Los-Angeles-lærere og supportere uttaler seg under massedemonstrasjon

«Vi vil ikke ha krigene, vi vil ikke ha fengslene, vi vil at de pengene går til skoleelever som trenger dem»

Reportere for World Socialist Web Site ble hjertelig mottatt av dusinvis av lærere og deres støttespillere under en massemønstring i sentrum av Los Angeles sist lørdag. Arrangementet markerte et vesentlig vendepunkt i kampen mot angrepene på offentlig utdanning, både i USA og internasjonalt.

Et sted mellom 30.000 og 50.000 lærere og deres støttespillere samlet seg for å uttrykke sin motstand mot skolebudsjettnedskjæringer og den voksende sosiale krisen, som finner utallige uttrykk i klasserommene.

Som lærerne gjorde det klart, fant de det umulig å skille sin egen kamp for bedre lønninger og undervisningsfinansiering, fra den generelle sosiale krisen som rammer millioner av elevungdom. Fagforeningsbyråkratiets perspektiv, inkludert United Teachers of Los Angeles (UTLA), står i sterk kontrast til dette perspektivet, der det hevdes at svaret på krisen i offentlig utdanning ikke innebærer annet enn en omstokking av representasjonen innen den kapitalistiske staten. På dẻt grunnlag er spørsmålet om å forene lærernes aksjoner på tvers av staten, og over hele landet eksplisitt utelukket. Under talene til demonstrasjonssamlingen anvendte UTLA-byråkrater ofte uttrykket: «Det er på tide å slåss for offentlig utdanning i Los Angeles.»

Blant de lærerne som WSWS-journalister snakket med beklaget mange det faktum at mens skoleungdommen burde tilbringe sin tid på skolen for å kultivere sine sinn, må de i stedet kjempe mot overfylte klasserom, forverrende skolelokaliteter, mangel på skolesykepleiere, -bibliotekarer og en rekke problemer som er det direkte resultat av tiår med budsjettnedskjæringer.

Elena Kelly er opprinnelig fra Spania og har undervist i Los Angeles Unified School District (LAUSD) i 30 år. Hun begynte sin karriere som grunnskolelærer og har undervist spansk på Marshall High School de tre siste årene.

Elena og Luz

«Over tid har ting gått fra ille til verre,» sa hun. «Det går til helvete. Klassestørrelser, arbeidsforhold, alt går til helvete. Det er nesten ved det punktet at jeg vil pensjonere meg, men jeg elsker å undervise. Det er respektløshet på alle nivå. Vi burde behandles med respekt. Vi burde ikke måtte lytte til forretningsmenn og kapitalister som forteller oss hvordan man skal utdanne barn. Hva vet de? Hvis vi privatiserer alt, som er det de prøver å gjøre, da vil alt gå til helvete.»

Howard Stone har vært LAUSD-lærer i 17 år og er nylig pensjonert. Han fortalte våre reportere at han er fast leser av World Socialist Web Site. Han likte spesielt serien om CIA-demokrater, der WSWS eksponerte den direkte overtakelsen av Det demokratiske partiet av mer enn 40 tidligere og nåværende høytstående representanter for militæret og etterretningsorganene, som stilte for nasjonal embetsrepresentasjon ved november-valgene.

«Forholdene ble stadig verre under min tid som lærer i LAUSD,» sa Stone. «Hele foretaksovertakelsen som skjer, fikk meg til å slutte, jeg klarte ikke å holde ut lenger. Det var de voksne som dreiv meg vekk, ikke elevene. Påleggene fra toppen på alt, mangelen på kritisk tenkning. I dag, når jeg møter vikarlærere som forteller meg at de vurderer å få en sertifisering, forteller jeg dem at det burde de ikke, at tingene bare blir verre og verre for lærere.»

Når han ble spurt om demokratenes større rolle i angrepene på den offentlige utdanningen, hadde Stone dette å si: «Saken med [demokraten] Gavin Newsom er at han er som en guvernør Macron eller en guvernør Obama, han snakker bare for de rike og finansmennene. Jeg var sterkt imot Newsom, og jeg ble så opprørt da UTLA støttet ham som guvernør.»

Cynthia North er fransklærer, og for tiden arbeider hun i forstaden Panorama:

«Jeg er så forstemt over mangelen på respekt for offentlig utdanning. Min nåværende skole er 98 prosent latino, og siden 2016 har jeg sett de endeløse traumene som mine elever må takle. Jeg underviser nå mellom traumer, undervisning blir sekundært til å håndtere studentens emosjonelle velvære.»

David Singer er en førsteårslærer ved Tarzana Elementary som også uttalte at han er leser av World Socialist Web Site. «Jeg har ikke møtt en lærer som ikke strekker seg langt forbi, for å hjelpe sine elever, på så mange forskjellige måter,» sa han. «Lærerne er bakvasket i mediene, men vi er maktesløse når det gjelder å påvirke forhold utenfor skolen, de sosioøkonomiske og kulturelle betingelsene våre elever står overfor. Det er en systemisk krise.»

«Vi har hørt regelmessige historier om foreldre som holder elevene hjemme, av frykt for deportering. Dette har ført til så mange som dropper fremmøte blant våre elever. Den unge jentas død i interneringssenteret er forferdelig og dypt tragisk. Det peker på Tump-administrasjonens umenneskelighet.»

Spurt om stemningen blant lærerne for å streike, sa Singer: «Jeg setter stor pris på, og jeg respekterer solidariteten blant lærerne. Vi er 100 prosent klare til å streike på enhver lokalisering.»

