For hver dag som går blir det tydeligere at det franske styringsetablissementets kampanje mot antisemittisme bare er et røykteppe for en reaksjonær agenda utført i allianse med ytrehøyrekrefter, for å utvide politiets fullmakter og undertrykke venstreorienterte motstand blant arbeidere.

På onsdag kveld adresserte den franske presidenten Emmanuel Macron det 34. årlige middagselskapet til Det representative rådet for jødiske institusjoner i Paris. Hans tale portretterte, som et ekko av posisjonene til det ytrehøyre, antisemittisme som noe i hovedsak knyttet til muslimer og venstreorienterte, antikapitalistiske sentimenter i arbeiderklassen.

Macron annonserte at hans regjering vil endre sin definisjon av antisemittisme – det vil si rasistisk hat mot jødene – til å inkludere opposisjon mot sionismen, det høyreorienterte nasjonalistiske politiske perspektivet om å skape en separat israelsk stat.

Antisemittisk hat-tale er en forbrytelse i Frankrike, og Macrons omdefinering truer med å kriminalisere all kritikk av Israels politikk, inkludert av landets mordiske angrep på forsvarsløse palestinske sivile, og av krigstrusler mot Iran. Mens Macron sa at straffeloven ikke ville endres, så sa han at endringen i definisjonen vil «bekrefte våre politimyndigheters, dommeres og læreres praksis».

Macron sa han i mai vil introdusere et nytt lovforslag rettet mot internettfrihet, også under banner av å bekjempe «hat-tale». Det ville forbedre regjeringens mulighet til å sensurere utenlandske nettsteder, som han sa «ved regelmessig bytte av servere, er svært vanskelige å blokkere i dag».

Macron fordømte aggressivt online-anonymitet – dvs. individers mulighet til å anvende internett uten å få sine tanker og uttalelser overvåket av regjeringen. «Spørsmålet om anonymitet vil åpenbart bli reist,» sa han. «Alt for ofte er dette feigingers maske. Og bak hvert pseudonym er det et navn, et ansikt, en identitet.»

Disse tiltakene har ingenting å gjøre med bekjempelse av antisemittisme. Regjeringen bygger opp sine overvåkings- og sensurfullmakter som respons på voksende opposisjon mot sosial ulikhet og innstramminger i arbeiderklassen, som har fått et innledende uttrykk i «de gule vestenes» masseprotester som er organisert via Facebook og andre sosialmedier.

Macron understreket betydningen av hans regjerings nylig annonserte sensurssamarbeid med Facebook. Fra i år av blir regjeringsrepresentanter plassert i midten av Facebooks kontorer for innholdssensur, uten offentlig tilsyn med hvilke ytringer de fjerner fra sosialmedier.

Det er desto mer absurd og politisk uanstendig for Macron å svøpe dette programmet i flagget av å bekjempe «antisemittisme». Han har jobbet for å rehabilitere fransk fascisme og erklærte sist november at marskalk Philippe Pétain, lederen av Vichy-kollaboratørregimet som organiserte massemordet av jøder i Frankrike, var en «stor soldat».

Den offisielle kampanjen over «antisemittisme» har eskalert siden forrige lørdag, da en protesterende, som politiet siden erklærte var overvåket for tilknytninger til en ekstremistisk islamistisk bevegelse, konfronterte Alain Finkielkraut, en høyreorientert sionist og politisk kommentator som er jødisk, med stygt språk og fordømte ham som en sionist.

Ytringer fra et enkeltindivid blir nå brukt til å sverte hele «Gul Vest»-protestbevegelsen med anklager om antisemittisme, selv om disse protestene fra begynnelsen har vært animert av venstreorientert opposisjon mot sosial ulikhet. Et sentralt mål for denne kampanjen er å motvirke bred sympati for demonstrasjonene blant arbeidere og unge.

