På den 12. lørdagsprotesten til «de gule vestene» hyllet demonstrantene deres bevegelses ofre for politibrutalitet. Nasjonalt marsjerte 58.600 ifølge tallene fra innenriksdepartementet. Det var 4.000 demonstranter i Bordeaux, 2.000 i Lille, og 2.000 i Marseille der 2.500 deltok i en annen protestmarsj mot elendige boliger. I Toulouse, der et stort antall protesterende marsjerte, nektet politiprefekturet å gi et estimat av antallet.

I Valence mobiliserte prefekturet et tungt politioppmøte mot en regionalforsamling av 5.400 gule vester. Byen ble satt «under ei klokke», sa byens høyreorienterte borgermester Nicolas Daragon.

I Strasbourg hevdet en pressetalsmann for «de gule vestene» at 8.000 hadde protestert i en uanmeldt demonstrasjon. Flere sammenstøt med sikkerhetsstyrkene fant sted i løpet av dagen og 19 personer ble arrestert.

I Paris marsjerte flere «gule vester» enn for ei uke siden – 13.800 ifølge konsulentfirmaet Occurrence – som resulterte i 33 arrestasjoner og med 21 personer fengslet. Protesterende holdt plakater der det sto «Forente og Stolte mot undertrykking», «Du skyter ikke på ditt eget folk», «Slutt med bønneposekuler og Instant-Tåregass-granater», «Vi mister øynene våre og dere er blinde», med referanse til de mer enn 20 «gule vestene» som har mistet øyne av bønneposekuler. Det kom til sammenstøt på Republikk-plassen. AFP rapporterte at brannvernere reddet en protesterende etter at han var skutt i ansiktet med ei bønneposekule.

Samtidig som fagforbundene kalte for en protest for i dag tirsdag den 5. februar, deltok noen representanter fra fagforeningene og allierte småborgerlige partier som Lutte ouvrière (LO - Arbeiderkamp) for første gang i lørdagsmarsjene siden «gul vest»-bevegelsen begynte i november. LO-medlemmer prøvde å kritisere WSWS-brosjyren, Opponer mot de franske fagforeningenes forsøk på å kvele «gul vest»-protestene! [engelsk tekst] Massene av «gul vest»-protesterende er imidlertid like fiendtlige mot fagforeningsbyråkratiene og fornemmer i økende grad behovet for et nytt perspektiv.

I Paris snakket World Socialist Web Site med Baptiste, en midlertidig-kontrakt-arbeider, som sa at han marsjerte mot kapitalismen: «Vi er mot Macron, hans frimarkedspolitikk, alt som inngår i dét, det betyr kapitalismen, det vil si hele pro-business-retningslinjene som bare skaper mer problemer. Nå er jeg på arbeidsmarkedet og jeg ser virkelig hva virkeligheten på arbeidsmarkedet er: jo lavere du er, jo dypere sitter du fast i det. Jeg tror at denne bevegelsen virkelig kan sette en stopper for Macron, og alle reformene hans, for sjefene, osv. ... Nå håper vi at vi skal lykkes.»

Da WSWS spurte Baptiste hvilket balanseregnskap han trakk opp etter to-måneders kamp, svarte han: «Vi stagnerer litt, la oss si det sånn, etter at vi har kommet ut hver lørdag uten et klart perspektiv på hva vi skal gjøre. Jeg er sikker på at det er mange måter å bygge en mer aggressiv bevegelse på.»

Baptiste understreket den internasjonale karakteren av problemene som «de gule vest»-protesterende står overfor: «Jeg tror det er et internasjonalt anliggende, fordi man ser opposisjonen mot fri-markeds-politikken i alle land. Som i Storbritannia hvor man har en venstreside som blir veldig sterk. I USA er det stemmene for Trump og alle slags populistiske krefter og lignende. ... Den politikken som vi har tålt i så mange år i Frankrike, fører oss ingen steder. Tilsynelatende er det som skjer en bevegelse av «gule vester», men faktisk er det et generelt problem for alle de kapitalistiske samfunnene.»

