Som et ekko av Trump bønnfaller Unifor GM om å kutte meksikanske bilarbeiderjobber

Unifor-president Jerry Dias og lokale fagforeningsrepresentanter fra General Motors’ produksjonsanlegg i Oshawa, Ontario møttes i Detroit med representanter for GMs toppmessing på torsdag, for å diskutere den forestående nedleggelsen av det kanadiske fabrikkanlegget. En GM-restruktureringsplan, annonsert i forrige måned, krever elimineringen av alle de 2.500 arbeidsplassene ved Oshawa-fabrikkanlegget, og ytterligere 12.200 produksjons- og hvitkragejobber i USA.

På en pressekonferanse på torsdag ettermiddag sa Dias at fagforeningen presenterte bilkonsernet med «alternativer» for Oshawa-fabrikkomplekset, som i flere tiår var GMs flaggskipanlegg i Canada, og som så nylig som på slutten av 1980-tallet ansatte mer enn 20.000 arbeidere.

Møtet med ledende GM-direktører kom rett etter at Unifor satte inn fire fullsidesannonser i Detroit Free Press og Detroit News, og kjøpte ‘prime-time’ tv- og radioannonser i Canada for å piske opp antimeksikansk sjåvinisme. Annonsene, som inkluderte avtrykk av det amerikanske og det kanadiske flagget, krevde at biljobber kuttes i Mexico for å opprettholde arbeidsplasser og produksjon i Canada og USA.

«Amerikanske og kanadiske arbeidere bygget GM. Hvorfor skal jobbene våre gå til Mexico? Hold fabrikkene våre åpne,» proklamerte Unifors reklamespot på forsiden av Detroit Free Press. Flere annonser inne i avisa fortsatte i samme tonen: «GM har servert unnskyldninger for å stenge ned fem fabrikker i Canada og USA, men egentlig handler det om å flytte jobbene våre og våre produkter til Mexico.» Og «GM, hvis dere selger her, må dere bygge her.»

Dette er nasjonalistisk gift. Kampen for å redde arbeidsplasser i Canada eller ethvert annet sted, kan ikke føres på grunnlag av antimeksikansk sjåvinisme. Unifor og det USA-baserte United Auto Workers (UAW) har lenge spydd slik nasjonalistisk skitt, for å splitte arbeidere og rettferdiggjøre sitt korporatistiske partnerskap med bilkonsernene.

I flere tiår har Unifor (forhenværende Canadian Auto Workers, eller CAW) og UAW satt arbeidere opp mot hverandre og hjulpet bilkonsernene med nedsagingen av jobber, pensjoner og rettigheter, frem og tilbake over landegrensene, i et endeløst kappløp mot bunnen.

Fiendene til amerikanske og kanadiske bilproduksjonsarbeidere er ikke arbeidere i Mexico, Asia eller Europa, men de globale bilkonsernene og de gigantiske bankene og finansinstitusjonene, som angriper arbeidere over hele verden.

Kort etter GMs varsel den 26. november om nedleggelsen av produksjonsanleggene i Oshawa, Detroit-Hamtramck og Lordstown i Ohio, meldte Dias pompøst: «Hvis jeg fikk det som jeg ville, da stengte vi ned alle General-Motors-fabrikkene i Canada og USA inntil de tok meldingen. Sånn ville jeg taklet det.»

Sånn svada. Unifor spratt til aksjon for å få avsluttet den spontane arbeidsnedleggelsen som arbeidere ved Oshawa GM mønstret morgenen den 26. november da de fikk vite om bilkonsernets planer om å stenge ned fabrikkanlegget. På et raskt organisert møte i hovedkvarteret til Oshawa Local 222 og på en pressekonferanse senere den 26. november, insisterte Dias og andre Unifor-represetanter at arbeidere måtte innfinne seg tilbake på arbeidet ved neste skift dagen etter. Den 27. november, bare timer etter at Canadas liberale regjering hadde dømt en postarbeiderstreik ulovlig, konfererte Dias med statsminister Justin Trudeau. Ved avslutningen av møtet fortalte Dias arbeiderne at de måtte ha tillit til at Trudeau og hans regjering ville «slåss» for deres jobber.

Dias, sønn av en UAW/CAW-byråkrat, har gjort karriere av å forhindre og sabotere streiker og fabrikkokkupasjoner, mens han har pålagt den ene konsesjonskontrakten etter den andre, alt for å «sikre arbeidsplasser».

Dias’ sporadiske trusler om «store» og «signifikante» tiltak mot GM på nyåret er et spill, satt i scene for å avspore enhver ekte kamp.

Når bildelarbeidere i flere Ontario-byer okkuperte sine fabrikker i kjølvannet av det globale finanskrasjet i 2008 og 2009, ble Dias sendt ut som fagforeningens ‘punkt-mann’ for å få avsluttet arbeidernes militante aksjoner. I tillegg opponerte Dias, sammen med sin daværende sjef, CAW presidenten Buzz Hargrove, mot gulvnivåaksjoner ved Oshawa-lastebilfabrikken, til fordel for en kortvarig og tannløs blokkade av GM-ledelseskontorene da fabrikkanlegget ble kunngjort sin nedlegging i 2008.

Kort tid deretter påla CAW, der de jobbet hånd i hånd med Ontarios føderale konservative og liberale regjeringer, nedskjæringer av lønninger og rettigheter på mer enn $ 20 dollar i timen for GM-, Chrysler- og Ford-arbeidere – som del av en såkalt kausjonering av bilindustri-jobber og fabrikkanlegg, der både arbeidsplasser og anlegg fortløpende har blitt demontert, mens investorer har gjort titalls milliarder i profitt.

