Socialist Equality Party (USA) fordømmer den amerikanske regjeringens militæroperasjon ved USA-Mexico grensa på søndag som en uhyrlig forbrytelse mot menneskeheten. Sannsynligheten for et nytt regjeringsovergrep er høy. Under påskudd av å stoppe en «innvandrerinvasjon» forbereder Trump-administrasjonen en massakre.

Alle arbeidere, uavhengig av immigrasjonsstatus, må se tåregassingen av immigranter for hva det faktisk er: et angrep mot hele den internasjonale arbeiderklassen. Enhver arbeider som lurer på hvordan den amerikanske regjeringen ville reagere på deres krav på et bedre liv, vil finne svaret i soldatene som retter angrepsrifler mot mødre og barn som tigger regjeringen om asyl.

Målet for angrepet var en arbeiderklassedemonstrasjon. Regjeringen lanserte søndagens angrep etter at hundrevis av innvandrerarbeidere, som viftet med flagg fra Mexico, Honduras, Guatemala og USA, nærmet seg grenseovergangen San Ysidro, mens de ropte sitt slagord, «Vi er ikke kriminelle, vi er internasjonale arbeidere!»

Demonstrasjonen besto av arbeidere fra forskjellige land og forskjellige yrker – landbruksarbeidere, lastebilsjåfører, lagerarbeidere, produksjonsarbeidere – for fattige til å ha råd til et visum og en flyreise til USA, og for redde til å forbli i sine hjemland, eller reise alene nordover.

Det meksikanske magasinet Proceso snakket med mange av arbeiderne som var involvert i søndagens karavanedemonstrasjon: «Antonia, ei 56 år gammel kvinne, sa at hun dro med sin familie for å unnslippe gjengene som voldtok hennes ungdomsdatter. Kenneth, 20 år, ble skutt av politiet under en protest på skolen hans da de krevde grunnleggende skoleutstyr; titalls kvinner flyktet fra sine voldelige ektemenn, og hundrevis var på søk etter jobb.»

Guatemala, Honduras, Nicaragua og El Salvador – landene som flertallet av de nesten 8.000 immigrantene allerede i Tijuana og nærliggende Mexicali stammer fra – er i sosialt sammenbrudd. Mange karavanedeltakere gjennomlevde borgerkrigene oppildnet av amerikansk imperialisme fra 1970-tallet og ut gjennom 1990-tallet, eller de overlevde de CIA-støttede diktatorene og deres dødsskvadroner som massakrerte hundretusenvis i undertrykkingen av opposisjon mot regionens utnyttelse av amerikanske foretak.

Etter å ha reist opp mot to tusen kilometer, sovet i parker og levd av donasjoner fra overveldende sympatisk innstilte meksikanske arbeidere og småbønder, har migrantene nylig vært innkvartert i et utendørs sportkompleks der forholdene tilsvarer den beryktede Superdome som huset ofre for orkanen Katrina i 2005.

Medisiner og matvareforsyninger renner ut og Tijuanas høyreorienterte borgmester fordømmer innvandrerne og oppmuntrer meksikanske sinarquista-elementer (fascister) som truer med vold mot de «uvelkomne utlendingene». Den innkommende regjeringen til den nyvalgte presidenten Andres Manuel Lopez Obrador har lovet å hjelpe Trump med håndheving av hans innvandringspolitikk.

Mens immigrantene venter i usle og usikre forhold har den amerikanske regjeringen nektet å akseptere asylsøknader, og behandler kun et lite antall forespørsler hver dag i en bevisst manøver for å fremprovosere et utbrudd.

Trumps koalisjon av allierte i militæret og agenturene for immigrasjonshåndheving reagerte med sadistisk opprømthet på søndagens angrep. Brian Hastings, ledende feltkoordinator for US Border Patrol, fortalte til Hill at immigrantarbeidere var «så villige til å bruke voldelige metoder og påtrykk» at regjeringen måtte «påføre disse personene noen konsekvenser».

Ronald Colburn, presidenten for Border Patrol Foundation, hånte immigrantene som var ofre for politiets peppersprayangrep med tynt tilslørt rasisme, der han sa: «Du kunne faktisk smøre den på nachos’n og spise den.»

