Socialist Equality Party annonserte på et offentlig møte søndag den 16. desember at partiet vil organisere demonstrasjonssamlinger i Sydney og Melbourne til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange kommende mars.

SEPs nasjonalsekretær James Cogan, som presenterte hovedrapporten på møtet i Sydney, som også ble livestreamet internasjonalt på Facebook, uttalte at protestene den 3. mars i Sydney og den 10. mars i Melbourne vil være rettet inn på å mobilisere en omfattende støtte til Assange blant arbeidere og unge mennesker.

Samlingene vil avsløre den rollen spilt av hele det australske politiske etablissementet i forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren, sa Cogan. De vil gjenta kravet om at den australske regjeringen straks må treffe tiltak for å sikre Assanges retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA, som søker å rettsforfølge journalisten og utgiveren for hans rolle i eksponeringen av krigsforbrytelser, ulovlige diplomatiske intriger og massespionering.

Cogan uttalte: «Det er legitimt å spørre hvorfor vi har valgt disse datoene, gitt muligheten for at Julian kan bli tvunget ut av ambassaden lenge før mars. Vi mener det gir oss tilstrekkelig tid til å bygge den bredeste støtten til demonstrasjonene, på arbeidsplasser og blant studenter, under forhold der vi forventer at det politiske etablissementet, mediene og fagforeningene vil opprettholde en mur av taushet, eller aktivt motsette seg arrangementene.»

Han understreket at den sosiale kraften som må mobiliseres uavhengig i kampen for Assanges frihet var arbeiderklassen.

I talen holdt for et mangfoldig publikum av arbeidere, studenter, unge og pensjonister, kunngjorde Cogan at SEP ville stille kandidater for Senatet og Representantenes hus i det kommende føderalvalget, som er forventet å finne sted i mai. SEP-kampanjen vil sette forsvaret for Assange sentralt, som del av kampen for et sosialistisk program rettet mot dreiningen mot krig og autoritært styre.

Cogan begynte sin rapport med å peke til et bilde av Assange hentet fra videolink-vitnesbyrdet han nylig ga mot den ekvadorianske regjeringens repressive «spesialprotokoll», som har som formål å legge ytterligere press på ham for å tvinge ham ut av London-ambassaden og over i britisk og amerikansk varetekt.

Assange advarte for at protokollen, som forbyr ham å komme med enhver politiske kommentar og krever påtrengende medisinske undersøkelser, ville skape en helsekrise for ham eller bli brukt til å skaffe påskudd for hans utvisning fra ambassaden.

Cogan sa at Assanges fremtoning vitnet om en forverring av hans fysiske og psykiske helse.

«Det er ikke lenger nok å fordømme Liberal-National-koalisjonen, Labor Party, De Grønne, de såkalte uavhengige i parlamentet, som Andrew Wilkie, fagforeningene og etablissementsmediene for samarbeid i forfølgelsen av Julian Assange,» erklærte Cogan.

«De samarbeider, ærlig talt, i hva andre har beskrevet som et mord i sakte-film, på en australsk statsborger, journalist og utgiver.»

SEPs nasjonalsekretær skisserte forholdet mellom den ondsinnede forfølgelsen av Assange, av de mektigste regjeringer i verden, og deres intense frykt over gjenkomsten av massebasert sosial og politisk opposisjon fra arbeiderklassen.

Cogan forklarte at WikiLeaks’ 2010-publisering av lekkede amerikanske diplomatkabler hadde eksponert nedrige diplomatiske konspirasjoner mot verdens befolkning. Avsløringen av regjeringskorrupsjon spilte en direkte rolle for utløsingen av revolusjonære opprør i Tunisia, som veltet landets tiår-lange regime i januar 2011. Den amerikanske journalen Foreign Policy advarte nervøst at det var den første «WikiLeaks-revolusjonen».

Cogan hevdet at «innen uker hadde den egyptiske arbeiderklassen lanserte massestreiker mot det USA-støttede Mubarak-regimet, og millioner av mennesker strømmet ut i gatene og krevde politiske forandringer.»

Det var i denne sammenhengen, forklarte Cogan, at den amerikanske administrasjonen til Barack Obama og dens allierte rundt om i verden, inkludert Australia, forfulgte WikiLeaks og Assange.

Det er nødvendig, sa han, for forsvarere av demokratiske rettigheter å kunne adressere bakvaskingene kokt sammen av stormaktene og gjentatt i det uendelige av foretaksmediene, som rettferdiggjøring av forfølgelsen.

Fremst blant disse er påstanden om at Assange var ettersøkt for «voldtekt» og hadde unndratt seg anklager om seksuelle misgjerninger i Sverige. Faktisk ble det ikke fremmet noen anklager. Cogan sa at den svenske etterforskningen, som endelig ble droppet i 2017, hadde alle kjennetegn av en «nedrig politisk konspirasjon». Den ble opprettholdt, på befaling av de britiske myndighetene, for å gi et påskudd til å få Assange arrestert og eventuelt utlevert til USA, for å konfrontere rettsforfølgelse for WikiLeaks’ publiseringer.

