Kinas president Xi Jinping forsøkte igjen å posisjonere Beijing som en forsvarer av frihandel i opposisjon til USA og fordømte «jungelloven» i en større tale han holdt i går.

Xi adresserte en internasjonal forretningsmesse i Shanghai der han fremstilte Kina som en importnasjon. Det var et forsøk på å sikre seg allierte i den tilspissende handels- og økonomikrigen med USA, før et planlagt møte med den amerikanske presidenten Donald Trump på G20-toppmøtet i slutten av måneden.

«Kina har et stort marked på over 1,3 milliarder mennesker og det er vår oppriktige forpliktelse å åpne det kinesiske markedet,» sa han. Publikum inkluderte representanter for store globale foretak, noen regjeringsledere og delegater fra internasjonale organisasjoner, deriblant Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Talen inneholdt imidlertid ikke noen nye tiltak for å vinne støtte for Kina i konflikten med USA. Det var i vesentlig grad en gjentagelse av hans tidligere uttalelser til støtte for globaliseringen siden Trump kom til makten.

Han sa: «Etterhvert som globaliseringen utdypes er praktiseringen av ‘jungeloven’ og ‘vinneren-tar-alt’ en vei som smaler av og fører til enden av ei blindgate. Inkludering og gjensidighet, vinn-vinn og gjensidig nytte er en bredere og riktig vei.»

I en indirekte referanse til USA og deres kritikk av Kinas handelspolitikk sa Xi: «Hvert land må jobbe hardt for å forbedre sitt eget forretningsmiljø. Man kan ikke alltid forskjønne seg selv mens man kritiserer andre og man kan ikke sette lyktestrålen på andre mennesker uten å se på seg selv.»

Xi sa at landenes økonomiske og sosiale velvære var stadig mer sammenflettet og hevdet at reformeringen av den globale styringen skjøt fart. «På den annen side går verdensøkonomien gjennom en dyp justering og proteksjonisme og unilateralisme gjenopptrer. Økonomisk globalisering møter motvinder og multilateralisme og frihandelssystemet er truet,» sa han.

Sammensetningen av publikummet reflekterte skiftene og manøvrene i den globale handelskonflikten. Vesentlige vesteuropeiske land gikk sammen med USA og sendte ikke delegasjoner på høyt nivå, og dermed signaliserte de EUs beslutning om i det minste delvis å tilpasse seg amerikanske klager på Kinas påtrykk for å anskaffe fremskreden teknologi gjennom såkalte teknologiske tvangsoverføringer og påstått tyveri av intellektuell eiendom. Representanter for G20-gruppen av land var spesielt iøynefallende ved sitt fravær.

Representantene for utenlandske foretak tenderte mot ledere på lavere nivå. Men som et tegn på lettelsen i spenningene mellom de to landene var 450 japanske selskap representert.

Utenlandske selskapers hovedkritikk er at Kina bør gjøre mer for å åpne opp sine markeder for deres operasjoner, for at de kan konkurrere med innenlandske kinesiske selskap.

Xi forsøkte å adressere disse bekymringene og sa at Kina ville gjennomføre flere åpningsforanstaltninger innen telekommunikasjon, medisinske tjenester, utdanning og kultur. Men ingen spesifikke detaljer ble gitt og bedriftsledere insisterer på at flere konkrete tiltak må annonseres.

Carlo D'Andrea, visepresident for EUs handelskammer i Kina, sa: «Betydningsfulle fremskritt kan bare hevdes når store strukturelle utfordringer behandles positivt og internasjonale selskap kan konkurrere på like fot med innenlandske.»

Xi lovet at Kina ville importere varer for en verdi av $ 30 billioner i løpet av de neste 15 årene, en økning fra $ 24 billioner ved tidligere forpliktelser. Men tallet er ikke et betydelig avvik fra det nåværende utviklingsforløpet for kinesisk import. Det ble også gitt en forpliktelse for ytterligere tariffkutt. Det har imidlertid blitt gjort før. Som en markedsanalytiker observerte var en kunngjøring i denne sammenhengen presentert i september og samme saken «kan bare melkes så mange ganger».

I et forsøk på å avlede kritikken både fra USA og andre land om teknologityveri, sa Xi at det ville bli strengere beskyttelse for immaterielle rettigheter og strengere straff for brudd.

Han adresserte også bekymringer blant de asiatiske landene om oppbremsningen i den kinesiske økonomien og dens mulige innvirkning på regionen, med henvisning til nylige stimulansetiltak.

«Usikkerhet for enkelte områder har økt, operasjonsvansker for noen selskaper har blitt multiplisert og risikoutfordringer har økt på noen områder,» sa Xi. «Dette er problemer som man møter under fremgang. Vi treffer aktive tiltak for å takle dem og resultatet er allerede åpenbart.»

Handelskrigen har enda ikke fått brede konsekvenser, men effektene begynner å dukke opp. Hyundai, det sydkoreanske bilforetaket, annonserte et sterkt fall i inntektene for tredje kvartal, noe som tilskrives det svakere salget i USA og Kina, de to største markedene.

Det japanske kopimaskin- og kameraforetaket Canon har uttrykt frykt for at handelskrigen mellom USA og Kina vil føre til langsommere vekst.

«En bekymring er hvor lenge denne handelskrigen kommer til å vare,» uttalte selskapets finansdirektør Tishizo Tanaka til Financial Times. «Et langt mer alvorlig problem er om dette blir en katalysator for en økonomisk nedgang, ikke bare i Kina og USA, men i andre regioner tvers over verden.»

Slike bekymringer vil sannsynligvis vokse fordi synspunktet i de viktigste delene av Trump-administrasjonen som styrer handelskrigsaksjonene, er at Kina må få føle ekte økonomisk smerte før de vil gjøre innrømmelser overfor USA på deres sentrale krav.

Disse kravene er ikke primært for en reduksjon av handelsunderskuddet mellom de to landene, men at Kina gjør betydelige «strukturelle» endringer i sin økonomi, essensielt sett at de gjør slutt på statsstøtten til nøkkelindustriene, som USA hevder er «forvrengende» og at de opphører med deres angivelige tyveri av teknologi og intellektuell eiendom.

Det hadde vært håp om at møtet mellom Trump og Xi på sidelinja til G20-møtet ville resultere i det minste med en våpenhvile i handelskrigen. Etter at Trump holdt ut utsikter for en avtale hadde markedene i Asia en av sine største økninger den siste perioden på fredag.

Men forventningene ble raskt snudd da Det hvite hus’ økonomiske rådgiver Larry Kudlow sa at Kina og USA ikke var på nippen av et gjennombrudd for en handelsavtale.