På Washingtons befaling

Canada arresterer kinesisk toppdirektør for «sanksjonssvindel»

Av Keith Jones og Roger Jordan
7 December 2018

På Washingtons befaling har de kanadiske myndighetene arrestert en toppdirektør ved Huawei Technologies, den kinesiske telekommgiganten, for angivelig å ha brutt amerikanske økonomiske sanksjoner mot Iran.

Pågripelsen og den forestående utleveringen av Meng Wanzhou til USA er en diplomatisk og geopolitisk provokasjon. Aksjemarkedene i Asia og rundt om i verden falt kraftig på torsdag, på grunn av forventninger om at USAs tiltak for å pågripe og rettsforfølge Meng vil grumse til USA-Kina-relasjonene, og dermed torpedere 90-dagers-«våpenhvilen» i tariffkrigen som USAs president Trump og den kinesisk presidenten Xi ble enige om på sidelinja av G20-toppmøtet sist helg.

Meng er ikke bare finansdirektør og en av fire vise-styrelederne for Kinas største privateide foretak og verdens nest største produsent av mobiltelefoner. Hun er datter av Huaweis grunnlegger og nåværende sjef, Ren Zhengfei.

Det blir rapporter at Meng ble arrestert i Vancouver sist lørdag, der hun skulle bytte fly. Hennes pågripelse ble imidlertid offentliggjort først på onsdag kveld. Hun blir fremstilt for det de kanadiske myndighetene har beskrevet som en kausjonshøring i dag, fredag den 7. desember.

At Mengs arrestasjon var en beregnet provokasjon understrekes av timingen. Den amerikanske sikkerhetsrådgiveren John Bolton har uttalt at han var klar over at Meng var i ferd med å bli pågrepet da han kom for å ta del i Trumps middagsmøte med Xi og andre kinesiske toppembetsmenn sist lørdag kveld. Men amerikanerne ytret ikke et ord om knallbomba de de var i ferd med å utløse, med Canadas hjelp.

Som Li Daokui, en prominent akademiker ved Tsinghua Universitetet, formulerte det: «Tenk om Facebooks Sheryl Sandberg ble arrestert i Japan eller Korea, på forlangende fra den kinesiske regjeringen. Tenk deg hva den politiske responsen ville vært i USA.»

Amerikanske embetsmenn og republikanske og demokratiske Kongress-ledere har alle hilst Mengs arrest velkommen, hvilket er helt i tråd med amerikansk global strategi – både hva angår å målrette Kinas høyteknologiske sektor, og bruken av amerikanske sanksjoner for å true og mobbe stater, politiske ledere og amerikanske foretak sine rivaler, verden rundt.

«Amerikanerne er takknemlige for at våre kanadiske partnere har arrestert finansdirektøren i et gigantisk kinesisk telekommselskap, for å ha brutt amerikanske sanksjoner mot Iran,» utbrøt Ben Sasse begeistret – republikansk senator og medlem av Senatets Komité for de væpnede styrker.

Kinesiske myndigheter har, som forventet, protestert voldsomt på Mengs arrestasjon.

Geng Shuang, talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet sa: «Å arrestere en person uten å gi noen forklaring, er utvilsomt brudd på hennes menneskerettigheter.» Geng sa at «Kina har gjort klart sin faste holdning til både den kanadiske og den amerikanske siden om dette, og krever at de umiddelbart klargjør årsaken til interneringen, umiddelbart løslater den pågrepne og oppriktig beskytter de juridiske og legitime rettighetene og interessene til den involverte personen.»

Pågripelsen av Meng har store globale geopolitiske implikasjoner.

For det første understreker det Washingtons besluttsomhet om å håndheve sine straffende, ulovlige sanksjoner mot Iran. I løpet av de siste månedene har amerikanske topprepresentanter flere ganger truet med personlig å målrette bedriftsledere og bankfolk, også representanter for SWIFT og andre europeiske foretak, hvis de nekter å tjene som betjenter for Washingtons økonomiske krig mot Iran.

For det andre, og enda viktigere, representerer det en betydelig eskalering av den stadig mer tilspissede økonomiske og militær-strategiske konflikten mellom USA og Kina.

Av både kommersielle og militære grunner er Huawei et vesentlig amerikanske mål i denne konflikten.

Washington har krevd at deres partnere i det NSA-ledede «Five Eyes» globale spioneringsnettverket – Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand – iverksetter tiltak for å begrense Huaweis rolle i sine respektive mobilnettverk, og direkte utelukker foretaket fra utviklingen av 5-G mobilkommunikasjoner.

Dette berettiges av sikkerhetsårsaker, det vil si av påstanden om at kinesiske myndigheter kunne arbeide sammen med Huawei på samme måte som NSA gjør med Microsoft, Apple og andre amerikanske datamaskin- og telekommgiganter, for å skape «bakdører» som letter statsovervåkningen.

Men det er også store kommersielle og militær-sikkerhet motiveringer som ligger tilgrunn for den amerikanske offensiven mot Huawei og Kinas andre store telekommunikasjonsprodusent ZTE. Sistnevnte har vært utsatt for amerikanske finansielle og andre straffetiltak for angivelig å ha krenket amerikanske sanksjoner mot Iran og Nord-Korea.

Washington er fast bestemt på å forhindre Beijing i å realisere sitt mål om å bli ledende innen produksjon av høyteknologiske varer innen 2025, fordi det ville spise inn i markedsandeler og profitten til amerikanske høyteknologiselskap, og true amerikansk militær overlegenhet.

