Hundrevis av tyrkiske bygningsarbeidere ble arrestert av politi og gendarmer i helgen etter at arbeidere gjennomførte masseprotester mot fatale arbeidsforhold på byggeplassen for en ny flyplass i Istanbul.

Tusenvis la ned redskapene og protesterte i vrede etter at en skyttelbussulykke førte til at 17 av deres arbeidskolleger ble skadet. Det var den siste i en rekke arbeidsulykker på byggeplassen, som arbeiderne beskriver som «en gravplass» på grunn av mangelen på grunnleggende sikkerhetsforanstalninger og presset fra regjeringen og entreprenøren om å åpne den gigantiske flyplassen innen utgangen av neste måned.

Hundrevis av arbeidere sang: «Vi er arbeidere, vi har rett. Vi skal få det som vi vil, på den ene eller den andre måten.» Emneknaggen til støtte for arbeiderne – «#vi er ikke slaver» [# köledegiliz] – fikk sterk støtte over hele Tyrkia.

Politiet og gendarmene brukte militærkjøretøyer, tåregass og vannkanoner for å bryte opp protestene til de streikende arbeiderne, ifølge Ozgur Karabulut, en representant for fagforeningen Dev Yapi-Is. «30 gendarmer brøt seg inn i arbeidernes leir, sparket opp dørene og arresterte om lag 500 arbeidere,» sa Karabulut på telefon til Reuters.

Bygningsarbeiderne lastet opp videoer av statlige sikkerhetsstyrker som samlet sammen og arresterte arbeidere. Mens noen av de arresterte bygningsarbeiderne ble løslatt på søndag, er i skrivende stund fortsatt hundrevis i forvaring på politi- og gendarm-stasjoner i Istanbul.

Ifølge avisa Hurriyet sa Istanbuls guvernør Vasip Sahin at 401 mennesker var arrestert, enten for å nekte å utføre arbeid eller for «å forsøke å provosere andre». Den siterte guvernøren sa at 275 ble løslatt på søndag morgen, og at flyplassoperatøren – Istanbul Grand Airport (IGA) – hadde begynt å «håndtere problemene».

Karabulut sa på søndag at 160 personer var løslatt og at fagforeningen anslo at 360 fortsatt var fengslet. «Noen av våre venner som ble sluppet løs i går ble brakt tilbake til leirene, men de arbeider ikke,» fortalte han til Reuters. «Vi forventer at disse protestene vil fortsette i lang tid.»

Reuters rapporterte at en IGA-representant hadde nedtonet protestene og sa at flyplassen ville åpne som planlagt den 29. oktober. «Våre arbeidere jobber etter planen, det er ingen forstyrrelser i det hele tatt,» skal IGAs kommunikasjonsdirektør Gokhan Sengul ha sagt. «Det var en liten protest på fredag utløst av provokatører, som kom inn på fredag som fagforeningsrepresentanter.»

Arbeidere har protestert i flere måneder mot forholdene på byggeplassen, som er et showcase-prosjekt for Erdogan-regjeringen, som hevder at det skal bli verdens største flyplass.

I et forsøk på å underbygge sin troverdighet har fagforeningen Dev Yapi-Is – som har medvirket til de rådende forholdene – kommet med en uttalelse der de sier at byggeplassen for flyplassen var «ikke annet enn en konsentrasjonsleir for arbeidere».

Under et besøk på byggeplassen i april i fjor sa transportminister Ahmet Arslan at 27 arbeidere var døde som følge av ulykker på arbeidsplassen eller av sviktende helse, siden byggingen startet i 2015. Arbeidere hevder imidlertid at dette tallet er en grov underestimering.

Transportministerens opptreden fulgte utgivelsen av en rapport i februar i opposisjonsavisa Cumhuriyet som sa at regjeringen dekket over så mange som 400 dødsfall på byggeplassen, der det i alt jobber 35.000.

Arbeiderne fortalte avisa at arbeidsgiverne har satt press på dem for å øke produktiviteten, etter flere forskyvninger av milepælen for åpningsdagen. Arbeidere fortalte avisa at mange dødsfall ikke blir rapportert, fordi regjeringen betaler ofrenes familier – mange som bor i fattige landsbyer langt vekk fra Istanbul, eller i utlandet – lirabeløp tilsvarende $ 100.000 for å holde tett [«hush money»].

Arbeidere fortalte Cumhuriyet at de fleste av dødsfallene skyldes den i vesentlig grad ukontrollerte trafikken av tusenvis av lastebiler rundt på byggeplassen, mens politi og inspektører stort sett ser vekk. Fagforeningsrepresentanten Yunus Ozgur fortalte avisa at ulykker krevde tre til fire arbeideres liv hver uke.

Arbeiderne har også klaget over den dårlige kvaliteten på maten de serveres, og på infisering av lopper og utøy i innkvarteringene og ubetalte eller forsinkede lønnsutbetalinger. De har lagt opp videoer og bilder på sosialmedier av insekter, opphopning av søppel, og sprekker i tak og vegger på de foretaksleverte enhetene i leirene der de bor.

