President Trump eskalerte sin ordkrig med de amerikanske domstolene onsdag i en ekstraordinær utveksling av uttalelser med John Roberts, Høyesteretts øverste dommer [Chief Justice]. Det offentlige sammenstøtet med den høyeste offisielle representanten for rettsinstansen som i henhold til forfatningen [US Constitution] er en uavhengig gren av myndighetene, understreker Trump-administrasjonens stadig mer diktatoriske og fascistiske karakter.

Den siste konflikten begynte mandag kveld da dommer Jon S. Tigar, en føderal dommer for Northern District of California, basert i San Francisco, hevdet at Department of Homeland Security (DHS) handlet ulovlig da de innførte den nye politiske retningslinjen som nekter å akseptere asylsøknader fra innvandrere som har krysset grensa mellom USA og Mexico ulovlig.

Dommer Tigar fattet en rettsbeslutning sent mandag om at føderal lov klart fastslår at innvandrere kan søke asyl hvor som helst på amerikansk jord, uansett hvordan de kommer inn i landet, og ikke er begrenset til å søke ved grenseoverganger utpekt av Department of Homeland Security. De DHS-utpekte inngangspunktene er overfylte og ofte utilgjengelige. «Uansett omfanget av presidentens autoritet kan han ikke omskrive immigrasjonsloven for å pålegge en betingelse som Kongressen uttrykkelig har forbudt,» skrev dommeren i en 37-siders beslutningsbegrunnelse.

Den midlertidige begrensningskjennelsen fra Judge Tigar, en dommer som ble innstilt av Obama, forblir i kraft til den 19. desember, da retten skal høre argumenter for å gjøre kjennelsen permanent. I henhold til kjennelsen kan innvandrere søke om asyl som de har gjort i flere tiår, uansett hvor eller hvordan de kommer inn i landet. Fire innvandrerrettighetsgrupper førte søksmålet mot den nye asylpolitiske retningslinjen så snart den ble bekjentgjort kort før valgdagen. American Civil Liberties Union (ACLU) argumenterte saken for retten.

Trump fikk et raserianfall over beslutningen, som slo ut på tirsdag. «Dette var en Obama-dommer. Og jeg skal si dere noe, det kommer ikke til å skje sånn som dette lenger,» tvitret presidenten. «Alle som ønsker å saksøke USA, de fører sine saker – nesten alle – de fører sakene for 9th Circuit. Og det betyr et automatisk tap uansett hva du gjør, uansett hvor bra din sak er.» Han konkluderte: «Vi skal vinne denne saken i USAs Høyesterett.»

Det føderale juridiske rettsområdet 9th Circuit Court of Appeals dekker det meste av det vestlige USA. Det er helt naturlig at mange immigrasjonssaker blir ført for de lavere domstolene i denne regionen, som har det største antallet innvandrere av alle regioner av USA, og som omfatter to av de statene som grenser til Mexico – California og Arizona.

Trump fulgte opp med en ytterligere fordømmelse av 9th Circuit, en av de mer liberale appell-domstolene. «Hver sak for 9th Circuit blir vi slått, og så må vi til slutt gå til Høyesterett som med reiseforbudet, og vi vant.»

Disse uttalelsene fremprovoserte en hittil usett offentlig konflikt med Chief Justice John Roberts, som strakk seg så langt som til å svare på forespørselen fra Associated Press om hans reaksjon på kritikken av Judge Tigar som en «Obama-dommer».

«Vi har ikke Obama-dommere eller Trump-dommere, Bush-dommere eller Clinton-dommere,» sa Roberts i en uttalelse fra domstolens informasjonskontor for offentligheten. «Det vi har er en ekstraordinær gruppe dedikerte dommere som gjør sitt beste for å utøve lik rett for de som blir fremstilt for dem. Dette uavhengige rettsprinsippet er noe vi alle burde være takknemlige for.»

Trump reagerte umiddelbart via Twitter og skrev: «Beklager Chief Justice John Roberts, men du har faktisk ‘Obama-dommere’,» og de har et helt annet synspunkt enn de som er ansvarlige for vårt lands sikkerhet. Det ville vært flott om 9th Circuit faktisk var en ‘uavhengig domstol’ ... »

Han fortsatte sitt angrep på 9th Circuit ved å si at «et stort antall» av dens rettsbeslutninger om grense- og sikkerhetsanliggender blir omgjort. «Vi trenger beskyttelse og sikkerhet – disse avgjørelsene gjør landet vårt utrykt! Veldig farlig og uklokt!»

