Amerikansk kommandør melder Pentagon beredt til intervensjon og forsvar av ambassaden i Venezuela

Av Bill Van Auken
9 February 2019

Toppsjefen for US Southern Command, ansvarlig for Pentagons operasjoner i Latin-Amerika og Karibia, fortalte et panel i Senatet på torsdag at det amerikanske militæret er forberedt til å intervenere for å beskytte Washingtons ambassade i Caracas, under de stigende spenningene generert av det USA-støttede kuppet i Venezuela.

Det falske påskuddet om å forsvare amerikansk personell fra angivelige trusler ble anvendt som begrunnelse for de to siste store militærinvasjonene utført av amerikansk imperialisme på den vestlige halvkule: Grenada i 1983 og Panama i 1989.

SOUTHCOM-kommandør admiral Craig Faller, som vitnet for Senatets komité for Armed Services sammen med sitt motstykke fra AFRICOM, marinegeneral Thomas Waldhauser, gjorde klart det amerikanske militærets aktive involvering i den pågående regimeendringsoperasjonen i Venezuela, lansert med den USA-koordinerte egen-innsvergingen til «midlertidig president» den 23. januar av den tidligere nesten ukjente ytrehøyre-parlamentarikeren Juan Guaidó. Washington anerkjente ham straks som Venezuelas statsoverhode, samtidig som regjeringen til presidenten Nicolas Maduro ble erklært illegitim. En rekke høyreorienterte latinamerikanske regjeringer, europeiske stormakter og Canada fulgte etter i samme sporet.

«Vi mener befolkningen er klar for en ny leder,» fortalte admiralen panelet i Senatet, der både demokrater og republikanere uttrykte støtte for Trump-administrasjonens bud om å velte den venezuelanske regjeringen.

Presset av senatorer om tilstanden for det venezuelanske militæret, som Washington uopphørlig appellerer til om å fullføre regimskiftet med et væpnet kupp, beskrev Faller landets hær som «en nedbrutt styrke, men fortsatt en styrke som er lojal mot Maduro». Han lovet å formidle mer informasjon under en lukket sesjon, om USAs innsats for å vinne over deler av den venezuelanske militærkommandoen for regimeendringsoperasjonen.

Admiralen koblet det amerikanske pådrivet for å velte Maduro-regjeringen til Pentagons globale sikkerhetsstrategi med forberedelser på «stor makt»-konflikter, med atomvåpenbestykkede Kina og Russland.

«Russland og Kina utvider sin innflytelse på den vestlige halvkule, ofte på bekostning av amerikanske interesser,» sa han til komitéen. «Begge aktiverer – og aktiveres av – handlinger i Venezuela, Nicaragua og på Cuba, som truer hemisfærens sikkerhet og velstand, og disse tre statenes handlinger ødelegger i sin tur stabiliteten og demokratiske fremskritt på tvers av hele regionen. Irans aktiviteter i regionen, som verdens ledende statssponsor for terrorisme, bekymrer også.»

Admiral Faller beskyldte Kina for «rovgrisk utlånspraksis» ved å ha innvilget minst $ 150 milliarder i lån [NOK 1,3 billioner] til land på den vestlige halvkula, og han uttrykte bekymringer for at Beijing kunne bruke kontrollen over dypvannshavner og nøkkelinfrastruktur knyttet til Panamakanalen, for å «forbedre sin globale operasjonelle posisjonering».

I et mer oppriktig øyeblikk under panelets utspørring, sa admiralen: «Det er vanskelig å overgå noe med ingenting,» og erkjente at Kinas investeringer i regionen langt overskygger USAs.

Faller pekte også på den nylige flyvningen av to russiske nukleærforberedte bombefly til Venezuela, og sa at det var «ment som en demonstrasjon av støtte til Maduro-regimet, og som en maktoppvisning overfor USA».

Han la til: «Samtidig som spenningene øker med Russland i Europa, så kan Moskva utnytte disse lengestående regionale partnerne for å opprettholde asymmetriske valgmuligheter, til å kunne inkludere fremskutt utplassering av militært personell eller utstyr [‘assets’].»

Admiralens vitnesbyrd, som inneholdt en appell om større finansiering og flere styrker for amerikanske militæroperasjoner i hemisfæren, gjorde det klart at Washington ser Latin-Amerika som en slagmark i en kommende global krig, og er fast bestemt på å hevde sitt hegemoni over regionen, ved hjelp av regimeendringsoperasjoner og regelrette militærinvasjoner.

Venezuela er hovedmålet for denne kampanjen, og med god grunn. Landet sitter på de største påviste oljereserver på jordas overflate, og amerikansk imperialisme er fast bestemt på å vri kontrollen over disse enorme ressursene over til de amerikanske energikonglomeratene, og med det benekte dem for Russland og Kina, som begge har innvilget lån til, og gjort store investeringer i Venezuelas statseide oljeselskap PDVSA. Guaidó bekjentgjorde tidligere denne uka sin «Land Plan» for Venezuela, der han gjorde det klart at han ville slå døra på vid vegg for amerikansk ‘Big Oils’ kontroll over Venezuelas oljeindustri, som ble nasjonalisert for mer enn fire tiår siden.

Admiral Faller bekjentgjorde at han drar til Brasil på søndag for møter med militærtoppene for den nylig installerte regjeringen til den fascistiske eks-hærkapteinen Jair Bolsonaro, som samarbeider tett med Washington om kuppet i Venezuela.