CNNs Chris Cuomo, som uoffisielt uttaler seg på vegne av demokratenes etablissement, fordømte kritikken av tilslaget ved grensa, der han tvitret: «Poenget er ikke, uten grunn å demonisere menn og kvinner i tjeneste.»

US Northern Command kom med en uttalelse etter søndagens angrep, der militæret bekreftet sin støtte til operasjonen. Forsvarsdepartementet var tilstede søndag «med militær støtte til depatementet for hjemlandssikkerhet (DHS) og grensevernet, for å sikre USAs sørlige grense», stod det i notatet.

Trump reagerte med en eskalerende tweet i går:

«Mexico burde flytte de flaggviftende Migrantene, der mange er steinkalde forbrytere, tilbake til sine land. Gjør det med fly, gjør det med buss, gjør det uansett hvordan du vil, men de kommer IKKE inn i USA. Vi vil stenge grensa permanent om det er nødvendig. Kongress, finansier MUREN!»

Antiimmigrantsjåvinisme er den overordnede politiske mekanismen Trump anvender i sitt forsøk på å bygge en personalistisk, ytrehøyrebevegelse – basert delvis innen staten og delvis utenfor den – bortenfor rammene av topartisystemet. De gjensidig forbundne ondskapene av politisk reaksjon, fremmedhat og nasjonalisme, tjener som den ideologiske brua som knytter Trumps reaksjonære supportere til regjeringens styrker for innenlandsundertrykking.

Til tross for utbredt folkelig avsky over Trumps angrep mot immigranter og hans forflytning i retning autoritært styre, har Det demokratiske partiet svart på søndagens angrep med å gjenta deres vilje til samarbeid med Trumps tilslag mot immigrantene, og styrkingen av statens repressive apparat.

Senator Bernie Sanders nektet å fordømme bruken av tåregass da han ble spurt av CBS på mandag, men han oppfordret regjeringen til for fremtiden å «holde styrkenivået som anvendes så lavt som mulig», før han avledet fra temaet ved å si at «det er andre problemer også», foruten innvandring. Amy Klobuchar sa på søndag at demokratene har «forsøkt å forhandle [med Trump om immigration], men han vil ikke ta ja som et svar».

Over hele verden orienterer liberale, sentristiske og sosialdemokratiske partier seg mot partiene og tradisjonene til det ekstreme høyre. I Frankrike har president Emanuel Macron hyllet Vichy-lederen og den nazistiske kollaboratøren feltmarkskalk Philippe Pétain. Den tyske storkoalisjonsregjeringen dyrker de tetteste bånd med det fascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) og eleverer det til status som hovedopposisjonsparti, mens partiet utvikler nettverk av nynazistiske drapsskvadroner innen militæret og politiet.

Dette stammer fra styringsklassens lammende frykt for veksten av sosial opposisjon nedenfra. Hva det styrende etablissementet frykter fremfor alt er ethver avbrudd av den konstante strømmen av foretaksprofitter, utbyttebetalinger og aksjegjenkjøp, som har blåst opp bankkontoene til de rikeste 10 prosentene over tiåret siden starten av Den store resesjonen, mens alle arbeidere av alle nasjonaliteter møter økte vanskeligheter.

Mens streiker og protester tiltar over hele verden dreier styringsklassen, som på 1930-tallet, stadig mer åpent mot ekstreme høyrekrefter som utøvere for å kvele klassekampen.

Søndagens angrep viser at hvis arbeiderklassen ikke griper inn, vil de verste grusomhetene fra 1930-og 1940-tallet gjenta seg. Men nettopp fenomenet masseinnvandring indikerer at den internasjonale arbeiderklassen kjemper organisk for å bryte ut av det kapitalistiske nasjon-stat-systemets kvelertak.

Socialist Equality Party (USA) appellerer til amerikanske arbeidere med statsborgerskap: forsvar deres innvandrerbrødre og -søstre mot statsvold! Ikke svelg den nasjonalistiske giften – migrantkaravanens slagord, «vi er internasjonale arbeidere» er også deres slagord!

Hvis arbeidere er splittet kan verdens mest mektige foretak og regjeringer knuse arbeiderklassen, seksjon etter seksjon. Forent på tvers av nasjonale grenser på et sosialistisk program, er den internasjonale arbeiderklassen historiens mektigste samfunnskraft.