Tre drept og 12 såret i masseskyting i Strasbourg, før «gul vest»-protest

Av Alex Lantier
13 December 2018

En forferdelig, blodig masseskyting i Strasbourg tirsdagkveld drepte to personer, etterlot en tredje hjernedød og såret 12, derav seks i kritisk tilstand. Reaksjonen på denne hendelsen understreker igjen den helt reaksjonære karakteren av angrepene, ofte relatert til islamistisk terrorisme, som har rammet Frankrike og land over hele Europa siden 2015.

Den franske styringseliten griper allerede til angrepet som anledning til å trampe på demokratiske rettigheter, med krav om at «gul vest»-demonstrantene legger ned sine protester mot Macron.

Det er for tidlig å fastlegge entydig hva som skjedde i Strasbourg på tirsdag kveld. Den mistenkte, identifisert av politiet som Chérif Chekatt, en 29 år gammel mann fra Strasbourg med flere dommer for voldelig kriminalitet, er fortsatt på flukt. Likevel lanserer det politiske etablissementet og mediene en aggressiv kampanje med krav om at «de gule vestene» avslutter sine protester, og fordømmer de som stiller spørsmål om mulig statsinvolvering i angrepene som konspirasjonsteoretikere.

Dette forsøket på å utnytte en blodig massakre og ofrenes resulterende sorg for å få avsluttet protestene mot Macrons bredt upopulære politikk, er antidemokratisk og illegitimt. Om det viser seg at Chekatt faktisk utførte angrepet som en sympatisør med et terroristnettverk som Den islamske staten (IS), ville det også implisere forbindelsene etablert mellom den franske staten og IS i forbindelse med «krigen mot terror».

På tirsdag kveld, kort før klokka 20:00, åpnet en enkeltperson, og som tilsynelatende var alene, ild mot forbipasserende nær et julemarked i sentrum av Strasbourg. Han unnslapp tilstedeværendes forsøk på å pågripe ham, tok en drosjesjåfør som gissel og tvang ham til å kjøre seg til Neudorf-nabolaget. Fanget i en bygning på tirsdag kveld med en stor politiaksjon aktivert var han likevel, bemerkelsesverdig nok, i stand til å unnslippe.

Onsdag morgen bekreftet pressen identiteten til den mistenkte som var identisert allerede tirsdag kveld: Chérif Chekatt, 29 år og dømt 27 ganger i Frankrike, Tyskland og Sveits «for vanlige forbrytelser» ifølge Paris-aktoratets kontor. Han sonet fengselstraffer fra 2013 til 2015 da fransk etterretning identifiserte ham som en mistenkt på grunn av vold og religiøs radikalisering, og åpnet en «S»-fil på ham, som også i Tyskland fra 2015 til 2017. Han ble fulgt «ganske seriøst» siden da, sa Laurent Nuñez, en medarbeider av den franske innenriksministeren Christophe Castaner.

Ikke desto mindre uttalte Nuñez på onsdag morgen til France Inter at «vi må være veldig forsvarlige, det har ikke blitt fastslått at han handlet etter terror-overlegninger.»

Politiet gjennomsøkte Chekatts leilighet tirsdag morgen, mange timer før skytingen, relatert et væpnet ran i august og forsøkt drap. Det rapporteres at de angivelig fant en stun-granat, en 22" lang rifle og kniver. Det var på grunn av funnet av granaten i Chekatts leilighet, og det faktum at skytteren fortalte drosjesjåføren at han hadde en granat hjemme, at politiet beskyldte Chekatt som ansvarlig for angrepet.

På Europe1 uttalte tidligere antiterroristdommer Marc Trévidic at Chérif hadde lagt ut på sin skudd-rangel av desperasjon over politiets kontroll med hans aktivitet. «Det var ikke et organisert angrep, av menn som ønsket noe på et julemarked, da ville de ha gjort det når markedet var åpent,» sa han. «Dette var en som var drevet opp i et hjørne og var desperat, gitt det som skjedde samme morgen, en som visste at han ble jaktet på. Han ble ikke igjen på torget for å dø heller, så her har vi ikke å gjøre med den vanlige terrormistenkte.»

