Antiregjeringsprotester fortsetter i Ungarn

Av Markus Salzsmann
21 December 2018

Protester mot den høyreorienterte regjeringen til statsminister Victor Orbán har fortsatt denne uka. Tusenvis tok til gatene i Budapest og andre store byer i forrige uke. Demonstrasjonene ble utløst av en ny lov som øker antallet overtidstimer arbeidsgivere kan kreve av sine arbeidere fra 250 til 400 per år.

Protestene er også rettet mot en rettsreform som ble vedtatt samtidig, som åpner veien for nye regjeringskontrollerte administrative domstoler. Et annet formål for protestene er den xenofobiske og antisosiale politikken til Orbáns Fidesz-regjering.

Siste søndag så den største demonstrasjonen hittil, med 15.000 som protesterte mot regjeringens «Slavelov». Slagord på bannerne inkluderte «Orbán, pell deg vekk!», «Streik, streik, streik» og «Vi har fått nok!» Protestene samlet deltakere fra nesten alle lag av befolkningen, med flere og flere studenter som deltar. De første protestene ble møtt med politiets utbredte anvendelse av tåregass, mens de siste protestene har forblitt stort sett fredelige.

Sist søndag fant demonstrasjonene sted utenfor hovedbygningen til statens fjernsynskanal MTV. Kringkasteren er under regjeringskontroll og er kjent for sin ensidige regjeringspropaganda. En gruppe opposisjonelle parlamentsmedlemmer fikk på søndagskvelden tilgang til bygningen og okkupert den i 24 timer.

I Szombathely i Vest-Ungarn marsjerte 1.000 personer til hovedkontoret til lokalavisa Vas Nepe, for å protestere mot regjeringslinja som avisa har tilpasset seg. I Ungarn kontrollerer regjeringen en stor del av pressen, og uavhengige medier blir kneblet.

Regjeringen har ondsinnet fordømt demonstrantene. Zoltan Kovacs, en talsperson for regjeringspartiet Fidesz, hevdet i New York Times at protestene «ikke har folkelig støtte». Protestenes ledere er «desperate» opposisjonspolitikere og «kjendisaktivister», sa han.

Faktisk stuper nå støtten til Orbán. Ifølge en ny meningsmåling avviste 80 prosent av de spurte den nye arbeidsloven. To tredjedeler av de som tidligere stemte for Orbán opponerer mot loven, med arbeidere som frykter oppsigelser dersom de nekter å jobbe overtid.

Orbán har styrt landet med et absolutt flertall siden 2010 og har opprettet gradvis mer autoritære statsstrukturer i Ungarn. Han skylder ikke sitt flertall til noen bred støtte fra befolkningens side, men heller til den store misnøyen med alle de andre etablissementspartiene, spesielt sosialistpartiet (MSZP). Forrige onsdag, da parlamentet vedtok arbeidsloven, rant det oppdemmede raseriet over, og ut på gatene.

Ifølge en meningsmåling utført av IDEA denne måneden støtter nå bare 34 prosent regjeringspartiet. Det er 3 prosent mindre enn i forrige måned. Ifølge den samme undersøkelsen støttes ytrehøyrepartiet Jobbik, som er det nestrangerte partiet i parlamentet, bare av 8 prosent. I 2014 lå Fidesz på målingene med over 50 prosent. Det betyr at støtten til disse to partiene nesten er halvert siden 2014. I 2019 vil det bli avholdt både europeiske og lokale valg i Ungarn, og alle partier frykter store tap, særlig Fidesz.

Den reformerte arbeidsloven tjener primært interessene til internasjonale konsern, og særlig den europeiske bilindustrien. Ved begynnelsen av sin mandatsperiode begrenset Orbán retten til å streike og i tillegg har Ungarn nå en av de laveste foretakskattesatsene innen EU. Hittil kunne Orbán stole på stilltiende støtte fra fagforeningene, men de truer nå med å kalle en generalstreik på nyåret.

«Vi sier ja til generalstreiken. Dette er vår siste sjanse til å demonstrere vår makt,» fortalte en fagforeningsrepresentant til det tyske næringslivsavisa Handelsblatt. Han gjorde det klart at dette bare skyldtes massivt press fra arbeidsstyrken. «Noen av våre medlemmer ber oss om å stenge ned landet,» innrømmet han. Arbeidere i bilbransjen tjener i gjennomsnitt mellom € 900 og € 1.000 per måned [NOK 8.907 / NOK 9.897] for ei arbeidsuke på over 40 timer.

Fagforeningene frykter stadig mer at protestene kan spre seg til fabrikkene og føre til streiker. Fagforeningenes medlemsandel i fabrikkene er tradisjonelt lav, med et gjennomsnitt på mellom 10 og 20 prosent. Ungarn er et favorisert sted for bilindustrien. I tillegg til lave lønninger og lave skatter har fagforeningene alltid trofast fulgt regjeringens big-business-orientering.

Den tyske bilprodusenten BMW annonserte nylig planer om å bygge en ny produksjonsfabrikk i den østlige regionen Debrecen, hvor mer enn 1.000 ansatte forventes å produsere opptil 150.000 biler hvert år. Det er forståelig at noen kritikere har oppkalt den nye arbeidsloven «BMW-loven».

Seksten forskjellige fagforeninger er fortiden i diskusjoner om en mulig streik i januar. I fjor gikk arbeidere i Tesco-butikkene i Ungarn ut i streik, og det ble streiket i bilindustrien i andre deler av Øst-Europa, både ved Volkswagen i Slovakia og ved Fiat i Serbia.

Den ungarske økonomien vokser for øyeblikket på grunn av disse internasjonale konsernenes virksomheter, og det forventes en BNP-vekst på 3,8 prosent i år. Den ungarske regjeringen har spådd en årlig vekst på mellom 4 og 4,2 prosent innen 2022. Så langt har veksten imidlertid medført små fordeler for det store flertallet av den ungarske befolkningen.

Både regjeringen og opposisjonspartiene frykter at dagens protester kan spre seg. Mens opposisjonspartiet MSZP nå teamer opp med ytrehøyrepartiet Jobbik, forbereder regjeringen et brutalt tilslag mot protestene. Orbáns stabssjef Gergely Gulyás anklaget demonstrantene for å vise «åpent antikristent hat». Han sa at borgere hadde rett til å protestere, men bare så lenge ingen lover brytes. Samtidig annonserte regjeringen på onsdag at den ikke ville gi noen innrømmelser på sin «Slavelov».