Kravene øker for at Storbritannia løslater WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange

Av James Cogan
22 December 2018

Kravene intensiveres for at Julian Assange, den australske statsborgeren og WikiLeaks-grunnleggeren, umiddelbart må få tillatelse til å forlate den ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte politisk asyl den 19. juni 2012.

Julian Assange

Assange har faktisk sett vært innesperret i den lille bygningen i seks og et halvt år, og den britiske regjeringen har truet med å arrestere ham dersom han forlater, etterfulgt av utsikten til utlevering til USA for å møte en skueprosess på konstruerte anklager om spionasje eller konspirasjon.

I går leverte juridiske eksperter som utgjør FNs arbeidsgruppe om vilkårlig internering (WGAD – Working Group on Arbitrary Detention) en skoldende fordømmelse av den britiske regjeringen. I pressemeldingen, utstedt av FNs Menneskerettighetskommissær, ble det bemerket at FNs WGDA for tre år siden hadde besluttet at Assange var «vilkårlig berøvet sin frihet og krevde at han ble løslatt».

Den eneste anklagen mot Assange i Storbritannia er at han overtrådte kausjonsbetingelser da han søkte asyl. Han søkte om asyl fordi de britiske domstolene opprettholdt en arrestordre for utlevering til Sverige, angivelig å svare på spørsmål om «mistanker» om at han hadde begått seksuelle misgjerninger.

Påstandene fremmet mot Assange på slutten av 2010 var en bedragersk konspirasjon. De hadde to gjennomsiktige formål. For det første var de ment å sverte og diskreditere Assange under forhold der WikiLeaks publiserte eksplosiv informasjon som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, og de imperialistiske intrigene utført av amerikanske ambassader og konsulater rundt om i verden. For det andre var påstandene designet for å få den modige utgiveren fengslet på falske anklager, og deretter utlevert til USA.

I desember 2016 gikk de svenske statsadvokatene og politiet endelig med på Assanges tilbud om at de stilte ham sine «spørsmål» i Storbritannia. I mai 2017 droppet Sverige både arrestordren og «mistankene» uten at noen anklag noen gang hadde vært fremmet. May-regjeringen i Storbritannia nektet imidlertid å droppe kausjonsanklagene og bekreftet at den hadde til hensikt å rettsforfølge Assange dersom han forlot ambassaden.

Michael Forst, FNs spesialrapportør om situasjonen for forsvarere av menneskerettighetene, kvitterte for WGADs pressemelding, som erklærte:

«De svenske undersøkelsene er nå nedlagt for over 18 måneder siden, og den eneste grunnen som står igjen for Mr. Assanges fortsatte frihetsberøvelse er et brudd på kausjonsloven i Storbritannia, som objektivt sett er et mindre lovbrudd som ikke kan rettferdiggjøre den mer enn seks år lange innesperringen han har vært utsatt for, siden han søkte asyl i Ecuadors ambassade. Mr. Assange bør kunne utøve sin rett til fri bevegelse på en uhindret måte, i samsvar med konvensjonene for menneskerettigheter som Storbritannia har ratifisert.»

Erklæringen konkluderte med at: «Det er på tide at Mr. Assange får igjen sin frihet. Han har allerede betalt en høy pris for fredelig å utøve sin rett til meningsfrihet, ytringsfrihet og informasjon, og for å promotere retten til sannhet i allmennhetens interesse.»

Dagen før FNs arbeidsgruppe meldte dette kravet besøkte Assanges far, John Shipton, den forfulgte utgiveren i over en time. To medlemmer av det tyske parlamentet, Sevim Dagdelen og Heike Hansel, ble også innvilget tillatelse til å treffe Assange.

Besøkene var av de eneste kontaktene Assange har hatt med andre enn sine advokater og ambassadspersonalet, på over åtte måneder. Den ekvadorianske regjeringen, under sin nåværende president Lenín Moreno, dreiet fra å forsvare Assange til å bli med USA i forfølgelsen av utgiveren. I mars stengte ambassaden i samarbeid med Trump-administrasjonen ned alle Assanges kommunikasjoner med omverdenen og nektet ham tilgang til besøkende, for å presse ham til å forlate ambassaden for å bli arrestert av Storbritannia.

Etter å ha besøkt sin sønn uttalte Shipton til media at det var «tid for at denne piningen måtte få sin ende». Han bemerket: «Hans helse er skrantende etter mange års pågående stress, uten sollys og begrenset tilgang til besøkende, ingen telekommunikasjoner, ingen telefon, ingen venner.»

Dagdelen, medlem av det tyske Venstrepartiet [die Linke], uttalte: «Ingen journalist burde innesperres for å publisere sannheten. Publisering av krigsforbrytelser er ikke en forbrytelse. Ingen steder i den vestlige verden er det en journalist som har blitt arrestert på denne måten. Dette er i strid med folkeretten. Ingen annen utgiver eller redaktør har blitt tilfeldig innesperret på denne måten. Det må stoppes. Europa må handle.»

«Assange overtrådte ikke noen kausjonsbetingelser, for det ikke er ulovlig å gå inn på en ambassade og søke om asyl. Vi trenger akutt en løsning som garanterer hans helse og sikkerhet.»

Andre som nylig har vært i stand til å besøke Assange inkluderer den prisbelønte journalisten og filmskaperen John Pilger, som har vært i fronten for Assanges forsvar siden slutten av 2010. Pilger uttalte deretter til en «Unity4J» online-våke, kringkastet på nettsiden til Consortium News:

«Julian er en litmustest for motstand mot så mye av det som skjer i vår verden akkurat nå – fremveksten av fascisme, trusselen om atomkrig. Av alle tilfellene som demonstrerer motstand, er det ingen som tilfellet Julian Assange. Han trenger folkelig støtte umiddelbart.»

Kravene fremmet av FNs arbeidsgruppe og WikiLeaks’ støttespillere fremhever den australske regjeringens og det politiske- og mediaetablissementet totale svikefullhet, som nekter å forsvare en australsk statsborger mot amerikansk og britisk forfølgelse.

I løpet av de kommende ukene vil Socialist Equality Party i Australia føre kampanjer på arbeidsplasser, ved universiteter og i arbeiderklassenabolag, for en størst mulig støtte og involvering i politiske samlinger og demonstrasjoner i Sydney og Melbourne i mars. Samlingene vil kreve at den australske regjeringen avslutter sin medvirkning til angrepet på Assange og straks griper inn for å kreve at Storbritannia tillater ham å forlate ambassaden og returnere til Australia, hvis det er hans eget valg.

Både den nåværende Liberal-National-koalisjonsregjeringen og Labor-Party-opposisjonen må gi Assange en ubetinget garanti for at Australia vil avvise enhver søknad om utlevering til USA.