Ecuadors regjering stenger for all tilgang til Julian Assange

Av Mike Head
2 November 2018

Ifølge Courage Foundation [Stiftelsen Mot], som har ført en kampanje mot forfølgelsen av Julian Assange, har den ekvadorianske ambassaden i London forbudt all tilgang for besøkende til WikiLeaks-utgiveren inntil mandag, også for hans advokater midt under en presserende rettssak.

Helt umiddelbart forhindrer forbudet Assanges juridiske appell mot en ekvadoriansk dommers beslutning i forrige uke om å opprettholde den drakoniske «protokollen» som president Lenín Morenos regjering har forsøkt å pålegge ham, med grunnleggende brudd på retten til politisk asyl.

Protokollen forbyr i hovedsak Assange fra å komme med noen politiske kommentarer overhodet, fordi de kan anses som skadelige for interessene til Ecuadors regjering, eller enhver annen regjering.

Julian Assange

Ved å skru opp de allerede utålelige betingelsene med en faktisk innesperring i isolat, som Morenos regjering har påført den modige journalisten og redaktøren siden mars, er forbudet nok en advarsel om forberedelsene for å oppheve Assanges asyl.

Under intensiverende påtrykk fra Washington, fra både demokratiske og republikanske ledere, er den ekvadorianske styringseliten tydeligvis i bevegelse for enten å kaste ut Assange eller for å skape så umenneskelige forhold at han blir tvunget til å forlate ambassaden, til tross for betydelige protester internasjonalt og i Ecuador selv.

Den 31. oktober, to dager etter dommerens avgjørelse om å godkjenne protokollen, ble det demonstrert foran Ecuadors presidentpalass mot et fornyet forsøk fra det høyreorienterte, USA-tilknyttede Sosial-kristne partiet for å sikre en avstemming i nasjonalforsamlingen for å frata Assange hans ekvadorianske statsborgerskap. Artikkel 79 i Ecuadors grunnlov sier: «Ikke i noe tilfelle skal en utlevering av en ekvadorianer bli innvilget.»

Et kort videoopptak av protesten, postet på WikiLeaks’ twitter-konto, viser en besluttsom og betydelig demonstrasjon til forsvar for Assange, flankert av politi.

Det er betydelig offentlig støtte for Assange, på grunn av WikiLeaks’ lange og vedvarende dokumentasjon med publiseringen av lekkede dokumenter som avslører regjeringers og deres foretakspartneres forbrytelser og intriger. Morenos regjering intensiverer imidlertid sine trekk for å fjerne Assange fra ambassadbygningen for å overlate ham effektivt sett til fengsling i Storbritannia og deretter USA.

Ecuadors utenriksdepartement publiserte en uttalelse den 30. oktober som umiddelbart hyllet dommeren beslutning og eskalerte trusselen om å avslutte Assanges politiske asyl for å ha kommet med kritiske kommentarer til tiltakene mot ham.

Ecuador «vil ikke tillate uberettigede usanne påstander eller insinueringer om den nasjonale regjeringens oppførsel angående det diplomatiske asyl som ble innvilget Mr. Assange under utøvelse av staten Ecuadors maktprivilegier,» var erklæringen.

Dette var etter at Assange hadde forsøkt å bruke rettshøringen dagen før til å varsle verden om planene for å få kastet ham ut, og få brutt gjennom muren av taushet som Morenos regjering har plassert rundt ham i syv måneder.

Der han snakket via telekonferanse fra ambassaden til rettsmøtet i Quito sa Assange at den nye protokollen var et tegn på at Moreno allerede hadde bestemt seg for å avslutte hans asyl, men enda ikke hadde gitt den formellle ordren. Før han fikk sagt mer ble han avbrutt av Ecuadors senior regjeringsadvokat Inigo Salvador, som advarte ham om ikke å komme med politiske uttalelser under rettsforhandlingene.