Hittil har ingen terroristorganisasjon tatt på seg ansvar for angrepet.

Den første beretningen som er gitt om dette angrepet reiser de mest seriøse spørsmål om den franske statens involvering. Som alle angrepene gjennomført i Europa siden Kouachi-brødrenes angrep på Charlie Hebdo i januar 2015, ble skytteren angivelig nøye overvåket av staten. Derfor er det uforklarlig at en slik person kunne akkumulere et stort arsenal av skytevåpen og kampkniver for å organisere en slik massakre, utføre den og så rømme fra sikkerhetsstyrkene.

Hvis Chekatt faktisk organiserte dette angrepet på grunn av sin sympati for IS eller andre islamistiske styrker eller nettverk, ville det implisere topprepresentanter i den franske staten. I forkant av Charlie-Hebdo-angrepene, som etterforskningen av byggefirmaet Lafarge avslørte, sluset Frankrike flere millioner euro inn i IS-nettverket, gjennom Lafarge-fabrikker i Syria, som del av franske operasjoner for regimeendring i Syria.

Foreløpig er det imidlertid klart at det franske politiske etablissementet griper til angrepet som anledning til å kreve at «de gule vestene» avslutter sine protester. Damien Abad fra det høyreorienterte partiet Republikanerne (LR) uttalte til radiostasjonen Sud: «Vi trenger et opprop om ro, det må pålegges en våpenhvile fordi vi trenger også å beskytte våre politistyrker, for å trygge sikkerheten ... Det franske folk ville ikke forstå det hvis våre politistyrker ikke var fullt mobilisert i kampen mot terrorisme.»

Nyfascistiske talsmann Sébastien Chenu advarte om at det ville bli «vanskelig» om det var «franskmenn i gatene og på torgene». Han la til: «Hvis vi går inn i en nødsituasjon, det er veldig spent, med en terroristjakt etter personer, jeg mener at det ikke ville være bra å blande sammen ting ... nå som terroristtrusselen blir ekstremt åpen og truende.»

Det har vært krav om gjeninnføring av unntakstilstand helt siden begynnelsen av «gul vest»-protestene mot Macron, og Castaner har indikert at regjeringen er beredt på å gjeninnføre unntakstilstanden som regjeringen påla mellom 2015 og 2017, om nødvendig. Det ville gjøre det mulig for regjeringen på nytt å suspendere grunnleggende demokratiske rettigheter på ubestemt tid, og innvilge seg brede mandater for å forby og slå ned på sosial protest.

Samtidig har det franske politiske etablissementet sluppet løs en strøm av fordømmelser av «gul vest»-demonstrantene for å komme med «konspirasjonsteorier» om angrepet. Formålet med slike angrep er ikke vanskelig å forstå. Det er et forsøk på å underminere den overveldende populære støtten som protestene har, for å bane vei for enda mer brutal undertrykking av demonstrasjonene mot Macron.

Online-målinger viser at 55 prosent av «gul vest»-protesterende på noen Facebook-grupper mener at Strasbourg-angrepet var bevisst organisert mot dem av staten. En skrev: «Tror du ikke at gårsdagens angrep i Strasbourg var en provokasjon? I det minste vil Macron ha en god unnskyldning for å forby oss fra å protestere, jeg skjønner ikke, fyren dro til et julemarked og drepte flere mennesker, men ikke en eneste politimann? Det er et coup d'état [kupp].» Slike kommentarer blir utsatt for uendelig hetsing i mediene.

Det er fortsatt uklart hva som skjedde i Strasbourg. Det politiske ansvaret for terrorangrepene og den politiske funksjonen av unntakstilstanden er imidlertid åpenbare. Den imperialistiske krigen i Syria har avlet terrornettverk som fungerte som påskudd for omfattende angrep på demokratiske rettigheter, der hovedmålet er innenriks sosial og politisk opposisjon i arbeiderklassen.