Trump-administrasjonen truer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) med sanksjoner

Trump-administrasjonen kunngjorde på mandag at den ville treffe mottiltak mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC - International Criminal Court), et juridisk panel etablert i FNs regi, dersom ICC gikk til noen tiltak mot amerikanske militære eller sivile embetsrepresentanter med anklager om krigsforbrytelser i Afghanistan.

Kunngjøringen ble gjort av Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton i en tale til Federalist Society [Federalist Society for Law and Public Policy Studies], den foretaksfinansierte sammenslutningen av ekstremt høyreorienterte advokater og dommere, som har kontrollgodkjent president Trumps to nominerte kandidater til USAs Høyesterett.

Bolton benyttet sin anledning ved en opptreden for en gruppe advokater til å erklære den amerikanske regjeringens trossing av enhver begrensning for sine handlinger av den internasjonale folkeretten, som han karakteriserte som et angrep på amerikansk suverenitet. Hans største bekymring var ikke i den grad for frontlinjesoldatene, som det var for beslutningstakerne – fra militære kommandanter på slagmarken til krigsplanleggere og strateger i Washington, helt opp til Det hvite huset selv – som han sa var i fare for å bli «skremt» av trusselen om tiltaler for krigsforbrytelser.

Ved å avvise ICC har ikke Trump-administrasjonen vedtatt noen ny politisk retningslinje. Da rettsinstansen først ble opprettet i 2002 under en avtale som ble undertegnet i Roma, forkastet Bush-administrasjonen den og Kongressen vedtok raskt lovgivning med store marginer for aksept fra begge partier. Den nye loven – American Service-Members’ Protection Act [Amerikanske tjenestemedlemmers beskyttelseslov] – hadde som formål «å beskytte USAs militærpersonell og andre valgte og utnevnte embetsrepresentanter for USAs regjering, mot strafferettslig forfølgelse av en internasjonal straffedomstol der USA ikke er en deltaker».

Påfølgende begivenheter demonstrerte hvorfor Bush-administrasjonen forkastet ICC. I 2003 invaderte USA Irak i en kriminell aggresjonskrig lansert på

grunnlag av løgner. Som en direkte konsekvens av invasjonen ble over én million irakere drept, og USAs militære var engasjert i sadistisk tortur og drap i en massiv skala.

Obama-administrasjonen opprettholdt også denne loven og Bolton hyllet det, der han spøkte at loven av mange hadde blitt kalt «The Haag Invasion Authorization Act» [Haag invasjons-autoriseringsloven], siden den på forhånd godkjente anvendelsen av militærmakt for å frigjøre enhver amerikanske statsborger som står overfor anklager for ICC, som har sete i Haag, Nederland.

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren skisserte videre tiltak som Trump-administrasjonen var beredt til å gjennomføre i tilfelle ICC besluttet å handle på en forespørsel innlevert i november 2017 om en etterforskning av krigsforbrytelser i Afghanistan, begått av afghansk regjering og andre styrker, inkludert amerikanske. ICC har samlet inn bevis for tortur i amerikanske, NATO og afghanske regjeringers interneringssentre siden 2007, uten så langt å ha truffet noen tiltak, hvilket er en indikasjon på slike organers impotens når de står overfor motstand fra de store imperialistmaktene.

De tiltakene Bolton refererte ville inkludere å nekte medlemmer og ansatte i ICC å komme inn i USA, finansielle sanksjoner mot ICC-dommere og ansatte dersom de har eiendeler i det amerikanske finanssystemet, og å fremme straffesaker i henhold til amerikansk lov. Med andre ord, enhver som skulle våge å etterforske amerikanske krigsforbrytelser i utlandet kunne finne seg sittende i et amerikansk fengsel, eller i et interneringssenter som Guantanamo Bay, behandlet som en «terrorist».

I kanskje den mest avslørende passasjen av sin 30-minutters tale skisserte Bolton hva han sa var fem grunnleggende mangler ved Den internasjonale straffedomstolen. Den andre «defekten» var at forbrytelser av aggresjon var definert for vagt. Om ICC hadde eksistert under Den andre verdenskrigen, da ville den ha funnet de allierte skyldige i krigsforbrytelser for bombingen av Tyskland og Japan – den bevisste iverksettelsen av brannstormer i Dresden, Hamburg, Tokyo og andre byer, der hundretusener døde, og den kjernefysiske forbrenningen av Hiroshima og Nagasaki.

Bolton protesterer mot at slike metoder benevnes med deres rette navn – krigsforbrytelser – fordi han representerer en regjering som allerede har prøvd ut slike metoder, i Mosul, Raqqa og andre byer, og forbereder seg på å gjøre det i en mye større skala, inkludert med gigantiske metropoler som Teheran, Moskva og Beijing.Bolton presenterte krigserklæringen mot ICC sammen med et direktiv om å stenge Washington-kontoret til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) fordi Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) har innbragt anklager for ICC for israelsk bygging av ulovlige bosetninger på Vestbredden, på land beslaglagt fra palestinske bønder.

Mens Bolton latterliggjorde ICC som et illegitimt organ som grovt overskrider sin autoritet, var han taus om det virkelige målet for Trump-administrasjonens vrede: de 123 medlemstatene som deltar i ICC og aksepterer dens jurisdiksjon. Dette inkluderer alle nasjoner i Latin-Amerika, unntatt Nicaragua, alle karibiske stater unntatt Cuba og Haiti, alle europeisk land unntatt Ukraina, Hviterussland og Russland, og Stillehav-stater som Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.

Bolton hevdet at stater bestående av to tredjedeler av verdens befolkning og 70 prosent av verdens militærmakt sto utenfor ICC, uten å nevne at dette hovedsakelig består av USA, Russland, Kina, India, Pakistan, landene i Sørøst-Asia (mest under militær eller stalinistisk diktatur) og nesten alle landene i Midtøsten og Nord-Afrika (inkludert Iran, Egypt, Saudi-Arabia og Israel).

Denne lista inneholder en rekke brutale USA-støttede diktaturer, som utøver daglige brudd på menneskerettighetene i masseskala, gjennom tortur, fengsling og henrettelser.

Trump-administrasjonen ikke bare trosser en internasjonal domstol som initielt ble sanksjonert av Washington ved trusselen mot ICC. Den definerer effektivt sett loven for

de som en gang var den amerikanske imperialismens nærmeste allierte eller klientstater: NATO-landene, de latinamerikanske landene og landene rundt Stillehavet. Om de skulle gå på tvers av USAs interesser vil de bli behandlet nådeløst.

I personene Trump, Bolton & Co. dropper amerikansk imperialisme forestillingen om USA som lederen av den frie verden og representanten for internasjonal lov og rett – en politisk posering som, uansett hvor falsk den har vært – var av enorm betydning i den historiske perioden etter Den andre verdenskrigen.

I stedet er Trumps Amerika en nakent forbrytersk imperialistmakt, som åpent søker dominans over alle andre, som kullkaster internasjonal lov og rett og demokratiske skrupler, når «America First»-interessene krever at de gjør det.

Og til tross for deres sporadiske protester er det ingen vesentlig dissens fra Det demokratiske partiet mot denne trossende holdningen mot folkeretten, og for enhver ansvarlighet for amerikanske troppers handlinger og operasjoner rundt om i verden.

Tvert imot er Det demokratiske partiets hovedkritikk mot Trump at han ikke har vært tilstrekkelig aggressiv og tøylesløs i anvendelsen av amerikansk militærmakt, særlig i Syria, så vel som i periferien av Russland, i områder som Georgia, Ukraina og Østersjø-statene.

Loading