Avisa Guardian i front for nye anklager mot Assange og WikiLeaks

Av James Cogan
28 November 2018

Guardian har steppet opp sin foraktelige rolle som en av de viktigste mediekanalene for forfølgelsen av Julian Assange og har publisert grunnløse og sensasjonelle påstander om at WikiLeaks-utgiveren møtte den amerikansk politiske lobbyisten Paul Manafort.

En av de to forfatterne av Guardian-artikkelen er, som det kunne forventes, Luke Harding. Harding har skrevet en strøm av materiale som har til hensikt å undergrave støtten for Assange og WikiLeaks, og har forsøkt å rettferdiggjøre den amerikanske regjeringens innsats for å få ham påtalt for spionasje eller konspirasjon. Helt berettiget omtalte Assange ei bok full av feil, skrevet av Harding i 2014 om varsleren Edward Snowden og WikiLeaks, som et «makkverk i ordets rette forstand».

Påstanden om at Assange møtte Manafort er nok et desperat forsøk på å vikle WikiLeaks inn i den uhyrlige påstanden fra Det demokratiske partiet, de amerikanske etterretningstjenestene og mye av media, om at den russiske regjeringen «blandet seg inn» i USAs presidentvalg i 2016 for å promotere en seier for Donald Trump.

Helt fra begynnelsen av var Manafort en av de vesentlige personene av interesse for granskningen ledet av spesialråd Robert Mueller. Mellom juni og august 2016 var Manafort leder av Trumps valgkampanje. I oktober 2017 ble han dømt for å ha konspirert for hvitvasking av millioner av dollar han angivelig ble betalt for sin lobbyvirksomhet, frem til 2014, på vegne av den russiskstøttede ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, som ble veltet i et USA-støttet politisk kupp samme år. Det er imidlertid ikke blitt fremmet noen anklager mot Manafort i forbindelse med 2016-valget i USA.

Guardian-artikkelen kommer med ville påstander om at det fant sted møter mellom Manafort og Assange i den ekvadorianske ambassaden i London i 2013, 2015 og tidlig 2016, der WikiLeaks-redaktøren har vært innesperret siden han søkte politisk asyl der den 19. juni 2012. Artikkelen insinuerer at det siste møtet hadde en eller annen relasjon til WikiLeaks’ publisering av e-poster lekket fra Det demokratiske partiet. Avisa hevder rett ut at det var «Vladimir Putins spioner» som sendte e-postene til WikiLeaks i juli 2016.

Guardian utelater det faktum at det eneste beviset på en slik filoverføring er en påstand fra en uberegnelig og tvilsom datasnok som kaller seg Guccifer 2.0, som amerikanske agenturer og Mueller-granskningen senere har erklært å være en front for russisk etterretning.

Den gangen hadde Assange allerede offentlig bekjentgjort at WikiLeaks i juni hadde informasjon om Den demokratiske partiets valgkampanje. WikiLeaks begynte å publisere e-postene den 22. juli 2016. Assange har benektet at WikiLeaks mottok e-postene fra russiske kilder. Craig Murray, en tidligere varsler i Storbritannia og en forsvarer av WikiLeaks, har uttalt at han ble fortalt at e-postene ble gitt til medieorganisasjonen av mistilfredse medarbeidere i Det demokratiske partiet.

Uansett kilden til e-postene var det helt riktig av WikiLeaks å publisere dem. De avslørte Den demokratiske nasjonalkomitéens (DNC) fordekte tiltak for å sikre at Hillary Clinton vant partiets nominasjon til presidentvalget, ved å undergrave kampanjen til Bernie Sanders. Andre e-poster fra Clinton-kampanjen som senere ble publisert av WikiLeaks, dokumenterte Clintons simple forbindelser med Wall-Street-banker og Gulf-stat-oligarker, og hennes ønske om å føre krig mot Libya fordi hun mente det ville hjelpe henne å bli valgt til president.

Eksponeringen av Clinton-kampanjen understreket det faktum at det såkalte «valget» mellom den fascistiske milliardæren og eiendomsspekulanten Trump og den høyreorienterte, militaristiske, antiarbeiderklasse, og forhenværende senator og utenriksministeren, var som Assange selv beskrev det som å måtte velge mellom «gonoré eller syfilis».