Brasil er ment å tjene som ett av inngangspunktene for «humanitær bistanden» som organiseres av Washington, i et forsøk på å fremprovosere en konfrontasjon på Venezuelas grenser og utløse et opprør innen landets militære.

Den amerikanske ambassaden i Bogota annonserte på torsdag at de første trailerne med bistandsmateriell hadde ankommet den kolombianske grensebyen Cúcuta. Washington og Venezuelas høyreorienterte opposisjon under ledelse av Guaidó krever at den venezuelanske regjeringen slår åpne sine grenser for en «humanitær korridor», som skal drives i fellesskap av USA og Guaidós parallelle fantom-regjering.

USAs posering som bekymret for den venezuelanske arbeiderklassens og de fattiges lidelser, som følge av landets langvarige økonomiske krise og Maduro-regjeringens politikk, som har forsvart interessene til utenlandsk og innenriks finanskapital på bekostning av massene, er fullstendig kynisk.

Den lille mengden bistandsmateriell som det foreslås å levere ville ikke gjøre noe for å reversere landets krise, som har blitt kraftig forsterket av den finansembargoen som ble pålagt av Washington i 2017, etterfulgt av det som utgjør en blokade av venezuelansk oljeeksport pålagt i forbindelse med det pågående kuppforsøket.

Ankomsten av en håndfull trailere i Cúcuta har fått omfattende pressedekning fra de amerikanske og vestlige foretaksmediene, som er ivrige etter å tilby propaganda til regimeendringsoperasjonen ved å skildre en hjerteløs Maduro som nekter å åpne Venezuelas grenser for amerikansk imperialismes velmente renkespill.

Tidligere denne uka påpekte Trump at en direkte amerikansk militærintervensjon forblir «på bordet», for å pålegge landet USAs «humanitære» tiltak med våpenmakt.

Andre av administrasjonens topp embetsrepresentanter har skrudd opp trusselen om intervensjon. USAs utenriksminister Mike Pompeo kom med den absurde påstanden til Fox News på torsdag at Venezuela huser «aktive celler» av den libanesiske shiia-bevegelsen Hizbollah, og at «iranerne påvirker befolkningen i Venezuela, og over hele Sør-Amerika.»

Pompeo insisterte, med henvisning til denne tilstedeværelsen av Hizbollah og Iran i Venezuela som er et fantasifoster drømt opp av de mest høyreorienterte elementene i det amerikanske sikkerhetsapparatet, på at: «Vi har en forpliktelse til å ta ned den risikoen for Amerika.»

Elliot Abrams, veterankrigsforbryteren som tjente som den fremste amerikanske talsmannen for diktaturene i El Salvador og Guatemala da de førte nær-genocidkrig mot sitt eget folk og som senere ble dømt i forbindelse med den ulovlige operasjonen for finansiering av den CIA-organiserte «contras»-terroristhæren sluppet løs på Nicaragua, holdt samme dag en pressekonferanse i utenriksdepartementet der han krevde at Maduro forlater Venezuela, og der han avviste enhver dialog eller forhandlinger om krisen orkestrert av Washington.

En reporter som forsøkte å stille spørsmål til Abrams om hans blodige fortid, ble gjentatte ganger brakt til taushet av utenriksdepartementets talsmann.

Abrams avvisning av forhandlinger fant sitt ekko fra Guaidó, som presset gjennom et tiltak i Venezuelas nasjonalforsamling som avviste enhver dialog som ville «forlenge folkets lidelser», og han fortalte den uruguayiske avisa El Pais at han ikke ville delta i noen forhandling med Maduro. I samme intervju insisterte Guaidó på at en utenlandsk militærintervensjon for å tvinge «humanitær bistand» over Venezuelas grense ville være helt lovlig.

Uttalelsene fra Abrams og Guaidó kom samtidig som en gruppe latinamerikanske og europeiske regjeringer samlet seg i Montevideo for innstiftelsen av en «kontaktgruppe» med formål å fremme en fredelig løsning på den venezuelanske krisen, før den slår ut i borgerkrig eller utenlandsk militærintervensjon.

Hovedarrangørene av konferansen var regjeringene i Uruguay og Mexico, med deltakelse av Ecuador, Bolivia og Costa Rica, sammen med EU og regjeringene i Spania, Italia, Portugal, Sverige, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Federica Mogherini, EUs utenriksrepresentant, gjorde det klart at de europeiske maktene står fast bak pådrivet for regimeendring og insisterer på at enhver dialog raskt må føre til nyvalg for å få erstattet regjeringen til Maduro.

Uruguays president Tabaré Vázquez åpnet konferansen med å si at formålet var å «legge til rette» for en fredelig løsning på den venezuelanske krisen «uten inngrep» fra utlandet. «Det store spørsmålet som er reist i Venezuela er om fred eller krig,» sa han og ba om at «det internasjonale samfunns forsiktighet må råde».

Washingtons avvisning av enhver slik megling, og de europeiske imperialistenes egen støtte til regimeendring som middel til å kunne konkurrere i stormløpet etter Venezuelas olje, etterlater slike appeller om å la «forsiktigheten råde» fullstendig tomme og meningsløse. Hvis en krig om venezuelansk olje, med potensial til å slå over i en regional og til og med en global konflikt, skal kunne forhindres, vil det bare være ved at arbeiderklassen intervenerer i Latin-Amerika og internasjonalt.