Roberts kom ikke med noe videre uttalelse, men den offentlige utvekslingen har ingen presedens i amerikansk politikk. Det etterfølger en rekke rettslige avgjørelser som omgjør tiltak iverksatt av Det hvite hus eller andre av den utøvende myndighetens forvaltningsorganer. Disse inkluderer:

· Rettsbeslutningen den 16. november truffet av US District Judge Timothy Kelly, en Trump-oppnevnt, som omgjorde Det hvite hus’ avgjørelse om å tilbakekalle presselegitimasjonen fra CNN-reporteren Jim Acosta etter at han stilte et spørsmål på en president-pressekonferanse som var kritisk mot Trumps angrep på innvandrere.

· Rettsbeslutningen truffet av dommeren Brian Morris i Montana, for en annen føderal distriktsdomstol, som overstyrte Trump-administrasjonens beslutning om å gi grønt lys for Keystone-XL-oljerørledningen fra Canada til den amerikanske kysten av Den meksikanske gulfen, med den begrunnelse at administrasjonen hadde overtrådt det juridiske kravet om å presentere en «begrunnet» forklaring for sine handlinger.

· Rettsbeslutningen på tirsdag truffet av den føderale distriktsdomstoldommeren Mark Goldsmith i Detroit, om at den føderale regjeringen senest 20. desember må løslate 110 irakiske innvandrere som p.t. holdes i forvaring, slik at de kan bli gjenforenet med sine familier før juleferien. De fleste av irakerne er kristne som frykter undertrykking eller angrep av grupper som ISIS. Dommeren refererte «påviselig falske uttalelser til retten utformet for å forsinke saken».

Onsdag bevitnet nok en demonstrasjon av Trumps forsøk på å underordne den juridiske prosessen til forordninger fra Det hvite hus. New York Times publiserte en førstesiderapport som detaljerte Trumps krav i vår om at Justisdepartementet og FBI måtte fremme kriminelle anklager mot to av hans politiske motstandere – tidligere utenriksminister Hillary Clinton, demokratenes kandidat som han beseiret i 2016-presidentvalget; og tidligere FBI-direktør James Comey, som Trump sparket, og som med det utløste oppnevnelsen av spesialanklager Robert Muellers granskning av påstanden om at Trump-kampanjen samarbeidet med Russland under opptakten til presidentvalget.

Ifølge Times-beretningen, som i det alt vesentlige har fått stå uten innvendinger hverken fra Det hvite hus eller fra Trumps medieforsvarere som Fox News, ba Trump hvite-hus-rådgiveren Don McGahn om å beordre justisdepartementet til å påtale Comey for å ha lekket klassifisert informasjon til Times, selv om informasjonen han lekket til avisa ikke var klassifisert. Trump ønsket Clinton tiltalt på anklager om at hun som utenriksminister hadde støttet salget av et amerikansk uranfirma til den russiske regjeringen for motytelsen av selskapets store bidrag til Clinton-stiftelsen. Salget ble godkjent av et panel sammensatt av flere agenturer, og inkluderte også en representant for utenriksdepartementet, men Clinton hadde ikke kontroll over panelet.

Det rapporteres at McGahn fortalte Trump at han ikke hadde noen myndighet over justisdepartementet, og at bare å be om en etterforskning, for ikke å snakke om å kreve en påtale, ville føre til påstander om maktmisbruk. McGahns kontor utarbeidet et memorandum som advarte om at Trumps forsøk på å iverksett justisdepartementets etterforskninger av hans politiske motstandere «kunne stille ham overfor en rekke konsekvenser, også mulig impeachment», ifølge Times-beretningen.

Denne rapporten understreker det faktum at de uopphørlige ropene «sperr henne inne» [‘Lock her up!’] som ledsager Trump-kampanjesamlingene, ikke bare er et retorisk virkemiddel for å piske opp stemningen blant hans ultra-høyreorienterte tilhengere til frenetiske nivå. Trumps perspektiv er at motstand mot hans politikk burde være ulovlig, selv når den kommer fra støttepilarer for det kapitalistiske politiske etablissementet, som den tidligere utenriksministeren og den tidligere FBI-direktøren.