Trump mottar «nasjonal sikkerthets»-rapport om bilimport

Samtidig som handelsforhandlingene mellom USA og Kina nådde et brytningspunkt i løpet av de siste par dagene der toppforhandlerne møttes i Washington før utløpet av fristen den 1. mars, brygger det til handelskrig på en annen front.

Sist søndag overleverte det amerikanske handelsdepartementet president Trump sin rapport om hvorvidt bilimport til USA utgjør en trussel mot «nasjonalsikkerheten». Trump, som har sagt at han liker «straffende tariffer», brukte i fjor trusselen om å pålegge tollavgifter på opptil 25 prosent på biler og bildeler, for å sikre en avtale fra Japan og EU om å inngå bilaterale forhandlinger med USA om nye handelsavtaler.

Men med få fremskritt i diskusjonene med EU, hovedsakelig på grunn av europeisk motstand mot amerikanske landbrukskrav, kunne administrasjonen forflytte seg i retning av å gjennomføre sin tarifftrussel.

I går truet Trump igjen med å pålegge tariffer med mindre det oppnås en avtale med EU. «Vi prøver å komme til en avtale; de er veldig tøffe å håndtere,» sa han. «Hvis vi ikke får en avtale, da tar vi tariffene.»

Granskningen ble igangsatt sist mai, i henhold til artikkel 232 i Trade Expansion Act fra 1962 [Handelsutvidelsesloven], som gir presidenten fullmakt til å pålegge importtariffer på varer som utgjør en fare for den nasjonale sikkerheten. Det antas nå at rapporten sier at bilimport utgjør en slik trussel.

Trump har 90 dager på å vurdere rapporten, der innholdet hittil ikke er publisert, og på å bestemme seg for handling. Seksjon 232 har allerede blitt påkalt for å pålegge tariffer på stål og aluminium, i mars i fjor, og i juni nektet Trump å gjøre unntak for de EU-«allierte».

EU er klart bekymret for at Trump kan bestemme seg for å gå til verks med pålegging av biltariffer. På mandag advarte EU-kommisjonens talsperson Margaritis Schinas for at EU var beredt til å gjengjelde dersom trusselen ble konkretisert.

«Skulle denne rapporten omsettes til handlinger som skader europeisk eksport, ville EU-kommisjonen reagere på en rask og relevant måte,» sa han.

Schinas ville ikke spekulere på innholdet i rapporten. Men en talsperson for den tyske kansleren Angela Merkel uttalte: «Fra det vi har hørt, konkluderer den med at europeisk bilimport utgjør en trussel mot [USAs] nasjonalsikkerhet.»

På Sikkerhetskonferansen i München sist helg sa Merkel, der hun fremmet sin hittil mest kraftige kritikk av Trump-administrasjonens utenrikspolitikk, at hun fant det «sjokkerende» at tyske biler ble ansett som en trussel mot amerikansk nasjonalsikkerhet. Hun påpekte at den største fabrikken til bilprodusenten BMW ikke var lokalisert i hjemmebasen i Bayern i Tyskland, men i Spartanburg i South Carolina.

«Dersom vi er seriøse om det transatlantiske partnerskapet er det ikke lett for meg som tysk kansler å lese at det amerikanske handelsdepartementet åpenbart anser tyske og europeiske biler som å være en trussel mot den amerikanske nasjonalsikkerheten,» sa hun.

Hvis tariffene pålegges vil Tyskland være det landet som blir hardest rammet. Ifølge en rapport fra Ifo-instituttet i München, som ble referert av Financial Times, ville tysk bileksport til USA halveres på lang sikt dersom tariffraten var 25 prosent.

Ifølge Gabriel Felbermayr, Ifo-sjef for utenrikshandel, ville en tariff på 25 prosent redusere den totale tyske bileksporten med 7,7 prosent, eller € 18,4 milliarder [NOK 179 milliarder], og den tyske bilindustriens verdibidrag ville falle med € 7 milliarder [NOK 68 milliarder], eller 5 prosent.

Selv om det på nåværende tidspunkt ikke er sikkert at Trump vil gå tilverks, er det medlemmer av hans administrasjon som meget vel kan presse på for handling. Peter Navarro, Trumps handelsrådgiver for Det hvite hus, er én av dem.

Navarro, en ledende hauk på økonomiske relasjoner med Kina – som han anser har en teknologisk utvikling som er en eksistensiell utfordring for USA – har ikke vært mindre vred på Tyskland. Han har fordømt euroen som en ‘under-verdisatt deutschmark’, som gir Tyskland en enorm fordel i eksportmarkedene. Han har fordømt Tysklands gassavtale med Russland, som en trussel mot europeisk sikkerhet.