President Recep Tayyip Erdogans regime frykter opposisjon fra arbeiderklassen der nedskrivningen av den tyrkiske lira, stigende inflasjon og en bølge av permitteringer skjerper klassespenningene.

Veksten i den tyrkiske økonomien over det siste tiåret har hovedsakelig vært basert på en 15-år-lang byggeboom under Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP), som har gjennomført bygging av broer, motorveier og nå den tredje flyplassen i Istanbul. Disse prosjektene har imidlertid vært avhengige av tilgjengeligheten av billig kreditt på verdens finansmarkeder, som nå tørker inn.

Sist fredag annonserte Erdogan at regjeringen la nye investeringer på is, for å temme inflasjonen og støtte den tyrkiske lira, som i år har falt 40 prosent mot dollaren. Byggsektoren har allerede gått i stå med titusenvis av bygningsarbeidere som er oppsakt, og nedbremsing av andre sektorer av den eksportavhengige økonomien, inkludert bilindustrien der Ford, Mercedes Benz og Renault forbereder ubetalte «ferier» for bilarbeiderne.

Under unntakstilstanden som Erdogan innførte etter det USA-støttede kuppforsøket i juli 2016, ble retten til å streike eller protestere kraftig redusert. Hevingen av unntakstilstanden i juli var i vesentlig grad symbolsk. Som massearrestasjonene på byggeplassen for flyplassen ved Istanbul demonstrerer er strukturen for den massive statsundertrykkingen helt intakt.

I januar i år vedtok Tyrkias Metallindustri arbeidsgiverforening (MESS) og tre store fagforeninger en toårig kollektivavtale, i håp om å berolige 130.000 metallarbeidere, som tilbød en gjennomsnittlig lønnsvekst på 24,6 prosent. Avtalen kom som følge av Erdogans forbud mot en planlagt industriovergripende streik, som han begrunnet med at streiken ville være «foruroligende for den nasjonale sikkerheten». Metallarbeiderne utfordret regjeringens dekret og fortsatte sine demonstrasjoner der de bar plakater som sa: «Hvis unntakstilstanden er for sjefene er det streiker for oss.»

I februar kunngjorde innenriksdepartementet at 845 personer var arrestert med tiltaler for terror på grunn av deres protester, eller meldinger på sosialmedier som var kritiske mot det tyrkiske militærets intervenering og okkupasjon av den nord-syriske byen Afrin.

Den samme måneden rapporterte avisa Evrensel at to bygningsarbeidere ble arrestert av politiet da de kom til flyplassen İzmir Adnan Menderes for å fly tilbake til sin hjemby Diyarbakır. De to arbeiderne – Nazım Toplu og Ahmet Polat – ble arrestert av politiet på grunn av at de så «mistenkelige» ut. De ble beordret til å åpne sine Facebook-kontoer for å vise om de hadde meldt noe regjeringskritisk. Da de nektet og sa at det var et ulovlig krav belagla politiet arbeidernes mobiltelefoner og logget seg på deres sosialmediekontoer fra telefonene. De to ble til slutt sluppet løs da politiet sa at de ikke var mål for tidligere etterforskninger.

Dødsulykkene på byggeplassen ved flyplassen understreker de prekære vilkårene for arbeidere i Tyrkia, som fungerer som en leverandør av billigarbeid for europeiske og amerikanske multinasjonale foretak. For 2014 ble det i de 28 EU-landene registrerte totalt 3.700 arbeidsrelaterte dødsfall. Tyrkia alene hadde 1.600 arbeidsrelaterte dødsulykker. Arbeideres helse- og arbeidssikkerhetsforening, en tyrkisk NGO [Non Governmental Organisation; ikke-statlig organisasjon], angir antallet dødsulykker på arbeidsplassen for året 2017 til 2.006. Organisasjonen meldte at dette tallet var opp fra 1.970 dødsfall for året 2016.

I 2014 døde 301 arbeidere i en av de verste industriulykkene i Tyrkias historie da det brøt ut brann i en kullgruve i Soma i det vestlige Tyrkia. Tragedien var resultat av privatisering og IMF-støttede [International Monetary Fund; Det internasjonale pengefondet] «strukturtilpasningsplaner». Disse ble implementert av Erdogan, og alle hans forgjengere fra alle fraksjoner av den tyrkiske styringsklassen, og pålagt av fagforeningene. Som en kullgruvearbeider – Oktay Berrin – den gangen fortalte til AFP: «Det er ingen sikkerhet ved denne gruven. Fagforeningene er bare marionetter, og vår ledelse bryr seg bare om penger.»

Eksplosjonen av sinne hos bygningsarbeiderne i Istanbul er en del av en voksende bevegelse og radikalisering av arbeiderklassen rundt om i verden. Et tiår etter det globale finanskrasjet i september 2008, som ble etterfulgt av kapitalistregjeringenes utkausjonering av finansaristokratiet, mønstrer arbeidere i Europa, Amerika, Afrika og Asia et økende antall streiker og masseprotester mot stagnerende levestandarder, innstramminger og utnyttelse på arbeidsplassen. Denne bevegelsen vil i økende grad ta form av en internasjonal kamp mot det kapitalistiske profittsystemet.