Verdens handelsorganisasjon (WTO) har meldt en advarsel om veksten av proteksjonisme, under oppløpet til G20-toppmøtet i Buenos Aires på slutten av uka.

Ifølge WTO ble varehandel til en verdi av ytterligere $ 481 milliarder truffet av nye restriktive tiltak innført av organisasjonens medlemsland fra midten av mai til midten av oktober. Dette er et tall seks ganger større enn i forrige rapporteringsperiode, og det største siden WTO begynte å samle slike data i 2012.

WTO meldte at 40 nye handelsrestriksjoner ble anvendt for økonomiene bare innen G20-gruppa i løpet av fem-måneders-perioden, som inkluderte tarifføkninger, importforbud og eksportavgifter.

I sine kommentarer til rapporten sa WTOs generaldirektør Roberto Azevedo at funnene «bør være til stor bekymring for G20-regjeringer og hele det internasjonale samfunn». Han la til: «Ytterligere eskalering er en reell trussel. Hvis vi opprettholder dagens kurs vil de økonomiske risikoene øke, med potensiell påvirkning på vekst, arbeidsplasser og forbrukerpriser rundt om i verden.»

Azevedo sa at WTO gjør alt organisasjonen kan for å «de-eskalere» situasjonen, men «å finne løsninger vil kreve politisk vilje og det vil kreve lederskap fra G20.»

Mens WTO ikke pekte ut noen spesiell som skyldig for økningen av proteksjonistiske tiltak er hovedfaktoren de aggressive handelspolitiske tiltakene USA har innført. Tre fjerdedeler av de siste restriksjonene er tarifføkninger, mange som gjengjeld mot tarifføkningene på stål og aluminium som Trump-administrasjonen innførte i mars.

I tillegg til truslene om ytterligere tiltak mot Kina, inkludert hevingen av 10-prosent-tariffen på kinesiske varer til en verdi av $ 200 milliarder opp til 25-prosent-tariff på begynnelsen av neste år, vurderer USA å pålegge en 25-prosent-tariff på bilimport begrunnet med «nasjonal sikkerhet» – det samme påskuddet som for stål- og aluminiumtariffene.

På nåværende tidspunkt er disse tiltakene på vent mens Washington søker samarbeid fra Europa og Japan for sitt antiKina-trykk, samtidig som det er klart begge parter ville bli negativt påvirket av slike tiltak. Men tarifføkningene forblir en vedvarende trussel.

Heller enn konkrete handlinger mot veksten av proteksjonisme vil G20-møtet sannsynligvis føre til en ytterligere eskalering av spenningene, der USA stepper opp sine krav om tiltak mot Kina, blant annet gjennom WTO.

Den overordnede utviklingstrenden er indikert av utkastet til kommuniké som er utarbeidet for toppmøtet. Da G20 ble verdens førende økonomiske forum i 2009 etter den globale finanskrisen satte organisasjonen kampen mot proteksjonisme i sentrum for sine uttalelser. Politiske ledere insisterte på at de ikke ville slå inn på samme veien med handelskrig som på 1930-tallet.

Men i den siste kommunikéet, som nå er til forhandling, er det ingen eksplisitt referanse til bekjempelse av proteksjonisme. I stedet refererer dokumentet til betydningen av det multilaterale handelssystemet og behovet for å holde markedene åpne og sikre likeverdige handelsvilkår.

Den spesifikke henvisning til proteksjonisme kan bli droppet i håp om å avverge den type konflikt som brøt ut på G7-møtet i Canada i juni, der president Donald Trump buttet med de andre deltakerne.

Uansett hva den endelige formuleringen blir vil hovedanliggendet på toppmøtet være den planlagte utvekslingen om handelsspørsmål mellom Trump og den kinesiske presidenten Xi Jinping, i et møte utenfor hovedforhandlingene.

