Bilproduksjonsarbeidere over hele verden står overfor nedskjæringer av arbeidsplasser og drastiske angrep. Mens General Motors (GM) har annonsert nedleggelsen av fem fabrikkanlegg i USA og Canada, med nesten 15.000 permitteringer av time- og fastlønnede arbeidere, forbereder Ford også vesentlige arbeidplassreduksjoner.
En analytiker fra Wall-Street-banken Morgan Stanley informerte nylig investorer at han forventer at Ford vil kutte minst 25.000 arbeidsplasser verden over, med størstedelen av sitt trimmingsprogram [«fitness programme»] på € 10 milliarder rettet mot Europa. I september indikerte Ford-ledelsen i Dearborn i Michigan og Köln i Tyskland at de ville kutte opptil 24.000 arbeidsplasser ved Fords europeiske fabrikkanlegg.
Med Damokles sverdet som henger over bilarbeidernes hoder har tausheten i Tyskland fra fagforeningen IG Metall (IGM) og deres fabrikkråd vært slående. Hverken i Køln eller i Saarlouis har IGM-representanter advart arbeiderne om den drastiske restrukturering som er i ferd med å ramme dem, for ikke å snakke om å forberede dem på aksjoner og tiltak for å motstå det. Tvert imot så jobber fagforeningene og fabrikkrådene bak lukkede dører sammen med konsernledelsen, med utarbeiding av planer for å gjenopprette lønnsomheten og bevare aksjonærenes avkastning, på arbeidernes bekostning.
Ford har allerede annonsert nedskjæringer i Frankrike og Storbritannia. Den 8. november annonserte Ford UK nedleggingen av hovedkontoret i Brentwood, som har vært sentrum for deres britiske virksomhet gjennom 50 år, med en fjerning av 1.700 arbeidsplasser. Innen utgangen av september 2019 skal alle britiske aktiviteter være konsentrert på Ford Dagenham og Ford Dunton i Basildon.
I Frankrike planlegger Ford å stenge fabrikkanlegget i Blanquefort i nærheten av Bordeaux innen utgangen av neste år, der de stryker ut jobben for rundt 900 arbeidere. Det er voksende motstand mot nedleggingen, med hundrevis av Ford-Blanquefort-arbeidere som deltar i de siste «gul vest»-protestene i sentrum av Bordeaux.
Så langt har lite informasjon blitt offentliggjort om fremtiden for de tyske fabrikkene, men det er tydelige tegn på at arbeidsplassreduksjoner er nært forestående. I Köln produserer 18.500 arbeidere fremdeles Ford Fiesta, og i Saarlouis produserer ca. 6.000 arbeidere den nye Ford Focus. Kontraktene for 300 midlertidige arbeidere er imidlertid terminert i Köln, og ytterligere 60 forventes å miste sine jobber innen årets slutt. Korttidsarbeid er forestående i 2019, og det har allerede vært beordret produksjonsfrie dager flere ganger, spesielt i Saarlouis.
Samtidig investerer Ford € 200 millioner i Craiova i Romania, for å få en annen modell sammenstilt der. Antallet Ford-arbeidere i Romania skal økes med 1.500, til 6.000. Arbeiderne der tilbys slavearbeidsbetingelser og noen avspises med månedslønninger ned til € 300. For et år siden, i desember 2017, forsøkte 4.000 ansatte ved Craiova-fabrikken å forhindre innføringen av en ny, fagforeningsstøttet kollektivavtale ved å ty til spontane arbeidsnedleggelser. Siden da har overtidsbonusene blitt redusert og arbeiderne har blitt tvunget til å akseptere nye «fleksible» skiftmønstre.
De forestående angrepene på Ford-arbeiderne er del av en ny runde restrukturering av den globale bilindustrien som også vil påvirke Opel og Volkswagen i Tyskland. Siden PSA (det franskbaserte konglomeratet som produserer Peugeot- og Citroen-kjøretøy) overtok Opel har kutt og angrep blitt implementert trinnvis også der. Som industrianalytikeren Ferdinand Dudenhöffer har kommentert har Opel-styret og fagforeningene «bevisst ikke bekjentgjort alt på en gang» fordi «man ville vært redd for å utløse en streik, eller en revolusjon.»
I forrige måned la hundrevis av britiske arbeidere spontant ned arbeidet etter å ha blitt informert av Unite-representanter på fabrikken om at 241 jobber skulle kuttes innen utgangen av neste år ved Ellesmere-Port-anlegget nær Liverpool, der modellene Vauxhall og Opel Astra blir produsert.
Volkswagen-arbeidere er heller ikke trygge. VW er i diskusjoner om å produsere flere biler i USA for å unngå toll- og andre importkontroller. VW-konsernet vurderer for tiden et partnerskap med Ford for å utnytte deres amerikanske produksjonsanlegg. De to foretakene forventes å komme med en vesentlig kunngjøring en gang i januar.
Ifølge en CNBC-rapport, med overskriften «Ford og VW vurderer en ekspansiv allianse som sannsynligvis vil gi gjenlyd på tvers av den globale bilindustrien», vurderer foretakene å «dele fabrikkanlegg i USA og andre markeder» og «kombinere markedsføring og distribusjon», der Ford fører an i USA og VW er dominerende i Europa og Kina.
Foretakene kan også samarbeide på andre områder, som i det blomstrende lettlastebil-markedet, som er en av Fords forser. «Kanskje det mest langtrekkene samarbeidet vil se Ford og Volkswagen gå sammen om utviklingen av sjåførløse og elektrifiserte biler,» bemerker rapporten.
En slik sammenkobling, og bølgen av fusjoner og oppkjøp som raskt ville følge, ville true jobbene til hundrtusenvis av arbeidere – både i produksjonen, ingeniører, designere, markedsførere og andre hvitkrave-arbeidere – der de globale bilgigantene ville forsøke å eliminere «overflødige» og gjøre enda mer penger tilgjengelig for velstående aksjonærer.
Utviklingen av ny elektrisk teknologi, dieselutslippskandalen, Brexit, handelskrig og en generell økonomisk krise – alle disse faktorene anvendes av direktører og de offisielle fagforeningsrepresentantene for å berettige stadig råere angrep på bilproduksjonsarbeidere. For å kunne slåss imot, må arbeidere bygge nye kamporganisasjoner, uavhengig av IG Metall, United Auto Workers og andre pro-kapitalistiske og nasjonalistiske fagforeninger, og koble sammen sine kamper over landegrensene.
Innledningen av en ny restrukturering av den globale bilindustrien reiser nødvendigheten av et sosialistisk og internasjonalt alternativ. Bare hvis arbeidere forener seg internasjonalt og slåss for å ta industriene over i egne hender, kan de forsvare sine rettigheter og arbeidsplasser og bruke fremskrittene innen teknologi og global interkonnektivitet til fordel for hele den arbeidende befolkningen.