Jill Fink er lærer ved Woodlake Elementary, og har undervist i 23 år: «Mine forfedre kom fra Europa, jødiske innvandrere på jakt etter religionsfrihet og muligheter for sine barn. Jeg ble lærer fordi jeg ønsket at elever skulle få et bedre liv. Offentlig utdanning er ganske enkelt det eneste som egentlig er for alle. Uansett din bakgrunn eller familie, har du rett til en god utdanning.»

Spurt om manglende finansiering for offentlig utdanning, uttalte Fink: «Vi vil ikke ha krigene, vi vil ikke ha fengslene, vi vil at de pengene skal gå til elevene som trenger dem.»

Zoe, en forelder ved demonstrasjonen som støtter lærerne, sa: «Det er veldig viktig å støtte offentlig utdanning. Lærere burde bli betalt mye mer enn de nå blir. Spesielt med Trump-administrasjonen, lærerne må takle hvordan hvert eneste problem i samfunnet påvirker barna. De er der for barn, i fattigdom, de hjemløse, flyktninger, absolutt alle former for traumer. Denne generasjonen og den neste er verre stilt enn de tidligere, og det er trolig første gang det har vært tilfelle.»

WSWS snakket med Jeanine Rittenberg, en skolesykepleier, som holdt en plakat der det sto: «Mine elever fortjener en sykepleier hver dag. Mindre prøving og mer læring.» Hun kom som del av en delegasjon fra Hubbard Elementary School.

Jeannine Rittenburg med kolleger

«Vi har 600 barn. Noen har astma, noen diabetes og spina bifida. Det er flere i rullestol, og én elev har tranchea. Så er det de daglige tingene som brukne armer og rosa øye. Lus er et stort ett. Når dét begynner, da sprer det seg, og du må personlig sjekke hver enkelt elevs hår.»

«Så å være der bare én dag i uka er opprørende. De trenger meg hver eneste dag.»

«Vi har vært i forhandlinger i 20 måneder. Vi gir så mye av oss selv til våre elever hver dag, hvert år. Jeg synes det er forferdelig at vi ikke blir støttet av vår egen skoleinspektør.»

Craig Gross har undervist i 32 år. Han underviser vitenskap på Foshay, en K-12 skole med 2.200 elever: «Vi prøver å gjøre det tryggere for våre elever. De fleste klasserom, spesielt ungdomskoleklassene, har 40 eller flere elever. Vår sykepleier, psykolog og sosialarbeider er alle på deltid.»

Liz Velasquez holdt opp et skilt der det sto: «Alle skoler bør ha en lærer-bibliotekar og oppdatert materiale på skolebiblioteket.» Hun fortalte WSWS: «Jeg er lærer-bibliotekar ved en magnetskole i South LA med 1.600 elever. Det er helt overveldende. Det normale forholdet er én bibliotekar for 800 elever. Jeg har dobbelt så mange, og jeg kjører en veldig stram tidsplan.»

Liz Velasquez, bibliotekar

«Ikke bare trenger jeg å jobbe med hver klasse som kommer til biblioteket, vise dem hvordan du sjekker ut bøker og også hvordan du forsker. For barnehageklassene besøker jeg hver og én, leser historier og får dem til å bli glad i å lese.»

«Jeg må også oppdatere materialet, kjøpe nye bøker for å støtte læreplanen og emnene. Jeg jobber med alle lærerne. De fleste bøkene ble publisert på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.»

«Under de siste store permitteringene på grunn av lavkonjunkturen ble mange bibliotekarer oppsakt. Nylig måtte de stenge biblioteket en hel måned på grunn av mugg. Biblioteket skal være et trygt sted for elever der de kan finne ressurser til støtte for sine prosjekter.»

«Det burde være fullt utstyrte og fullt bemannede biblioteker på hver skole. Bibliotekarer støtter lærerne fordi vi bidrar til å bygge lese- og læringsferdigheter og kan også by lærerne en pause i deres travle dager. Vi tilpasser vår undervisning for å hjelpe klasseromslærerne, enten det er fokus på poesi, sakprosa, forskning. Noen mennesker skjønner ikke at vi også er lærere, og ikke bare hjelper barna med å sjekke ut bøker.»

Våre reportere snakket også med nok en skolesykepleier, som forklarte sin erfaring i LAUSD. Zabrina har jobbet for distriktet i flere år. «Jeg blir oppkalt hele dagen for å dra fra én skole til den neste for å ta vare på elever,» fortalte hun. «Det er mangel på sykepleiere, og vi er spredt ut ekstremt tynt.»

Som kommentar på mengden penger som i stedet allokeres til krig og militær, sa Zabrina: «Problemet er at dét ikke hjelper våre elever, våre barn. Betingelsene vi jobber under er ikke gode. Det puttes penger på feil sted, og ikke på hva våre elever trenger.»

«Jeg jobber i fattigdomsområder hvor barna har mange behov. Noen av disse barna har ingen medisinsk behandling utenfor det de får på skolen. Derfor er det viktig at det er en skolesykepleier på alle skolene.»

Mer utdypende på spørsmålet om fattigdom sa Zabrina: «Mange av barna har ikke det de trenger hjemme, og når de kommer på skolen, bør de finne et trygt sted, og for at de skal kunne lære og engasjere seg, må de være ved god helse. Hvis skolen ikke kan tilfredsstille deres grunnleggende behov, sier det alt.»

«Det er de som har, og de som ikke har. Det har forandret seg til den type situasjon. Det er virkelig ingen ting midt imellom lenger. Sosial ulikhet har økt, spesielt her i Los Angeles.»

Loading