The Sydney Morning Herald rapporterte forleden at det australske utenriksdepartementet (DFAT) bekreftet til en parlamentarisk komité denne uka at de hadde fornyet passet til den australske statsborgeren og WikiLeaks-utgiveren Julian Assange i oktober 2018.
Ifølge Herald hadde Jennifer Robinson, som har tjent som en av Assanges juridiske representanter i mer enn åtte år, sendte inn hans søknad om å fornye det utløpte passet «ved midten av 2018».
DFAT nektet først å behandle søknaden, ifølge Herald. Det rapporteres at myndighetene informerte Assange:
«Spesielt, forstår vi at du kan bli gjenstand for en arrestordre i forbindelse med et ‘alvorlig utenlandsk lovbrudd’ i henhold til § 13 i Australian Passport Act 2005 .... For å kunne videreføre din søknad, krever vi bekreftelse på at seksjon 13 ikke er iverksatt av dine omstendigheter. For dette formål ber vi deg om å bekrefte at § 13 ikke lenger gjelder for deg. Inntil da forblir din pass-søknad stilt i bero.»
Implikasjonen er at DFATs beslutning om å fornye passet flere måneder senere var basert på en vurdering av at Julian Assange «ikke er gjenstand for arrestordre i forbindelse med et ‘alvorlig utenlandsk lovbrudd’».
Dette bare understreker betydningen og nødvendigheten av å anvende størst mulig press på den australske regjeringen for å gripe inn på vegne av Assange.
En australsk statsborger blir vilkårlig holdt i varetektsarrest av Storbritannia inne i den lille ekvadorianske ambassaden i London. Han blir nektet medisinsk behandling og tilgang til direkte sollys, vilkår som FNs arbeidsgruppe for vilkårlig frihetsberøvelse har sammenlignet med tortur.
Den eneste mulige anklagen som kan reises mot Assange er at han brøt britiske bestemmelser om kausjon da han søkte politisk asyl i Ecuadors London-ambassade. Assange har ikke fått noen støtte fra den australske regjeringen og søkte Ecuador om asyl i 2012 for å unngå å bli utlevert til USA for å møte en skueprosess på falske anklager om spionasje eller konspirasjon, og utsikter for livstidsstraff eller dødsstraff.
Assange er ikke ettersøkt av amerikanske myndigheter fordi han har begått noen forbrytelse. Han blir forfulgt fordi han som redaktør for WikiLeaks spilte en ledende rolle i publiseringen av lekkede dokumenter som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, og diplomatmeldinger som avslørte simple intriger og konspirasjoner utført av Washington rundt om i verden. Han er mål for en statlig organisert vendetta for å kneble alle uavhengige medier og skremme alle fremtidige mulige varslere.
Den britiske etablissementet – med full og hel støtte fra suksessive australske Labor- og koalisjons-regjeringer – har fullt ut samarbeidet med det amerikanske statsapparatet for å prøve å få styrt Assange rett inn i ei fengselscelle, eller det som verre er.
Suksessive britiske domstoler opprettholdt i 2011 og 2012, etter blatante brudd på lov og rett, den politisk motiverte ettersøkningen utstedt av svenske statsadvokater om å få utlevert Assange for at han skulle svare på «spørsmål» om falske påstander om at han var «mistenkt» for seksuelle overgrep.
Britiske dommere ignorerte det klare beviset som ble fremlagt av Assanges juridiske team for at motivet for utleveringen til Sverige var å legge til rette for hans overføring til USA, der en hemmelig storjury i Virginia på slutten av 2010 hadde godkjent spionasje- eller konspirasjonsanklager mot ham.
Den falske karakteren av påstandene om seksuelle overgrep har blitt fullt ut avslørt. I april 2017, etter endelig å ha utspurt Assange i London, ble svenske anklagere tvunget til å droppe sin angivelige undersøkelse.
Dette faktum gjør at Australias DFAT-referanse til Assange om å bevise at han ikke er «gjenstand for alvorlig utenlandsk lovbrudd», er svært signifikant.
Et brudd på kausjon er ikke med noen som helst juridiske kriterier et alvorlig lovbrudd, særlig når det gjelder en sak der svenske myndigheter har innrømmet at de ikke har noen bevis for å skulle tiltale ham, og langt mindre stille Assange for retten.
