En mann og hans kone ble drept sist fredagmorgen og et dusin andre skadet, ifølge opposisjonskilder, da venezuelanske tropper skjøt på antiregjeringsdemonstranter som forsøkte å blokkere en militærkonvoi sendt for å styrke et kontrollpunkt nær landets grense med Brasil.
Ingen uttalelse om hendelsen hadde i skrivende stund blitt gitt av regjeringen til Nicolás Maduro.
Begivenheten skjedde i den sørlige landsbyen Kumarakapay, et område bebodd av innfødte av Pemones-folket beliggende på hovedfartsveien som forbinder Venezuela og Brasil. Begivenheten fant sted rett før lørdagens USA-orkestrerte operasjon som sikter på å fremprovosere et sammenstøt mellom opposisjonskrefter, ledet av Washingtons utpekte «midlertidige president» Juan Guaidó, og styrker lojale til den valgte presidenten Maduro, under påskudd av å bringe humanitær bistandshjelp til landet fra nabolandene Colombia og Brasil.
De høyreorienterte regjeringene i begge landene har stilt seg bak Washingtons forsøk på å gjennomføre regimeendring mot den borgerlig-nasjonalistiske Maduro-regjeringen.
Frustrert av sin manglende evne til å bryte det venezuelanske militæret vekk fra Maduro én måned etter at han hadde gitt den lite kjente embetsrepresentanten Guaidó fra ytrehøyrepartiet Voluntad Popular (Folkelig Vilje), klarsignal for å erklære seg «midlertidig president», satser Trump-administrasjonen på å fremprovosere en konfrontasjon mellom det venezuelanske militæret og opposisjonsdemonstranter, som den kan bruke til å rettferdiggjøre en direkte militærintervensjon.
Fredagens sammenstøt i det sørøstlige Venezuela kan være den første lille prøven på blodige konfrontasjoner på den ene eller den andre, eller på begge grensene, på lørdag, som kan utløse en borgerkrig i landet, en militærintervensjon av Venezuelas amerikanske allierte naboer, av USA selv eller en kombinasjon av alle tre. Amerikansk imperialisme har skapt en eksplosiv krise som har ført hele regionen til randen av katastrofe.
Konteksten for fredagens hendelse er oppbyggingen av amerikanske forsyninger i brasilianske og kolombianske byer som grenser mot Venezuela, og opposisjonens tiltak for å mobilisere hundrevis om ikke tusenvis, særlig ved grensa til den kolombianske byen Cúcuta, for fysisk å konfrontere regjeringsbarrierer og tropper, og voldelig tvinge forsyninger av medisiner og mat inn til Venezuela under tilsyn av regjeringens opposisjon. Guaidó har sagt at han planlegger å mobilisere en «humanitær lavine» ved grensene.
Opposisjonsledere samles i San Cristóbal, den største venezuelanske byen nær den kolombianske grensa, for å overvåke operasjonen. Frivillige skal busses til de fire internasjonale broene som forbinder tilgrensende byer til Cúcuta, for å eskortere bistanden over grensa. Opposisjonsledere sier de protesterende vil marsjere mot militærkasernene i San Cristóbal, med flagg i hendene.
Som forberedelse for lørdagen har Maduro utplassert tropper til grensa for å håndheve en blokade av bistanden, han har stengt Venezuelas grense med Brasil, beordret nedstengning av privat flytrafikk på tvers av landet og blokkert fly- og sjøreiser mellom Venezuela og den nærliggende nederlandske øya Curaçao, hvor forsyninger fra USA ankom tidligere på torsdag.
På fedag refererte New York Times, som sammen med Det demokratiske partiet fullt ut støtter Trumps regime-endringsoperasjon og støtter den bedragerske «humanitær»-hjelpen, Jason Marczak, direktøren for Adrienne Arsht Latin America Center ved tankesmia Atlantic Council i Washington DC., som sa: «Venezuelas grenser er ei krutt-tønne med himmelhøye spenninger, hvilket betyr at en hvilken som helst brå feilbevegelse kunne slippe løs ei bølge av vold. Hovedspørsmålet er hvem som kommer til å blunke først.»