Denne inngripen understreket parodien i selve rettshøringen. Dommeren nektet å dømme over regjeringens handlinger mot Assange i henhold til konstitusjonen og sa at det var en sak for landets konstitusjonelle domstol. Hun nektet også å høre vitner eller akseptere bevis som dokumenterte omfanget av ambassadenes forbud mot besøkende og kommunikasjoner.

Ecuadors utenriksdepartement er seg bevisst den innenlandske og globale støtten for Assange og uttalelsen sa at de «gjentar til offentligheten at Ecuadors stat opprettholder fast de relevante nasjonale og folkerettslige reglene som styrer asyl».

Den selvmotsigende uttalelsen hevdet at «protokollen gjenoppretter Mr. Assanges tilgang til kommunikasjoner», men insisterte likevel på at «i henhold til de internasjonale avtalene som styrer asyl kan han ikke fremsette uttalelser, utvekslinger eller kunngjøringer som forstyrrer andre stater eller som kan påvirke Ecuadors interesser.»

Langt fra å anerkjenne Assanges grunnleggende rett til kommunikasjon, forbyr protokollen ham å avgi politiske kommentarer som anses å være skadelige for Ecuador eller deres «gode relasjoner» med «enhver annen stat» og gjør det klart at hans kommunikasjoner og besøkende blir underlagt overvåkning, der resultatene deles med amerikanske og britiske spionagenturer.

Protokollen fastlegger videre at WikiLeaks-grunnleggeren må gjennomgå en medisinsk undersøkelse hver tredje måned og at leger kan anbefale at han evakueres fra ambassaden dersom de konkluderer med at han krever akutt behandling.

Uttalelsen påstod feilaktig at dommerens avgjørelse bekreftet at protokollen «er helt i samsvar med asylretten». Den grunnleggende retten til politisk asyl, en viktig internasjonal beskyttelse mot antidemokratisk undertrykking, ble gjentatt i mai av Den inter-amerikanske retten for menneskerettigheter [Inter-American Court on Human Rights].

Denne rettsinstansen, som har jurisdiksjon over menneskerettighetsbrudd utført av medlemmer av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), insisterte på at Assange måtte være fri for trusler eller tvang som ville tvinge ham over i hendene på en regjering som ønsket å forfølge ham, i dette tilfellet USA.

Den interamerikanske rettsinstansen advarte også den britiske regjeringen: «Hvis Storbritannia fortsetter å ignorere domstolens avgjørelse ved å insistere på at det lokale politiet vil arrestere Assange for brudd på kausjonsforholdene dersom han forlater ambassaden, da betyr det at den britiske regjeringen med vilje vil ha mislyktes med å opprettholde Assanges rettigheter som en legitim asylmottaker av Ecuador.»

Den britiske regjeringen, som handler i samspill med Washington, har trosset rettsbeslutningen, assistert av den australske regjeringen.

WikiLeaks grunnleggeren ble tvunget til å søke tilflukt i ambassaden i 2012 etter at fingerte svenske regjeringspåstander om seksuelle misgjerninger ble frembrakt som påskudd for hans fengsling i Storbritannia. Dette ville ha blitt etterfulgt av en utlevering til USA for å møte konstruerte spionasjeanklager som kunne se ham fengslet for livstid eller til og med henrettet.

Assange, en australsk statsborger, ble tvunget til å vende seg til Ecuador fordi Labor-Party-regjeringen i Australia stilte seg bak Obama-administrasjonen og nektet Assange hans rett til bistand og beskyttelse.

USA og landets allierte vil låse vekk Assange for godt for å skremme alle de som kjemper mot militarisme, sosial ulikhet og angrep på demokratiske rettigheter. Hans forsvar krever bredest mulig mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen med krav om hans umiddelbare og ubetingede frihet.

Forfatteren anbefaler også:

Truslene tiltar og arbeiderklassen må forsvare Julian Assange

[25. oktober 2018]