Etter USAs tilbaketrekning fra INF-traktaten med Russland

Frankrike gjennomfører tørrtrening og simulert atomvåpenangrep

På mandag ettermiddag, tre dager etter at Trump-administrasjonen hadde erklært at den ville suspendere overholdelsen av INF-traktaten (Intermediate Range Nuclear Forces) med Russland, gjennomførte det franske militæret en kostymeprøve på et atomvåpenangrep.

Tørrtreningen ble rapportert dagen etter, i en kort trepunktserklæring fra forsvarsdepartementet. Operasjonen varte i 11 timer og inkluderte «alle faser» av det som ble referert til som et «nukleært avskrekkingsoppdrag», unntatt detoneringen av et faktisk nukleærstridshode.

En Rafale-krigsfly utstyrt med et atomvåpenklargjort cruise-missil tok av fra Saint-Dizier Flybase 113, ca. 200 kilometer øst for Paris. Flyet gjennomførte en stor-høyde-flyvning, midt-i-lufta-tanking og en lav-høyde høyhastighets del der det øvet unnvikelse av antiluftvåpen-forsvarssystemer, før det avfyrte sitt missil mot et mål på et øvingsområde i Biscarrosse, i det sørvestlige Frankrike.

Den franske regjeringens uttalelse nedtonte koblingen av øvelsen til sammenbruddet av den amerikanske og russiske atomvåpentraktaten, og hevdet at slike operasjoner er «planlagt i god tid og gjennomføres jevnlig». Hvorvidt dette er sant eller ikke, så var beslutningen om å kunngjøre øvelsen et bevisst signal for å gjøre det klart at den franske staten forbereder seg på atomkrig.

Disse krigsforberedelsene er en sammensvergelse som involverer de høyeste nivå av militær- og statsapparatet, utarbeidet fullt og helt bak ryggen på arbeiderklassen.

Befolkningen er ikke informert om noen ting. Den våknet på tirsdag til rapporter om at militæret hadde øvet på et atomvåpenangrep. Men ingen av de mest åpenbare spørsmålene er adressert: Hvem forbereder det franske militæret seg på å bruke atomvåpen mot? Hvilke byer eller land planlegger de å ødelegge? Hvor mange millioner eller titalls millioner antar de ville forgå i en slik konflikt? Ingen av disse spørsmålene blir reist, fordi styringsklassen vet at det i befolkningen er en overveldende motstand mot krig.

Frankrike besitter anslagsvis 300 nukleærstridshoder, som gjør landet til den tredje-største atomvåpenmakten i verden, etter USA og Russland som hver besitter anslagsvis 6.500 og 6.800 stridshoder. Den franske regjeringen har ikke testet et atomvåpen siden 1996, da en kjernefysisk test i Stillehavet under Jacques Chirac førte til et massivt ramaskrik i befolkningen.

Samtidig med økende militære og geo-politiske spenninger mellom verdens stormakter, bevæpner de europeiske styringsklassene seg raskt for krig, anført av Frankrike og Tyskland. Hittil har de europeiske maktene innordnet seg under NATO, med den aggressive amerikanske konfrontasjonen mot både Russland og Kina. Men det er økende krav i styringsklassen om at Europa må være forberedt på å handle uavhengig av, og i opposisjon til USA for å beskytte sine egne imperialistinteresser.

Dagen etter atomvåpenøvelsen talte Florence Parly, den franske ministeren for hæren, til den portugisiske regjeringen og militærledelsen i Lisboa der hun uttalte at Europa må bevæpne seg for kriger i en skala ulikt noe som er sett siden Den andre verdenskrigen.

Hun sa: «Vårt kontinent har vært i fred i sytti år. Men i dag, mer enn noensinne, burde ikke denne freden tas for gitt. Vi står overfor voksende trusler.»

Etter å ha beskyldt Russland, og gjentatt Trump-administrasjonens helt ubegrunnede påstander om at Moskva har overtrådt INF-traktaten, la Parly til: «La oss ikke glemme de tilsynelatende mer fjerne utfordringene i Asia» og «Kinas oppsving», som «utfordrer den lov-baserte orden».

«Den lov-baserte orden» refererer til alliansesystemet, dominert av USA, der de europeiske og amerikanske imperialistmaktene har opprettholdt sin dominans siden Den andre verdenskrigen, som nå blir forpurret av den økonomiske veksten i Kina, ganske spesielt.

Parly erklærte at mens «NATO er, og vil forbli hjørnesteinen i det europeiske kontinentets kollektive forsvar ... uansett, vi må gjøre mer på egne vegne.» Europa må være «i stand til å sikre vår egen sikkerhet, være beredt til å handle, når som helst våre interesser står på spill – fordi vi har evnene, en felles vurdering og en felles beredskap og vilje.»

En slik «beredskap og vilje» betyr å overvinne de dype antikrig-sentimentene blant arbeidere og unge mennesker. Regjeringene må «forklare for våre borgere hva vi gjør,» sa hun, og «overbevise våre borgere om fordelene med et ‘Europa som beskytter.’»

Mens Parly var forsiktig med å formulere sitt krav om at Europa må gjøre «mer på egne vegne» innenfor rammen av å være «bedre allierte» med USA, er det klart rettet mot å utvikle en mer selvstendig posisjonering. Dette etterfulgte uttalelsene fra president Emmanuel Macron sist november, der han kalte for byggingen av en «ekte europeisk hær», for at europeerne kan «beskytte seg mot Kina, Russland og til og med USA».

Macron har også kunngjort en økning i nukleære militærutgifter fra € 3,9 milliarder i 2017 [NOK 38 milliarder] til € 6 milliarder [NOK 58 milliarder] per år i 2025, som ledd i en større modernisering av Frankrikes atomvåpenarsenal.

Frankrikes forberedelser for å føre atomvåpenkrig viser svindelen i alle påstander om at de europeiske imperialistmaktene representerer en slags mer velvillig, mindre brutal og aggressiv motvekt til USA. Deres eget pådriv mot krig pågår uopphørlig, hånd i hånd med en brutal innstrammings- og nedskjæringspolitikk mot arbeiderklassen, under tilsyn av EU, med oppbyggingen av politimandater og eleveringen av ekstreme høyreorienterte krefter over hele kontinentet, og angrep på innvandrere og flyktninger.

Også Tyskland re-militariserer og øker sine militærutgifter. Sist juli publiserte den store tyske nasjonalavisa Welt am Sonntag et forsidebilde av et atomvåpen malt i det tyske flaggets farger, med overskriften: «Trenger vi bomba?» (og artikkelen svarte bekreftende).

Disse krigsforberedelsene ledsages av en systematisk ideologisk kampanje for å rehabilitere de europeiske imperialistmaktenes forbrytelser.

I Tyskland fastsetter nå det nyfascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) linjen for offisiell politikk. Det har blitt fremmet av staten og sikkerhetsstyrkene, og partiets antiinnvandringspolitikk har blitt antatt av det politiske etablissementet. AfDs vekst har blitt tilrettelagt og muliggjort av høyreekstreme akademikere som Humboldt Universitetets Jörg Baberowski, som har jobbet for å rettferdiggjøre og relativere nazistenes forbrytelser.

I Frankrike hyllet nylig Macron marskalk Philippe Pétain, sjefen for det fascistiske Vichy-regimet som kollaborerte med naziokkupasjonen, som en «stor soldat».

Forfatteren anbefaler også:

Det tyske høyre krever nukleære «masseutryddingsvåpen»

[31. juli 2018]

Loading