
Uansett hvor kontoene stammer fra er det ikke opp til Facebook å avgjøre om de er «autentiske» eller ikke. Avslørende nok la Facebooks administrerende direktør Mark Zuckerberg til, i en konferansesamtale med journalister, at noen av kontoene som ble fjernet kom fra «et sett av mennesker som den amerikanske regjeringen og andre har koblet til Russland». Gitt at dominerende deler av den amerikanske staten har forsøkt å brennmerke enhver som opponerer mot USAs utenrikspolitikk som en agent for Kreml, kan en slik bred definisjon strekkes til å omfatte enhver offentlig kritikk av det amerikanske politiske etablissementet.
Samme dag som Facebook fjernet sider og kontoer som de sa var «knyttet til Iran» terminerte de den lengestående Facebook-kontoen til en WSWS-bidragsyter som har skrevet under et pseudonym, og erklærte at de bare ville gjenopprette kontoen om han presenterte regjeringsgodkjent identifikasjon som beviste hans identitet.
Skulle en slik standard gjøres gjeldende over hele linja ville sosialmedieposteringer fra samtidige forfattere som Richard Bachman (som skriver som Stephen King), Anne Rampling (som skriver som Anne Rice) og utallige andre være «ikke-autentiske» om de skulle bruke de navnene millioner av mennesker kjenner dem med. Noen av de mest kjente figurene fra den revolusjonære bevegelsen, inkludert Vladimir Lenin og Leo Trotskij, var utelukkende kjent via sine forfatterpseudonymer. Og selvfølgelig, De amerikanske føderalist- og antiføderalistdokumentene ble alle skissert og utarbeidet av forfattere som skrev under pseudonymer.
Facebook, i samordning med statlige enheter, fungerer som dommer, jury og bøddel med sine beslutninger om hvem som er gitt ytringsfriheten som er garantert av Konstitusjonens Første endringstillegg [the First Amendment] og internasjonale borgerrettighetslover. De påberoper seg retten til – uten rettsprosess, uten ankemulighet, og uten å gi noen informasjon – å kunne erklære uttalelser å være «ikke-autentiske» og slette kontoene som kommer med dem.
I forrige måned slettet Facebook den offisielle siden til den venstreorienterte mot-protesten til denne månedens fascist-demonstrasjon «Unite the Right 2» i Washington, en side som var støttet av prominente venstreorienterte politiske aktivister, deriblant varsleren Chelsea Manning. Begrunnelsen var at en konto knyttet til event-siden viste «koordinert ikke-autentisk oppførsel».
Denne uka rapporterte Washington Post at Facebook opererer et internt rangeringssystem for å bestemme «brukernes troverdighet på en skala fra null til 1». De som merkes «upålitelige» vil tilsynelatende være utsatt for sletting.
Det som blir introdusert, bit for bit, er mekanismen for hvordan amerikanske teknologimonopoler vil kunne kneble hvem som helst, når som helst, for enhver grunn, ved å hevde at deres uttalelser og synspunkter er «ikke-autentiske» og «splittende».
En slik mekanisme – utprøvd og implementert i de privat-kontrollerte sosialmedie-økosystemene – vil så, med opphevingen av nettnøytraliteten bli anvendt av internett-tjenesteleverandører (ISP-er) for å blokkere tilgangen til nettsteder på det offentlige internettet og gjennom e-post, med påstanden om at de har «ansvar» for å kontrollere og overvåke sine privateide nettverk.
Med andre ord, ett år etter at WSWS publiserte sitt åpne brev har alle mekanismene blitt opprettet for at Google, Facebook, Twitter og ledende internett-tjenesteleverandører kan forby og kneble enhver, uten juridisk anliggende, kontroll eller offentlig innsyn.
Men i løpet av året som har gått siden publiseringen av det åpne brevet har det oppstått en annen prosess. Arbeiderklassen over hele verden har gått til kamp – det begynte med en bølge av lærerstreiker i USA tidligere i år, og fortsetter med streiker av tungindustriarbeidere i Tyskland, flyselskapspiloter over hele Europa ved Ryanair, og en voksende motstand og harme blant UPS-arbeidere, bilarbeidere, Amazon-arbeidere og andre deler av arbeiderklassen.
Trekkene for å intensivere sensuren retter seg fremfor alt inn mot å blokkere kryssingen mellom denne voksende bevegelsen av arbeiderklassen og et sosialistisk program.
Men denne bevegelsen av arbeiderklassen skaper også det politiske grunnlaget for kampen mot sensur. Etter hvert som arbeidere støter sammen med sine arbeidsgivere og deres kollaboratører i fagforeningene, må de risse motstand mot politisk sensur på sine bannere og de må kjempe for en ekspropriering av sosialmediemonopolene under offentlig kontroll, som en nøkkelkomponent i kampen for sosialisme.
I januar i år publiserte World Socialist Web Site et åpent brev som oppfordrer alle «sosialistiske, antikrig, venstreorienterte og progressive nettsteder, organisasjoner og aktivister» til å bli med i «en internasjonal koalisjon for å bekjempe Internettsensur». Denne appellen er mer relevant enn noensinne. Vi ber innstendig alle som vil bekjempe teknologimonopolenes og etterretningstjenestenes grep over internett om å kontakte oss og bli med i kampen mot sensur!