Spurt om Macrons nye antihooligan-lov som begrenser retten til å protestere, svarte han: «Det dreper frihet. ... Den såkalte statusen for menneskerettigheter viser sitt sanne ansikt. Faktisk, du kan se at det kom, helt fra starten, politiundertrykkingen er veldig sterk.»

Da WSWS-reportere påpekte at Macron hadde dratt for å besøke militærdiktatoren general Abdel Fattah al-Sisi i Egypt, reagerte Baptiste: «Hvorfor drar vi dit for å selge våpen, når det er et avskyelig diktatur der tusenvis av mennesker ender i fengsel? Han vil dra dit og holde fine taler om «menneskerettigheter», for så å gi våpen til et regime som vil knuse sin egen befolkning.»

WSWS intervjuet også Benoît, som hadde kommet fra Auvergne-regionen til Paris: «Jeg er på trygd ... Jeg er også her for å snakke for alle de som støtter meg. Deres motstand har vokst i lang tid: 25, 30 år. Jeg er 40 og det er 25 år siden jeg forsto at vi ikke lever i en rettferdig verden. Og urettferdigheten er global, uansett. Er det normalt å ha folk som har jobbet hele livet, og som nå er redusert til å leve på € 300 til € 400 i måneden?» [NOK 2910 til 3.880]

Spurt om Macrons plan for en «stor nasjonaldebatt» om hvordan å tilfredsstille «de gule vestene», sa han: «Jeg har lyttet til politikere, nå i hele 25 år. De har ingen anelse om hvordan våre liv er. De vet ikke hvordan en arbeiders eller en bondes liv er. De har fine formuleringer, men vi vil ha reell handling. Det er derfor vi organiserer en bevegelse. Alle har rett til å leve bra på denne planeten, til å spise og ha en anstendig bolig.»

Benoît sa at hans mål var et sant demokrati: «Alle må ta makten, alt må deles. Vi må ha vårt å si. ... Vi er de som er best egnet til å si noe om problemene vi har i livet, og hvordan meningsløs lidelse kan stoppes.» Han la også til at han var skeptisk til hva «gul vest»-lister til Europavalgene ville bety: «Som jeg se det, etter ei lita stund, så er alle de kjøpt også.»

På spørsmål om fagforeningenes rolle, som organiserer den kommende tirsdagsproteststreiken, svarte Benoît: «Jeg tror ikke på fagforeningene. Jeg har jobbet i fabrikker, du kan se tydelig at de er avhengige av ledelsen. Fagforeningene kan ikke gjøre noe annet enn hva de har gjort.»

Denne oppfatningen var delt av Guillaume, en metallarbeider fra Eure-y-Loir-regionen, som protesterte for å «hylle våre sårede, kvestede og våre døde. Det kunne ha vært hvem som helst av oss, om vi er pasifister, om vi går til de utsatte stedene i protestene, vi blir alle sparket på. Så nå er vi her for å hylle alle våre med-protesterende som har blitt kvestet i denne bevegelsen.»

Guillaume sa at han ikke stolte på fagforeningene: «Vi står overfor et råttent politisk system som vi ikke har tillit til, et fagforeningssystem som vi ikke har tillit til. De støttet ikke oss og vi vil ikke at de skal representere oss. ... Før, i våre foreldres tid, var det mange mennesker i bedriftene som var medlemmer av fagforeninger. Men i dag ... ikke engang 10 prosent av arbeiderne er organiserte. Jeg mener fagforeningene har noen spørsmål de trenger å stille seg.»

Guillaume pekte også på den internasjonale karakteren av dagens kamper: «Vi snakker ikke nok om andre land faktisk, for i mange land er det ting som skjer. Denne bevegelsen startet hovedsakelig på et nasjonalt grunnlag, kanskje det var det dumt, men vi tenkte på vårt lille Frankrike, men faktisk går det mye lenger enn det. Vi kan se at vi styres av store internasjonale interesser, i hovedsak av bankene, punktum. Vi blir ikke behandlet som mennesker, og menneskene over hele verden har fått nok.»