Uniforms giftige nasjonalisme deles like mye av UAW i USA. Helt siden CAW brøt med UAW har de to foreningsapparatene konkurrert om hvilket av dem som kunne tilby bilkonsernene de mest lønnsomme vilkårene, gjennom lønns- og rettighetskutt og utvidelsen av lagdelte ansettelsesvilkår [‘multi-tier’] og midlertidig arbeidsstyrker.

En nøkkelbegrep for Uniforms kampanje for å «sikre» Oshawa-fabrikkanlegget er at det er blant de mest produktive i GM-kjeden, og at GM-investorer derfor ville være bedre tjent med at øksa falt andre steder. UAW har i mellomtiden vært mistenkelig tause om Oshawa-nedleggelsen, og signaliserer at de for sin del ville være mer enn fornøyde med å slutte en avtale på bekostning av GM-arbeidere på den andre siden av grensa.

Det Unifor og UAW har til felles er deres gjensidige støtte til handelskrigsposisjonene til den amerikanske presidenten Donald Trump. Dias uttalte nylig etter en samtale med UAWs president Gary Jones, at de var enige om at veien fremover var påleggingen av «seriøse, alvorlige tariffer» på biler produsert i Mexico. Dette er helt i tråd med Dias’ gjentatte rosing av Trump, som har gjort antimeksikansk sjåvinisme til et viktig påskudd for hans ultrahøyreorienterte politikk, blant annet militarisering av den sørlige grensa, og massedeporteringen og hetsingen mot udokumenterte arbeidere.

På sin pressekonferanse i Windsor i Ontario på torsdag etter hans møte med GM-direktørene over på andre siden av Detroit River, ga Dias avkall på sin bedragerske retorikk om at «GM har en helvetes kamp kommende». Han innrømmet, til tross for sin tidligere bravado, at GM hadde «den juridiske retten» til å legge ned anlegget. Det var ikke engang et ymt om noen forestående streikehandling.

Men, han antydet at GM ville se noen sinte forbrukere som ville revurdere sine kjøp av deres kjøretøy. Etter å ha bønnfalt om at GM måtte revurdere alternativer for å utvide sedan-produksjonen minst i ett år, og enten å utvide dagens lastebilproduksjon eller bringe et lastebilprodukt fra Mexico til Oshawa, sa han at fagforeningen ville «respektfullt avvente GMs respons den 7. januar».

Dias sa at han var «optimistisk» for at GM ville «gjøre det rette».

Selv mens Detroit-møtet var på gang publiserte GM sitt eget egeninteresserte utsagn, som fremmet et svakt etterutdanningsprogram for Oshawa-arbeiderne, som de kaster på skraphaugen. Erklæringen sa at «det er ingen planer for driftsendringer på (GM CAMI Ingersoll og St. Catharines, Ontario) nåværende tidspunkt." (utheving tillagt)

Med økende tegn på en økonomisk oppbremsing og konfrontert med store kapitalutlegg for å utvikle autonome [førerløse] og ‘grønne’ kjøretøy er ikke bare GM, men alle bilkonsernene fast bestemte på å øke lønnsomheten på bekostning av arbeidsplasser, levestandarder og helse og velvære for arbeidere jorda rundt.

GMs påstand om at de vil ta seg tid til å studere Unifors «alternativer» har et todelt formål. Bilkonsernet anerkjenner behovet for å støtte opp det de passende kaller sine fagforenings-«partnere». For det andre, som WSWS har forklart, og som det ble bekreftet av en rapport i Automotive News, har GM tenkt å anvende sine omstillingsplaner for å presse ut enda flere innrømmelser fra amerikanske arbeidere i 2019-kontraktsforhandlingene og fra arbeidere i Canada når kontrakten utløper i 2020, om ikke før.

De rå angrepene på bilproduksjonsarbeiderne og på lokalsamfunnene der de bor, kan og må bekjempes. Denne kampen vil imidlertid ikke føres av det offisielle fagforeningsapparatet, men bare i en kamp mot dem.

De eskalerende truslene om nedleggelse av fabrikkanlegg og oppsigelser, understreker den kritiske betydningen av beredskapsmøtet som ble kalt av WSWS Autoworker Newsletter tidligere denne måneden, for å motsette seg GM-fabrikknedleggelser. Møtet, som inkluderte GM-, Ford- og Fiat-Chrysler-arbeidere fra hele det amerikanske Midtvesten, godkjente enstemmig en resolusjon om å kjempe for etablering av grunnplankomitéer, uavhengig av UAW, Unifor og andre fagforeninger, på alle berørte arbeidsplasser, fabrikkanlegg og i nabolagene, for å motsette seg fabrikknedleggelsene.

Resolusjonen sa at disse komitéene måtte fremme arbeidernes interesser mot konsernsledelsen og mobilisere arbeidere, basert på deres egne krav, herunder å avskaffe to-nivå-lønnssystemet og kjempe for industrielt demokrati. Resolusjonen avviste den giftige nasjonalismen til UAW og Unifor, oppfordret til å kjempe for «enheten av amerikanske arbeidere med våre klassebrødre og søstre i Canada, Mexico og resten av verden». Vi oppfordrer kanadiske bilproduksjonsarbeidere som er interessert i å delta i denne kampen om å kontakte WSWS Autoworker Newsletter: auto@socialistequality.com

Loading