Avtalen som ble inngått mellom Trump og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sist juli, fastsatte at de to partene skulle diskutere fellestiltak for reduksjon av tariffer og handelsbarrierer knyttet til andre industrivarer enn biler. De ble også enige om å søke endringer i hvordan Verdenshandelsorganisasjon (WTO) opererer. Men helt fra starten av har det vært en konflikt over USAs insistering på at landbruk måtte inkluderes, mens EU fastholder at saken ikke er på bordet.

I sin pressekonferanse på mandag sa Schinas at USA og EU burde avstå fra å treffe ethvert tiltak som gikk imot både ordlyden og ånden i juli-avtalen.

«President Juncker stoler på president Trumps ord. EU vil stå fast på sitt ord så lenge USA gjør det samme,» sa han.

I økonomiske kretser i Det hvite hus er det en formening om at EUs avtale om forhandlinger bare var en oppbremsing- og forsinkelsestaktikk. De tror at målet er å knytte USA opp i langstrukne forhandlinger, uten å komme med noen meningsfylte innrømmelser overfor Washingtons krav, i påvente av slutten på Trump-presidentskapet.

Trusselen om tariffer har også forårsaket alarm innen den amerikanske bilindustrien. Motor- og utstyrsprodusentforeningen MEMA, som representerer bildel-leverandører, advarte om at takstene ville redusere investeringen i USA på et tidspunkt da industrien blir rammet av fallende salg.

«Disse tariffene, skulle de innføres, kan flytte utviklingen og implementeringen av nye bilteknologier offshore, og etterlate Amerika i bakleksa. Ikke ett eneste selskap i den innenlandske bilindustrien etterspurte denne granskningen,» sa MEMA i en uttalelse.

Bransjeforeningen erklærte at den var «foruroliget og forferdet», og oppfordret til at handelsdepartementets granskningsrapport måtte bli utgitt. Foreningen hevdet at hemmelighold bare økte usikkerheten, og at det var avgjørende for bransjen å få anledning til å gjennomgå anbefalingene og gi Det hvite hus råd om hvordan de foreslåtte tariffene, hvis de skulle bli implementert, «ville sette arbeidsplasser i fare, ramme forbrukerne og utløse en reduksjon av amerikanske investeringer som kunne sette oss tiår tilbake.»

Like før Trump mottok rapporten meldte Michigan-baserte Center for Automotive Research (CAR) [Senter for bilbransjeforskning] seg med kritikk av ethvert tarifftrekk. I en rapport utgitt forrige fredag sa CAR at et ‘worst case scenario’ ville se tap av 366 900 arbeidsplasser i bilbransjen og relaterte næringer, en økning i prisen på lettere biler med i gjennomsnitt $ 2.750 [NOK 23 600], inkludert USA-byggede kjøretøy, og en reduksjon av amerikansk bilsalg på 1,3 millioner enheter.

CAR sa at store bilkonsern hadde indikert at den kumulative effekten for USA ville være en prisøkning på $ 83 milliarder [NOK 712 milliarder], og at det ikke er noen bevis for at bilimporten utgjør noen trussel mot nasjonalsikkerheten.

Matt Blunt, president for American Automotive Policy Council (AAPC) [Det politiske råd for den amerikanske bilbransjen], som representerer de tre store amerikanske bilprodusentene, sa: «Vi mener helt klart at det ville være svært skadelig å pålegge tariffer. Jeg vet ikke om noen som helst organisasjon, selskap eller enhet som mener at vidtrekkende tariffer på biler og bildeler vil være nyttige for den amerikanske økonomien eller den amerikanske bilindustrien.»

Den utbredte opposisjonen innen amerikanske industrikretser mot Trumps tarifftrusler reiser det opplagte spørsmålet: Hvorfor forfølger administrasjonen dem, i strid med all tilsynelatende økonomisk logikk?

Én faktor er at de betraktes som en vippespake i handelsforhandlingene, for å tvinge EU og Japan til å ta imot økt amerikansk eksport, særlig på landbruksprodukter.

Men det er også en annen, dypere anlagt grunn. Det er bekymringer, ikke bare i Trump-administrasjonen, men innen amerikanske styringskretser i bredere forstand, at virkningen av globaliseringen av produksjonen av biler, bildeler og stål, såvel som for høyteknologiske sektorer, har svekket USAs industrielle kapasitet til å føre krig.

Med andre ord, tariff-foranstaltninger anses som nødvendige for å få trukket produksjon som er essensiell for militæret tilbake til amerikansk jord, under forhold der økende økonomiske og geopolitiske spenninger mellom USA og landets rivaler faller ned mot konfrontasjon og åpen konflikt.

Loading