Da dette møtet først ble annonsert var det forventet å føre til en avtrapping av spenningene. Disse forhåpningene har siden raskt avtatt. Forrige helg lanserte USAs visepresident Mike Pence et verbalt kraftig angrep mot Kina på toppmøtet i Asia Pacific Economic Cooperation (APEC) i Papua Ny-Guinea. For første gang i sin 29-årige historie kom APEC-lederne ikke til enighet om et sluttkommuniké.

I løpet av den siste uka har spenningene mellom USA og Kina økt på en rekke fronter.

Wall Street Journal rapporterte at den amerikanske administrasjonen nå tar kontakt med utenlandske allierte for å overtale leverandører av trådløs telefoni og internettforbindelser i deres land til ikke å kjøpe utstyr fra den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei, med den begrunnelse at utstyret kan anvendes til å sette cybersikkerheten i fare.

Huawei responderte med å si at foretaket ikke er underlagt den kinesiske regjeringen, og selv om vestlige produsenter som Finlands Nokia eller Sveriges Ericsson var foretrukket, har alle produsentene de samme forsyningskjedene.

Et av problemene USA konfronterer i sine forsøke på å begrense Huawei er at i nøkkelområdet 5G mobiltelefonteknologi vurderes selskapets utstyr å være av bedre kvalitet, og det er tilgjengelig til en lavere pris enn alternativene.

En annen konflikt som kan dukke opp på G20-møtet, som det også gjorde ved APEC, er USAs krav om at WTO treffer tiltak mot Kina over påstått teknologityveri og «markedsforvrengende» subsidier til viktige statseide foretak (SOE - State Owned Enterprises). Et av punktene på agendaen for G20-toppmøtet er reformering av WTO.

På en pressekonferanse på fredag la Kinas viseminister for handel Wang Shouwen frem Kinas posisjon på WTO-reformering. Han kritiserte «overdrevne» landbrukssubsidier anvendt av de utviklede land og sa at reformer bør korrigere diskriminering mot kinesiske investeringer.

Der han forsvarte Kinas egen politikk sa han at den var i opposisjon til grunnløs kritikk av «normale SOE- og industrisubsidier» og «normal deling av teknologiske innovasjoner».

I et annet angrep på Kina har en av Trumps økonomiske topprådgivere antydet at Washington mener det er grunnlag for å ekskludere Kina fra WTO. Kevin Hassett, formann for presidentens råd av økonomiske rådgivere [Council of Economic Advicers], uttalte til BBC at Kina hadde «oppført seg dårlig» [misbehaved] som WTO-medlem og at den globale handelsorganisasjonen [WTO] hadde skuffet USA.

«Vi så aldri for oss at et land ville bli med i WTO og så oppføre seg slik Kina har gjort. Det er nytt for WTO å ha et medlem som i så stor grad oppfører seg så slett,» sa Hassett. I intervjuet reiste han spørsmålet om hvorvidt Kina-saken kunne løses gjennom bilateral forhandling, WTO-reformer eller om «vi kanskje bør forfølge en kurs for å kaste Kina ut av WTO?»

Hassetts uttalelse var et ekko av synspunktet uttrykt av den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer fra tidligere i år, om at det var en feil av USA å ha akseptert Kinas inntreden i WTO i 2001. Clinton-administrasjonens vurdering, som bidro til å berede grunnen for Kinas tiltredelse, og for at George W. Bush-administrasjonen underskrev den, var at Kina ville forbli i en underordnet stilling som en leverandør av billige forbruksvarer.

Men trekkene initiert av Xi Jinping-regimet for at Kina skal flytte seg opp i verdikjeden og investere tungt i høyteknologisk industriell utvikling under sitt «Made in China 2025»-program, har fremprovosert en intens motstand. Det amerikanske politiske og militære etablissementet ser en slik utvikling som en trussel mot det amerikanske økonomiske og i siste instans militære hegemoni, og er fast bestemt på å motvirke den muligheten med alle midler som anses nødvendige.