USA, Australia og New Zealand har allerede utestengt Huawei fra sine respektive 5G-nettverk.

På tirsdag annonserte British Telecom at de ville utelukke Huawei fra sine 4G-operasjoner, to dager etter at Alex Younger, sjefen for Storbritannias hemmelige tjeneste MI6, advarte om at London måtte ta stilling til hvor langt det var villig til å gå i forhold til den kinesiske tech-giganten.

Japanske medier rapporterer at Tokyo i dag (7. desember) vil kunngjøre et forbud mot offentlige anskaffelser av Huawei- og ZTE-utstyr.

Canada har kommet under økende press fra Washington for å iverksette tiltak mot Huawei.

«Jeg fortsetter å oppfordre Canada sterkt til å revurdere inkluderingen av Huaweis i ethvert aspekt av sin 5G-utvikling, introdusering og vedlikehold,» sa den republikansk senatoren Marco Rubio, der han ønsket Mengs arrestasjon velkommen.

I oktober sendte Rubio og Mark Warner, demokratisk senator og nestleder i Senatets etterretningsutvalg, et brev til den kanadiske regjeringen der de sa at Canadas tilgang til etterretningsdelingen gjennom «Five Eyes» kunne bli truet, hvis de ikke utelukker Huawei og alle andre av «Kinas statsstyrte teleselskaper» fra utviklingen og idriftsettingen av landets 5G-nettverk.

I en uttalelse som antydet at alle store kinesiske foretak skal betraktes som nasjonale sikkerhetstrusler, erklærte Warner og Rubio: «Det er rikelig med bevis for at ingen større kinesiske foretak er uavhengige av den kinesiske regjeringen og Kommunistpartiet, og Huawei som Kinas regjering og militære skryter av som en ‘nasjonalmester’ er ikke noe unntak.»

Deler av Canadas militær-sikkerhets-apparat, deriblant to tidligere ledere av Den kanadiske sikkerhetsetterretningstjenesten (CSIS) og en tidligere leder av NSAs kanadiske partner, Kommunikasjonssikkerhetsetablissementet, har gjengitt disse anklagene. I mellomtiden har landets mest innflytelsesrike avis, Globe and Mail, publisert en rekke nedrige rapporter, i vesentlig grad basert på insinuasjoner og ubegrunnede påstander, og klaget over økt kinesisk politisk innflytelse i Canada.

Denne kampanjen har vært rettet ikke bare mot å forberede den liberale regjeringen til å iverksette tiltak mot Huawei, men også mot å få satt bremsene på for planer om å gå for en frihandelsavtale med Kina.

I går bekreftet den kanadiske statsministeren Justin Trudeau at han visste på forhånd om Mengs arrestasjon, før han kom med den absurde påstanden at det var et rent administrativ-rettslig anliggende, og at han og hans regjering ikke spilte noen del i en beslutning med så store konsekvenser for kanadisk-kinesiske og globale mellomstatlige relasjoner.

Trudeau og hans liberale partifrender har bøyd seg over baklengs for å imøtekomme Trump-administrasjonen, med sikte på å sikre en revidert nordamerikansk frihandelsavtale som kan bevare stort sett ubehindret tilgang til det amerikanske markedet for kanadiske storvirksomheter, og det militære sikkerhetspartnerskapet mellom Canada og USA som det kanadiske borgerskapet er avhengig av for å hevde sine imperialistiske interesser rundt om i verden.

Som del av den reviderte NAFTA-avtalen (eller USA-Mexico-Canada-avtalen, som Trump ynder å kalle den), etterkom Canada en amerikansk forespørsel om en bestemmelse som forbyr landet å inngå en frihandelsavtale med «ikke-markedsøkonomier» – en klar henvisning til Kina – uten forhåndsgodkjenning fra Washington.

Den kanadiske regjeringens medvirkning til Mengs arrestasjon understreker at med den raske eskaleringen av økonomiske, militære og geopolitiske spenninger mellom Washington og Beijing, stiller Ottawa opp fullt og helt med den amerikanske imperialismen. Faktisk hevder det kanadiske militæret nå at Sør-Kina-havet og Malacca-stredet, sannsynlige viktige slagfelt i ethvert sammenstøt mellom USA og Kina, er av vital strategisk betydning for Canada.

Dette skiftet er først og fremst motivert av forståelsen, som har styrt den kanadiske imperialistiske politikken de siste tre-fjerdedel av et århundre, at de best kan forfølge sine egne globale plyndringsinteresser i allianse med Washington og Wall Street.

Uten en revolusjonær intervensjonen fra den internasjonale arbeiderklassen er logikken for den amerikanske imperialismens stadig mer desperate pådriv for å motvirke Kinas fremvekst – for på den måten å sikre sin globale makt – en katastrofal krig. I en krigersk tale i oktober anklaget USAs visepresident Mike Pence Beijing for å «forfølge en omfattende og samordnet kampanje for å undergrave støtten til presidenten, vår agenda og vår nasjons mest verdsatte idealer». I formuleringer som minnet om de antikommunistiske tiradene fra Den kalde krigen, fordømte han Kina for «militær aggresjon» og skisserte en strategi for diplomatisk, økonomisk og militær konfrontasjon med Kina, og uttalte faretruende: «Vi vil ikke trekke oss. Vi vil ikke la oss skremme.»