Som den prisbelønte journalisten Chris Hedges skrev denne måneden: «Skulle denne informasjonen ha vært forbeholdt det amerikanske offentligheten? Du kan argumentere med et ja, men da kan du ikke kalle deg en journalist.»

Mueller anvendte måneder med etterforskning av påstandene om at det var den-éngang Trump-tilknyttede Roger Stone, som hadde tjent som mellommann for Trump-kampanjen, Russland og WikiLeaks. Muellers etterforskning resulterte i ingenting, så fokus for oppmerksomheten ble flyttet tilbake til Manafort via Guardian.

I sin hast for å bidra til vendettaen mot WikiLeaks har Guardian gått i trykken under forhold der avisa ikke har noe bevis for at noen møter mellom Manafort og Assange noensinne fant sted.

Manafort utstedte umiddelbart en avvisning av påstandene. Han erklærte: «Jeg har aldri møtt Julian Assange, eller noen som er tilknyttet ham. Jeg har aldri blitt kontaktet av noen som er koblet til Wikileaks, hverken direkte eller indirekte. Jeg har aldri strukket meg ut til Assange eller til Wikileaks, på noen måte. Vi vurderer alle rettslige muligheter mot Guardian, som gikk videre med denne historien selv etter at de var underrettet av mine representanter om at den var ubegrunnet.»

Jennifer Robinson, en av advokatene som representerer Julian Assange, fortalte CNN at «ingen slike møter fant sted». WikiLeaks har lansert en GoFundMe-appell for å samle inn penger for å «saksøke Guardian for å ha funnet opp en historie om at Julian Assange hadde hemmelige møter med Paul Manafort.» Organisasjonen tvitret at den var «villig til å vedde med Guardian, én million dollar og redaktørens hode, på at Manafort aldri har møtt Assange.»

Assange er ikke i stand til å komme med sine egne uttalelser da den ekvadorianske regjeringen til president Lenín Moreno stengte alle hans muligheter til å kommunisere med omverden den 28. mars i år, under påtrykk fra Trump-administrasjonen. Ecuador samarbeider aktivt med Washington for å presse Assange til å forlate ambassaden i London, og forbereder seg på å oppheve hans asylbeskyttelse og på å kaste ham ut om han ikke forlater frivillig.

Så snart Assange blir tvunget ut av ambassaden vil han bli pågrepet av det britiske politiet og fengslet. Et amerikansk rettsdokument som kom for dagen denne måneden har bekreftet det Assange og hans forsvarere alltid hadde mistanke om: Det amerikanske justisdepartementet har arkivert og forseglet kriminalanklager mot Assange over WikiLeaks’ publisering av lekket informasjon, som avslører amerikanske imperialistiske krigsforbrytelser, antidemokratiske diplomatiske konspirasjoner og spionasjeoperasjonene til CIA.

Den aktive kollaboreringen til publikasjoner som Guardian med USAs forsøk på å rettsforfølge Assange og skremme alle varslere og kritiske journalister, understreker oppgivelsen av ethvert forsvar for demokratiske rettigheter innen de privilegerte øvremiddelklassesjiktene som en gang fremsto som liberalere, eller til og med som «venstreorienterte».

Guardian tør likevel å fremme en appell om donasjoner på slutten av alle sine artikler og erklærer at avisa har som formål «å gi en stemme til de mindre hørte, utfordre de mektige og stille dem til ansvar».

Bekjentgjøringen av USAs anklager mot Assange og den fornyede strømmen av medieangrep kan bare tolkes som del av en samordnet innsats for å undergrave den brede støtten til Assange og forberede den offentlige opinion på hans internering og utlevering til USA, for å konfrontere en skuerettssak.

Det er presserende viktig at arbeidsklassen og ungdommen internasjonalt blir gjort oppmerksom på denne agendaen, og at kampanjen for å forsvare Assange intensiveres.

Forfatteren anbefaler også:

SEP-møte og livestream den 16. desember: Hva neste i kampen for å få Julian Assange løslatt?