Cogan motbeviste også løgnene om at Assange er en «russisk agent», som angivelig er ansvarlig for valget av den amerikanske presidenten Donald Trump.

I virkeligheten utga WikiLeaks, i sannhetens tjeneste, lekkede e-postmeldinger som demonstrerte «at Den demokratiske nasjonalkomitéen hadde jobbet for å sabotere kampanjen til den selverklærte venstrekandidaten Bernie Sanders, for å sikre at Hillary Clinton vant partiets nominering.» WikiLeaks publiserte deretter hemmelige taler holdt av Clinton som avslørte hvordan hun lovet sin støtte til milliardæroligarkene som styrer USA og hun skrøyt av sine militære legitimeringer, som for eksempel den amerikanske krigen mot Libya i 2011.

Han fortsatte med å si at angrepene på WikiLeaks var en sentral del av et bredere forsøk på å undertrykke ytringsfriheten og sensurere opposisjonelle synspunkter på internett. I 2017 innførte Google en ny algoritme, i samarbeid med USA og andre regjeringer, som drastisk reduserte søketrafikken til sosialistiske, venstreorienterte og antikrigpublikasjoner, inkludert WSWS og WikiLeaks.

Lignende tiltak ble pålagt av Facebook, Twitter og andre sosialmedieplattformer. Cogan forklarte at dette var motivert av frykten innen styringseliten over de fremvoksende massekampene fra arbeiderklassen rundt om i verden, eksemplifisert nyligst av «gul vest»-demonstrasjonene i Frankrike.

Cogan sa at styringsklassen «ønsker å forhindre at vanlige mennesker får tilgang til kritisk informasjon og et alternativt perspektiv, i troen på at dersom de kan holde arbeiderklassen uvitende, vil den ikke kjempe for sine sosiale og demokratiske rettigheter».

SEP-taleren understreket at dette er et internasjonalt fenomen. Den australske styringseliten har spilt en sentral rolle i forfølgelsen av Julian Assange. Det var den føderale Labor-regjeringen til Julia Gillard, støttet av De grønne, som etiketterte WikiLeaks en kriminell organisasjon og lovet sin støtte til amerikanske forsøk på å få drevet Assange til fengsel. Hver regjering siden har støttet forsøkene på å ødelegge WikiLeaks.

Dette er uløselig knyttet til det australske politiske etablissementets støtte til USAs «vippe til Asia», en stor amerikansk militæroppbygging rettet mot Kina.

Oppgivelsen av Assange av et helt lag av den øvre middelklassen, og av organisasjoner som fagforeningene, er knyttet til deres støtte til disse krigsforberedelsene.

Cogan uttalte: «De enorme kampene som vil utvikle seg i Australia og over hele verden, over lønninger, arbeidsbetingelser og boliger, over helsetjenester og utdanning, over miljøet og mot krigsfaren, må reise kravet om den ubetingede retten til at Julian Assange får forlate Ecuadors ambassade i London.»

SEP, sa taleren, ville insistere i denne fremvoksende bevegelsen på nødvendigheten av sosialistisk omorganisering av samfunnet, som det eneste midlet til å stoppe tilbakevendingen til diktatur og til å motvirke trusselen om katastrofal krig.

Rapporten ble etterfulgt av en livlig spørsmål-og-svar-periode. Publikum i Sydney og online spurte Cogan om å utdype om tekniske aspekter av internettsensur, om de svenske påstandene mot Assange og om SEPs holdning til Labor Party, fagforeningene og den utdypende sosiale krisen som konfronterer arbeiderklassen.

I et bidrag under diskusjonsperioden forklarte den lengestående SEP-lederen Nick Beams at fiendtligheten mot Assange blant pseudo-venstre organisasjoner, noen journalister og organisasjoner som De grønne og fagforeningene, er del av en «bred, sosial prosess som har utviklet seg rundt om i verden det siste tiåret».

Beams bemerket at de mest velstående sjiktene av den øvre middelklassen har respondert med intens klassefrykt og fiendtlighet mot fremveksten av arbeidsklassekampene uttrykt i Tunisia og Egypt, som de så på som en trussel mot sine egne privilegier og sin velstand. De har gitt avkall på sin tidligere nominelle motstand mot imperialistisk krig og har innordnet seg med USA-ledede militærintervensjoner, og kampanjen for å sensurere internett.

Deltakerne på møtet ga uttrykk for sin entusiasme for de kommende samlingene til forsvar av Assange og sin interesse for å delta i SEPs valgkampanje.

Forfatterne anbefaler også:

SEP-møtedeltakere uttaler seg til forsvar for Julian Assange
[18. desember 2018]