Det mest slående elementet i den offisielle kampanjen er måten det under et banner av å bekjempe antisemittisme blir dannet en allianse med nyfascistiske partier, som nettopp er de politiske etterkommerne til de kreftene som var ansvarlige for massemordet på jøder i Holocaust.

Macron talte bare én dag etter protester som ble kalt av Sosialistpartiet (PS) mot «de gule vestenes» angivelige antisemittisme, som fikk tilslutning fra nesten hele det politiske etablissementet. Deltakere var ikke bare fra PS, men med de fleste av Macrons ministre, med Republikanerne (LR), Kommunistpartiet i Frankrike (PCF), og Jean-Luc Mélenchon, lederen av det borgerlige «venstre»-partiet ‘Ukuelige Frankrike’ (LFI). PS inviterte også Marine Le Pen, lederen av det nyfascistiske ‘Nasjonal samling’ (RN; omdøpt fra ‘Front National’) som bare for to år siden erklærte at «Frankrike ikke var ansvarlig» for Vel d'Hiv-opprullingen av jøder for deportasjon fra Paris i 1942.

Hvis Le Pens stjerne for tiden stiger raskt i det politiske etablissementet, er det fordi hennes parti uttrykker mest konsekvent den militarismen, nasjonalismen og undertrykkingen som styringseliten har til hensikt å respondere på den innenrikspolitiske opposisjonen med. Hun fokuserer for tiden sin propaganda på aggressivt å angripe muslimer. Hun avsto fra å delta i PS-protesten på tirsdag, og hevdet at de store partiene «ikke har gjort noe mot spredningen av islamistiske nettverk i folkelige nabolag, men heller har oppmuntret dem ...»

Sånn skitt setter nå tonen for offisiell politikk. Macrons tale på onsdag advarte gjentatte ganger om veksten av «radikal islam» og oppfordret til opptrappet polititilstedeværelse i arbeiderklassenabolag.

«Denne ideologien vokser som koldbrann i visse forsteder,» sa han og krevde en «republikansk erobring av disse områdene». Den offisielle kampanjen mot antisemittisme fremstår stadig mer åpent som et rasistisk angrep mot muslimer, som skal rettferdiggjøre undertrykkingen av arbeidende mennesker.

Macron forsøkte å skjule at denne kampanjen er et angrep mot venstreorientert opposisjon, og presenterer den som en rettferdig kamp mot politiske ekstremiteter. «Legg godt merke til de forskjellige former som den [antisemittismen] antar,» sa han. «Hatet mot jøden er samtidig hatet mot kommunisten og mot kapitalisten ... Antisemittismen er i alle dens former næret av ekstremitetene.»

Disse utsagnene er forfalskninger. Antisemittisme er historisk sett ideologien til fascismen, som utførte mordiske angrep mot kommunister. Men fascismens voldelige nasjonalisme er uforenlig med enhver ekte venstreorientert politikk, enn si sosialistisk motstand mot kapitalismen i arbeiderklassen. Den var og er fremfor alt ytrehøyres domene, som nå vokser takket være støtte innen det samme politiske etablissementet som fordømmer «de gule vestene».

Dette ble bekreftet av en nylig rapport utgitt av den tyske regjeringen, som dokumenterer den alarmerende veksten av antisemittiske angrep i Tyskland. Til tross for påstander fra hele det politiske etablissementet om at antisemittismen hovedsakelig er «importert» av innvandrere, fant rapporten at det overveldende flertallet av antisemittiske angrep ble utført av ekstreme høyregrupper (se: «Antisemittisk og ytrehøyrevold i vekst i Tyskland» [engelsk tekst]).

Macrons sammenstilling av antisemittisme med alle «ekstremer» er rettet inn mot å erklære at venstresiden, og all sosial opposisjon i arbeiderklassen, er iboende antisemittisk og derfor essensielt sett kriminell. Med henvisning til antisemittisme sa han at «i de tider vi er inne i, vokser andre former [for hat] med den,» deriblant hatet «mot valgte embetsrepresentanter, mot myndigheter, mot parlamentarisme».