Trump-manøvrer i forkant av samtaler med Kinas president Xi

USAs president Donald Trump har iverksatt manøvre som forberedelser til et møte med sin kinesiske motpart Xi Jinping på sidelinja av G20-toppmøtet i slutten av måneden. Målet er enten å tvinge frem store kinesiske innrømmelser, eller om ikke det går, skape de beste betingelsene for en fortsettelse med handelskrigstiltak.

På torsdag hadde Trump det han beskrev som en «lang og veldig god samtale» med Xi. Han fortalte pressen at ting utviklet seg helt «flott», med antydning om at det var fremgang for en løsning på handelskonflikten. Larry Kudlow, direktør for Det hvite hus’ nasjonale økonomiråd, fortalte Wall Street Journal at det var en «tining» og «relasjoner og kommunikasjoner gjenopptas» på presidentnivå.

Dette ble etterfulgt av en rapport på Bloomberg TV om at Trump hadde forordnet at sentrale medlemmer av hans kabinett satte sine respektive staber til å utarbeide en avtale, for å få noe i retning av en våpenhvile i handelskonflikten.

Den grunnleggende amerikanske posisjonen er at det ikke vil bli noen meningsfulle diskusjoner under G20-møtet med mindre Kina legger frem konkrete svar på amerikanske krav, fremfor alt på de sentrale spørsmålene om vern av immaterielle rettigheter og statssubsidier, som Washington hevder er markedsforvrengende.

Så langt har kineserne ikke svart. Dette er det to grunner til: de frykter at enhver forhandlingsposisjon de måtte fremme bare vil bli brukt av USA til å tvinge frem ytterligere innrømmelser, og forøvrig anser de USAs krav om at Beijing må renonsere på sin industrielle utvikling som helt uakseptabelt og ikke et forhandlingstema.

Utsiktene til en viss lettelse i USAs posisjon løftet innledningsvis både amerikanske og asiatiske aksjemarkeder. Vesentlige forretningsforetak frykter for at den videre intensiveringen av handelskrig, inkludert Trumps trussel om å pålegge tariffer på alle kinesiske varer til USA, vil få betydelige konsekvenser for både kostnadene og organiseringen av globale forsyningskjeder.

Wall Street tok imidlertid et dykk på fredag, delvis som respons på en uttalelse fra Kudlow som helte kaldt vann over eventuelle håp om noe som helst gjennombrudd for en USA-Kina-avtale. «Det er ingen massive trekk for å forhandle med Kina,» fortalte han til businesskanalen CNBC. Det var kun en «normal gjennomgang av ting vi allerede har satt sammen og normale forberedelser». Han la til: «Vi er ikke på nippen til noen avtale.»

Gitt USAs holdning til enhver avtale med Kina, spesielt hendelsene i mai da Trump kullkastet en avtale som finansminister Steven Mnuchin sa hadde satt handelskrigen «på vent», var det allerede stor skepsis om utsiktene til en meningsfull avtale selv før Kudlows kommentarer.

Michael Every, analysesjef for asiatiske finansmarkeder ved Rabobank i Hong Kong, hadde følgende kommentar til Bloomberg om muligheten for en bred avtale: «Jeg kjøper ikke denne historien for et sekund. Dette virker som den perfekte måten å sikre at aksjekursene stiger frem til valgdagen [tirsdag], for å få plassert Xi i en boks med tanke på hva som forventes av ham, for så å ha noen å klandre når avtalen så faller gjennom.»

Telefonsamtalen med Xi på torsdag var på Trumps initiativ under betingelser der den grunnleggende posisjonen tilstrammes, heller enn at den peker mot en lettelse i USAs holdning. Timer før samtalen fremla føderale anklagere tiltaler som de fremmer mot det kinesiske statseide høyteknologifirmaet Fujian Jinhua. Anklagernes trekk kom i kjølvannet av en beslutning fra handelsdepartementet om å forby amerikanske foretaks handelsutvekslinger med Fujian, på grunnlag av «nasjonal sikkerhet».

Fujian, som er finansiert med statsmidler på $ 5,7 milliarder, har blitt etablert for å utvikle en halvlederindustri i Kina i verdensklasse, for dermed å kunne redusere landets avhengighet av import av utenlandske komponenter. Men på dette stadiet er Fujian fortsatt avhengig av amerikanske chips [halvlederbrikker] og forbudet fra handelsdepartement har tildelt foretaket et lammende slag.

Justisdepartementet anklager Fujian for å ha stjålet handelshemmeligheter fra Micron, en amerikansk chip-produsent. Tiltalen navngir også United Microelectronics, en Taiwan-basert chip-produsent, i det justisminister Jeff Sessions kalte «et frekt plott» for å stjele hemmeligheter verdt opp til $ 8,75 milliarder.

Trekket mot Fujian er del av Trump-administrasjonens bredere offensiv mot påstått kinesisk spionering og andre aktiviteter. Ifølge Wall Street Journal indikerte Sessions at «en ny arbeidsgruppe av representanter fra justisdepartementet, sammen med det øverste føderale aktoratet fra distrikter i California, Texas og andre stater, ville øke tiltakene for lovhåndheving sammen med amerikanske universiteter, der justisdepartementet hevder at initiativ fra Det kinesiske kommunistpartiet retter seg mot teknologi og truer den akademiske friheten.»

Den underliggende amerikanske agendaen for de kommende diskusjonene mellom Trump og Xi er antydet av hvordan samtalene nå blir organisert. Overordnet ansvar på den amerikanske siden er ikke tildelt kabinettmedlemmer som er ansvarlige for økonomiske anliggender, som finansminister Mnuchin eller handelsminister Wilbur Ross, men har i stedet har blitt gitt til den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton.

Bolton, sammen med andre hardhoder i administrasjonen, deriblant økonomisk rådgiver i Det hvite hus Peter Navarro og den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer, vurderer ikke det vesentlige problemet å være noen avtale med Kina om underskuddet i handelsbalansen, men heller at det gjelder å forhindre Beijing fra å utvikle sine egne høyteknologinæringer, som kan true USAs økonomiske og militære overherredømme.

Disse nøkkelfigurenes holdning ble antydet i en artikkel Wall Street Journal publiserte på torsdag. Med henvisning til offisielle amerikanske representanter ble det hevdet i artikkelen at Lighthizer hadde argumentert for at tiden ikke var moden for forhandlinger, fordi Kina enda ikke hadde fått føle hele tyngden av de amerikanske tariffene som allerede er pålagt.

Den grunnleggende amerikanske strategien er med andre ord å påføre den kinesiske økonomien mer smerte, der den allerede opplever den laveste veksten siden finanskrisen i 2008 og 2009 samtidig som det er betydelig bekymring over stigende gjeld, og siktemålet er å få slått sprekker i Xi-regimet som vil gjøre det mulig for USA å presse frem betydelige innrømmelser.

Loading