Fagforbundalliansen JACTTO-GEO – Fellesaksjonsrådet for lærerorganisasjoner og Regjeringsansattes organisasjoner – avbrøt på onsdag helt plutselig den fristløse streiken til titusener av sine medlemmer.

Etter å ha gjort alt for å få isolert streiken de hadde kalt fra den 22. januar hevdet JACTTO-GEO kynisk at opphevingen av alle streikehandlinger bare er «midlertidig».

Ingen av de streikendes ni krav – som alle har vært ubesvart siden 2016 – har blitt oppfylt. De inkluderer avskaffelsen av den nye bidragsbaserte pensjonsordningen (CPS) og gjenopprettingen av det tidligere statsfinansierte pensjonssystemet, høyere lønninger og ingen outsourcing av offentlige tjenester.

Fagforbundalliansen kalte ikke sammen til noen møter med arbeiderne for deres godkjenning av opphevingen av streiken. Det ble heller ikke gitt noen detaljer om skjebnen til hundrevis av trakasserte eller permitterte lærere og offentlig ansatte, fra delstatsregjeringens side.

JACTTO-GEO var tvunget til å kalle for streiken under press fra sine medlemmer over det regressive CPS-systemet og andre angrep på lønninger og arbeidsbetingelser, gjennomført av påfølgende regjeringer på både sentralt og delstatlig nivå.

Tamil-Nadu-regjeringen, anført av partiet AIADMK – ‘All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam – avviste blankt arbeidernes krav og igangsatte harde tiltak for å få avbrutt streiken. Dette inkluderte massearrestasjoner av streikende og demonstranter, permittering og avskjedigelse av hundrevis av lærere og offentlig ansatte, og rekrutteringen av midlertidige lærere som streikebrytere.

JACTTO-GEO reagerte med desperate appeller til AIADMK-regjeringen og erklæringer om at de umiddelbart ville oppheve alle arbeidslivsaksjoner dersom regjeringen ville innlede forhandlinger.

Konfrontert med JACTTO-GEOs motstand mot enhver utvidelse av arbeidsnedleggelsen, og fiendtlig innstilt til fagforbundalliansens stadig mer servile forsikringer overfor AIADMK -regjeringen, gikk et flertall av lærerne i Chennai, hovedstaden i Tamil Nadu, tilbake til jobb sist tirsdag.

Lærere og offentlig ansatte i andre deler av staten fortsatte imidlertid streiken, og trosset regjeringens tilslag og trusler om oppsigelser. Samme dagen som JACTTO-GEO beordret sine medlemmer til å gjenoppta arbeidet var titusenvis av streikende involvert i protester og veiblokader i flere distrikter.

Foreldre og elever holdt også demonstrasjoner til støtte for lærere og demonstrerte muligheten for mobilisering av tusenvis av andre arbeidere og undertrykte sjikt tvers over hele landet. Andre grupperinger av arbeidere, inkludert statsansatte av sentralregjeringen og statlige elektrisitetsverkarbeidere, uttrykte sin solidaritet med de streikende.

AIADMK-regjeringen i Tamil Nadu hevdet at den ikke hadde råd til å imøtekomme lærernes krav. Medier som støtter delstatsregjeringen, og andre høyreorienterte elementer, forsøkte å sette opp andre undertrykte sjikt mot de streikende ved å hevde at lærere og offentlig ansatte er privilegerte, godt betalte og at de nyter ulike fordeler.

Lærerne i Tamil Nadu konfronterer faktisk katastrofale forhold. Ved utgangen av fjoråret bekjentgjorde regjeringen nedleggelsen av mer enn 3.000 skoler og rundt 8.000 sentre for skolemåltider. Ifølge den fremtredende pedagogen Prins Gajendra Babu er de offentlige skolene i Tamil Nadu underbemannet og alvorlig underfinansiert.

«Ingen sanitærarbeider, vaktmester eller idrettslærer har blitt ansatt på grunnskolenivå,» kommenterte Babu i en avisartikkel i fjor. I tillegg til å måtte opprettholde kontorhistorikk og vaske skolene var lærerne ansvarlige for å undervise i fem fag. «Hvordan forventer du at foreldre skal tillate at deres barn går på en slik skole?» spurte han.

Indias stalinistiske partier spilte en kriminell rolle i nedleggingen av streiken og i forræderiet av arbeidernes krav.

En forrædersk fellesappell ble utsendt på onsdag av Det indiske kommunistpartiet (marxistisk) eller CPM, og Kommunistpartiet i India eller KPI, og deres partnere – Det maoistiske kommunistpartiet i India - Frigjøring, og Sosialistisk Enhetssenter i India (kommunistisk). Erklæringen oppfordret JACTTO-GEO til å «vurdere elevenes og foreldrenes forventninger og velvære» og avslutte alle arbeidslivsaksjoner. Disse stalinistpartiene og deres respektive fagforeninger kalte så for en symbolsk én-dags-streik, planlagt for torsdag.

De streikende lærerne og delstatsansatte var ikke alene i sine krav om avskaffelsen av det nye CPS-pensjonssystemet, og i opposisjonen mot outsourcingen av offentlige tjenester. Millioner av indiske arbeidere konfronterer lignende angrep, utført av BJP-sentralregjeringen – hindu-overherredømme-partiet Bharatiya Janatha Party – og ulike delstatsregjeringer.

For noen uker siden gikk nesten 180 millioner arbeidere til en to-dagers generalstreik – den 8. og 9. januar – i kamp mot BJP-regjeringens big-business-politikk. JACTTO-GEO nektet imidlertid da å kalle ut sine medlemmer for å delta i den nasjonale arbeidsnedleggelsen.

Som denne ukas forræderi og den nylige nasjonale generalstreiken demonstrerer, er det ingen grunnleggende forskjeller mellom de stalinistiske organisasjonene og det hindu-kommunalistiske BJP og partiet AIADMK. Stalinistorganisasjonenes mål er å erstatte disse partiene med «alternative» kapitalistregjeringer, ledet av Congress Party eller allianser av ulike høyreorienterte regionale partier, for å gjøre India attraktivt for big business ved å utdype de sosiale angrepene på arbeiderklassen.

Forræderiet av Tamil-Nadu-streiken reiser igjen nødvendigheten av et brudd med fagforeningene og utviklingen av uavhengige former for arbeiderklassens organisering.

For å sikre gjeninnsetting av alle permitterte og trakasserte arbeidere og fremme kampen for anstendige statsfinansierte pensjoner og andre grunnleggende rettigheter, må lærere i Tamil Nadu og de offentlig ansatte følge eksemplet fra de meksikanske bilarbeiderne og de srilankiske plantasjearbeiderne og danne deres egne aksjonskomitéer.

Disse demokratisk kontrollerte organisasjonene må rekke ut til lærere og offentlig ansatte arbeidere over hele India og internasjonalt, for å forberede den type arbeidslivsaksjoner og politiske krav som er nødvendige for å forsvare sine jobber, levestandarder og grunnleggende rettigheter.

Sentralt i denne kampen er avvisningen av den nasjonalistiske politiske agendaen til partier som CPM og KPI og deres politiske allierte, og en dreining mot å bygge et nytt sosialistisk lederskap i arbeiderklassen, på tvers av Asia og internasjonalt.