Enn videre har Assange allerede betalt for kausjonsbruddet ved å tape de £ 250 000 [NOK 2,817 millioner] han var tvunget til å betale, med velvillig støtte fra tilhengere, for å få ‘bail’ fra britisk forvaring. Og som FN-eksperter har bemerket, måtte hans år med ufrivillig innesperring i den ekvadorianske ambassaden for å unngå utsiktene til overføring til USA, bli tatt i betraktning av enhver seriøs dommer.
Basert på rent juridiske hensyn, burde et rettsmøte om kausjonsanliggendet ta minutter for at saken kunne avvises og for at Assange kan blir satt fri med tillatelse til umiddelbart å få forlate Storbritannia.
Spørsmålet er derfor hvilke «alvorlige utenlandske lovbrudd» det var DFAT refererte til på midten av 2018? Det kunne ikke ha vært de svenske påstandene, som allerede hadde blitt droppet mer enn et år før, eller kausjonbruddet, fordi den lovovertredelsen ikke er «alvorlig» etter noen juridisk standard.
DFAT-svaret tyder derfor sterkt på at den australske regjeringen skjuler fra det australske folk at den vet at Assange i hemmelighet er anklaget av det amerikanske justisdepartment for spionasje eller andre kriminelle handlinger, på grunn av hans arbeid som utgiver og redaktør av WikiLeaks.
Forsøket på å rettsforfølge Assange er et forsøk på å etablere en presedens for forfølgelse og fengsling av enhver medieorganisasjon eller journalist som publiserer lekkasjer som avslører eller fornærmer styringseliten.
Vendettaen mot Julian Assange og WikiLeaks er rettet inn mot å reversere prinsippene som ble fastsatt i høyesterettsbeslutningen i 1971 om utgivelsen av Pentagon-papirene, som opprettholdt journalistens rett til å publisere informasjon som er lekket av en regjeringskilde. Det er et forsøk, initiert av den demokratiske administrasjonen under Barack Obama og fortsatte under den republikanske administrasjonen til Donald Trump, på å oppheve ytringsfrihet og pressefrihet.
Dette understreker hvor viktig kampanjen for Assanges forsvar er.
Nyheter om at Assanges australske pass ble fornyet i oktober i fjor reduserer ikke med et fnugg den faren som han konfronterer. Han står fortsatt overfor britiske myndigheters umiddelbare frihetsberøvelse dersom han forlater den ekvadorianske ambassaden, og muligheten for en utlevering til USA, under de mest drakoniske og antidemokratiske påskudd.
Canberra har gitt en australsk statsborger et oppdatert pass. Det grunnleggende problemet er imidlertid at den australske regjeringen må bruke den fulle tyngden av sine diplomatiske og juridiske mandat for å tvinge den britiske regjeringen til å tillate Julian Assange å forlate den ekvadorianske ambassaden. Assange må umiddelbart kunne komme tilbake til Australia, for å gjenforenes med på sin familie, og fortsette sitt arbeid som utgiver av WikiLeaks.
Demonstrasjonene som er kalt for av Socialist Equality Party (SEP) i Sydney og Melbourne neste måned, får større betydning i lys av disse åpenbaringene.
Ved å fornye hans pass sist oktober har den australske liberal-nasjonale koalisjonsregjeringen bekreftet at den vet at Julian Assange ikke har begått noe som helst, som ifølge australsk eller internasjonal lov utgjør en forbrytelse.
Men koalisjonsregjeringen og Labor Party har nektet å gripe inn på Assanges vegne. De grønne, fagforeningene og de offisielle mediene har opprettholdt en øredøvende taushet overfor den pågående forfølgelsen av en australsk journalist og utgiver.
Det kjempes for SEP-demonstrasjonene i direkte opposisjon til denne muren av taushet og medskyldighet med en regjeringsvendetta mot uavhengige medier.
Demonstrasjonene har blitt støttet av arbeidere og studenter, samt fremtredende medier, akademiske og kulturelle figurer, som innser at det som står på spill er grunnleggende demokratiske rettigheter, og som derfor er villige til å kjempe for å forsvare Assange som et prinsipp. Bli med oss den 3. mars i Sydney og den 10. mars i Melbourne.
Forfatteren anbefaler også:
Rally to demand the Australian government acts to free Julian Assange!
Sydney Martin Place Amphitheatre, March 3! Melbourne State Library, March 10!