Etter hvert som den mektige streiken av meksikanske maquiladora-arbeidere vokser i grensebyen Matamoros oppfordret arbeidere på streikevaktene til støtte for Styringskomitéen for Koalisjonen av grunnplankomitéers planlagte demonstrasjon mot arbeidsplassnedskjæringer og innrømmelser, ved GM-hovedkvarteret i Detroit lørdag den 9. februar klokka 14:00.

Griselda, en leder av grunnplankomitéen ved Fisher Dynamics, kom med følgende uttalelse:

«Jeg støtter oppropet om en generalstreik i Canada, USA og Mexico for å få slutt på oppsigelser, misbruk og for å oppnå rettferdige lønninger. Vi må være forente. Det er ingen grenser i vår kamp. Vi holder stand her.»

På et massemøte på mandag ettermiddag gjorde arbeidere fra flere nye fabrikker opprør mot deres fagforening SITPME – Industriforeningen av arbeidere ved maquiladora- og monteringsfabrikker – og oppfordret til en generalstreik.

Som respons på dette oppropet ble tusenvis av arbeidere fra 22 maquiladora-fabrikker med i spontanstreikene i går, samtidig som det diskuteres arbeidsnedleggelse ved et dusin ytterligere fabrikker. På supermarkedene Smart og Chedraui besluttet arbeidere å bli med i streiken, med krav om 20 prosent lønnsøkning og en bonus på $ 1.700. Detaljhandel-arbeidere fra megakjedene Soriana og Walmart diskuterer også om å delta i streiken, hvilket ville bringe langt bredere sektorer av byens økonomi til stillstans. Samlet er nå minst 35 foretak i streik i Matamoros.

Griselda oppfordret amerikanske og kanadiske arbeidere til å bekjempe arbeidsplassnedskjæringer ved å bygge egne grunnplankomitéer:

«Vi organiserte oss. Fagforeningen støttet oss ikke. For å kunne starte denne streiken måtte vi organisere oss på fabrikken, ved hver av de tre skiftene. Vi valgte fra to til tre personer fra hver produksjonslinje, og det var slik vi dannet en komité av våre arbeidskolleger. I mitt tilfelle ble tre av oss valgt fra ei produksjonslinje og to fra den andre. Så dannet første-, andre- og tredjeskiftet en komité, vi gikk inn for å forhandle med sjefen og så fikk vi ikke noe gunstig svar, så derfor la vi ned arbeidet.»

«Vi presenterte et ark med våre forespørsler, om en 20 prosent lønnsøkning, en bonus på 32.000 pesos ($ 1.700) og ingen repressalier mot våre medarbeidere. Vi snakket med selskapet for å få innvilget våre krav, og de sa seg enige om lønnsøkningen på 20 prosent, men ikke om bonusen. De tilbød oss 10.000 pesos. Og selv om den ikke er en del av kontrakten vår forlanger vi hele bonusen, fordi alt er for dyrt. Vi jobber lange dager og får ikke tid til å tilbringe med familiene våre, og arbeidet vårt er av beste kvalitet. Vi trenger det.»

«Enhet gjør oss sterke, så vi ba om støtte fra andre fabrikker. Fagforeningen sier nå at de støtter oss og brakte oss mat, men nå er vi allerede organisert uavhengig av fagforeningen. Vi må demonstrere at vi kan forene oss med komitéene fra andre fabrikker, for alle lider vi under de samme tingene.»

Bernardo, en Inteva-arbeider i Matamoros, appellerte også til amerikanske og kanadiske arbeidere om å delta på møtet den 9. februar:

«Dere må være forente og avgjøre hva dere vil oppnå. Vi blir fortalt at arbeidere ikke er noe uten forretningsmennene, det er det som alltid har vært antatt. Men det som har skjedd her viser den andre siden av mynten. Vi har vist at forretningsmennene er ingenting uten arbeiderne. Kampen har ikke vært lett, men man må holde ut og demonstrere hvem vi er, og at vi er sterkere forente.»

Hans råd til arbeidere i USA og Canada er: «Ikke stol på fagforeningene. Når dere starter deres egen streik er det ingen vei tilbake, så dere må be om støtte fra de som ikke har gått ut i streik. Sjekk hva som skjedde her i Matamoros. Hvis dere forener streikene i USA med de i andre deler av verden, da ville arbeidernes bevegelse bli styrket, fordi vi ville stenge veien for foretakseliten.»

Etter to hele uker med 70.000 arbeidere i spontanstreiker i tross mot fagforeningen og ledelsen, og ei uke med en «lovlig sanksjonert» streik, har 41 av de 48 selskapene gitt etter for arbeidernes krav om 20 prosent lønnsøkning og en $ 1.700 bonus.

Syv av de opprinnelige fabrikkene er fortsatt i streik, og arbeidere på flere av fabrikkene som tok opp igjen arbeidet etter å ha vunnet sine krav drøfter nå nok en arbeidsnedleggelse for å få reversert de mer enn 600 oppsigelsene som selskapene har organisert som repressalier, og som en manøver for å unngå å betale de lovede bonusene. Arbeidere ved enkelte fabrikker krever demokratisk arbeiderkontroll over ansettelser og oppsigelser.

Rosalinda, en streikende Kearfott-arbeider ga følgende råd til sine bilarbeiderkolleger i nord:

«Arbeidsgiverne vil ikke ha til hensikt å gi etter. Hold ut kampen for bedre arbeidsbetingelser og levestandarder, og stopp dem fra å tråkke på rettighetene deres! Vi kan ikke fortsette å tillate en slik urettferdig fordeling av rikdom, med rike regjeringer og fattige befolkninger.»

Luis Daniel, en arbeider fra Jalisco, som forteller at han ble brutalt banket opp av selskapsbøller da han kjempet for å forsvare rettighetene til arbeidere i sin hjemstat, sa:

«Jeg vil sende min støtte til arbeidskollegene i Detroit, såvel som til alle de forskjellige arbeiderbevegelsene over hele verden – de gule vestene i Frankrike, i India, LA-lærerne. Det er en fornøyelse å vite at vi, arbeiderklassen, forener seg internasjonalt for å konfrontere misbruket som vi ofte blir utsatt for, av arbeidsgiverne og av de sosiale forholdene som forsøker å underminere vår verdighet, som en livsstandard. Vi kan ikke tillate dette lenger. Takk for deres demonstrasjon, arbeiderkolleger i Detroit. Vær viss om at vi er klar over problemene dere står overfor, og vær trygge på at vi er med dere. La oss slåss til vi får likestilling og en bedre verden, for de som kommer og for oss selv. Takk, compañeros.»

Tiden er inne for å stå opp og slåss. Arbeidere fra alle forskjellige bransjer må ta beslutningen om å delta på demonstrasjonen lørdag den 9. februar klokka 14:00 foran GM-hovedkontorene i sentrum av Detroit.