Det er bekymringer innen den amerikanske styringseliten og det utenrikspolitiske etablissementet over de potensielle konsekvensene av den nakent hensynsløse politikken som føres av Trump og hans ytrehøyre-rådgivergruppe, blant andre utenriksminister Mike Pompeo, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, og Trumps utpekte punkt-mann for Venezuela, Elliott Abrams. Dette ble reflektert i et segment på torsdagens kveldsnyheter på den offentlige kringkastingstjenesten PBS, som intervjuet venezuelanske statsborgere som iherdig motsatte seg intervensjonen fra USA og Washingtons håndplukkede nikkedukke Guaidó.
Washingtons påskudd om bekymring for den humanitære situasjonen og demokrati er absurde. Den økonomiske krisen som raserer Venezuela er resultat av den globale kapitalistiske økonomiske krisen og fallet i oljeprisene, forsterket av amerikanske økonomiske sanksjoner og den prokapitalistiske politikken til Maduro-regimet, som til tross for sine påstander om «bolivariansk sosialisme» har fortsatte å betale sine låneavdrag til de imperialistiske bankene og beskyttet interessene til innenlandsk og internasjonal kapital.
USA har lovet skarve $ 20 millioner i humanitær bistand til landet, mens embargoen de påla landets oljeindustri forrige måned koster Venezuela $ 30 millioner i tapte inntekter hver dag. Wall Street Journal rapporterte på fredag at oljelagerne i landet er mer fylte enn på fem år, som følge av sanksjonene pålagt i januar på grunn av reduksjonen i Venezuelas eksportmarkeder. USA søker å sulte landet i kne for et amerikansk kupp.
USA er ute etter å velte Maduro-regimet fordi de ønsker å få hånd om landets oljeindustri – Venezuela sitter på de største påviste oljereservene i verden – og stoppe den voksende innflytelsen fra Kina og Russland i landet og regionen, og for å etablere et tøyleløst amerikansk hegemoni over hele Latin-Amerika.
John Bolton sa nylig på Fox News: «Det vil gjøre en stor forskjell for USA økonomisk hvis vi kan få amerikanske oljeselskaper til å investere i, og produsere oljemulighetene i Venezuela.»
Trump har gjort fjerningen av den «sosialistiske» regjeringen i Venezuela til spydspissen for et fascistisk angrep mot sosialisme. Trump raljerte forrige mandag for et publikum av ytrehøyre venezuelanske og kubanske eksilanter og republikanske operatører i Miami om «solnedgangstimen for sosialisme på den vestlige halvkule» og gjorde det klart at regimeendring i Venezuela var opptakten til lignende operasjoner mot Nicaragua og Cuba.
På onsdag gjentok Bolton denne hensikten, der han tvitret: «Som president Trump sa på mandag, er Ortegas dager talte, og det nikaraguanske folket vil snart være frigjort.»
Bolton og Abrams var personlig og intimt involverte i USAs pådriv på 1980-tallet for å levere våpen til terrorister som de nikaraguanske Contras og de salvadorianske dødsskvadronene, under dekning av å gi «humanitær bistand».
Det er høyst sannsynlig at C-17 US-Air-Force-fraktflyene Washington flyr inn i Cúcuta, inneholder våpen og ammunisjon sammen med mat og medisinske forsyninger. Det russiske utenriksdepartementet, som har kalt «bistands»-operasjonen som «et beleilig påskudd for å gjennomføre en militæraksjon», beskyldte USA for å utplassere «spesialstyrker og utstyr nær venezuelansk territorium».
Maria Zakharova, Russlands talsperson for utenriksdepartementet, fortalte på fedag journalister at USA forbereder våpenforsendelser til den venezuelanske opposisjonen. Hun sa at våpnene, kjøpt «i et østeuropeisk land», trolig vil inkludere «grovkaliber maskinpistoler, granatkastere, angrepsgeværer og bærbare anti-fly rakettsystemer».
Uansett hva som skjer på lørdag, forbereder Trump-administrasjonen seg på å eskalere sine kupptiltak i Venezuela. Visepresident Mike Pence, som personlig ga Guaidó det grønne lyset for å kunngjøre sitt «midlertidige presidentskap» i forrige måned, vil være i Colombia på mandag for et møte i Lima-gruppa, en koalisjon av latinamerikanske land, i tillegg til Canada, som har støttet Washingtons krav om Maduros utdriving. Han vil møte Guaidó til diskusjoner for å plotte neste stadium av kuppet.