Med amerikansk provokasjon ved grensa mot Venezuela

Brasilianske medier promoterer generaler mot Bolsonaro

Av Miguel Andrade
26 February 2019

Oppbyggingen av den USA-ledede provokasjonen ved den venezuelanske grensa har i Brasil vært ledsaget av en samordnet mediekampanje, fulgt opp av den offisielle opposisjonen av Arbeiderpartiet (PT) og partiets pseudo-venstre-satellitter, for å portrettere det brasilianske militæret som å være et politisk alternativ til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaros «galskap» og «inkompetanse».

Det sentrale argumentet har hengt på militærets angivelige «tilbakeholdenhet» og «uavhengighet» av de USA-innordnede politiske retningslinjene foreslått av Bolsonaro, fremfor alt angående landets nordlige nabo Venezuela, og at militæret angivelig motsetter seg amerikansk imperialismes operasjoner mot president Nicolás Maduros regjering.

Mens general Hamilton Mourão, den brasilianske visepresidenten, gjentatte ganger har erklært at Maduro «må innse at han må gå» og det brasilianske militæret manøvrerer med dissidentelementer i det venezuelanske militæret for å få brakt ham ned, har foretaksmediene og selvoppnevnte «venstre»-kommentatorer som hevder å opponere mot regjeringen fremmet narrativet om at det brasilianske militæret motsetter seg USAs regimeendringsoperasjon.

Foretaksmediene, Arbeiderpartiet (PT) og deres pseudo-venstre apologeter etteraper, trinn for trinn, kampanjen fra New York Times, Washington Post og Det demokratiske partiet i USA om Donald Trumps «uegnethet», der de anvender den utbredte motstanden mot ytrehøyrepolitikken til Brasils valgte president for å presse på for å øke de mer «rasjonelle» og «pålitelige» militærsjefenes kontroll over staten.

Denne kampanjen er bemerkelsesverdig enstemmig på tvers av de redaksjonelle leder- og kronikksidene i landets største og mest innflytelsesrike dags- og ukeaviser – Veja, O Globo, O Estado de S. Paulo, Folha de S. Paulo og El País – så vel som de pro-PT «alternativmediene» –Brasil247, Carta Capital, Revista Fórum og GGN. Deres sentrale argument er at Bolsonaros administrasjon er et avvik som resultat av dumskapen til de brasialianske velgerne som er forgiftet av «falske nyheter», og administrasjonen må tas over av «de voksne i rommet» – visepresidenten general Mourão og andre medlemmer av den militære messingen oppnevnt av Bolsonaro til hans kabinett.

I hvert og ett tilfelle blir livslange karrierer i de korrupte, morderiske og pro-imperialistiske brasilianske sikkerhetsstyrkene tatt av mediene som garanti for deres pålitelighet og styrke.

Eskaleringen av denne reaksjonære kampanjen kunne ses i den enstemmige reaksjon fra mediene og opposisjonen de siste to ukene, til en kabinettkrise forårsaket av en rapport i Folha den 10. februar om at Gustavo Bebianno som inntil nylig var Bolsonaros president-generalsekretær – en senior kabinettpost i Brasil – kan stå bak en ordning som opererte falske kandidater for å trekke offentlige valgmidler til medlemmer av Bolsonaros Sosial-liberale parti (PSL).

Blant bevisene som ble presentert i avisrapporten var at kandidatene som mottok midlene vant få stemmer gitt størrelsen på deres kampanjebudsjetter. Påstanden er høyst tvilsom og konsistent med kampanjen frontet av Folha under valgene, der det ble hevdet at velgerne i vesentlig grad var påvirket av falske nyheter som promoterte Bolsonaro via Whatsapp. Denne «falske nyheter»-Whatsapp-historien ble tatt opp på den mest reaksjonære måten av PTs viktigste pseudo-venstre-støttespiller, Sosialisme og Frihetspartiet (PSOL), som oppfordret Den brasilianske valgretten til å forby anvendelsen av den populære sosialmedieappen over hele landet under oppløpet til valget.

Folha-historien om Bebianno, publisert mens Bolsonaro rekonvaleserte etter en operasjon i forbindelse med drapsforsøket under valgkampanjen, ga et bemerkelsesverdig blikk inn i de indre gemakkene til dominerende brasilianske styringskretser, og deres oppbygging av militæret som den eneste legitime og dugelige politiske kraften i landet.

Mens historien i utgangspunktet utløste en mediefurore med krav om fjerningen av Bebianno, ble den etterfulgt av et angrep på Bebianno fra Bolsonaros sønn Carlos Bolsonaro, en byrådsrepresentant for Rio de Janeiro. Han påsto at Bebianno jobbet for å bringe ned hans far ved å hevde at presidenten var medskyldig for valgmiddelordningen. Som resultat svingte medienes og PT-PSOL-opposisjonens sympati straks over til Bebianno.

Dette lynraske omskiftet var fullt og helt basert på et tips fra militærministrene, som ble besøkt av Bebianno etter Carlos Bolsonaros medieangrep. Folha og andre kilder rapporterte den 14. februar at general Augusto Heleno (etterretningssjef) og general Fernando Azevedo (forsvarsminister) hadde intervenert med Bolsonaro for å spare Bebianno. Neste dag utga O Estado de S. Paulo, landets eldste dagsavis, en redaksjonell lederartikkel med tittelen «Filhocracia» («Sønn-okrati»), der det ble klaget over at Bolsonaro handlet under påvirkning av sine «ikke-valgte» sønner og ikke hørte på generalene i hans kabinett – de angivelige standardbærerne for brasilianske demokrati.

PTs talerør Brasil247 hoppet på medievogna, og publiserte en høyprofilert usignert artikkel – det som går som en redaksjonell redegjørelse på nettsiden – der de klargjorde PTs innordning med foretaksmediene. Artikkelen hevdet at «den konservative og den progressive pressen har kommet til enighet om at Bolsonaro-klanens regjering, der familie er hevet over statens ministre, er uholdbar.» Artikkelen fortsatte med å sitere PT-støttende kommentatorer som etterapet militærets linje om Bolsonaros «uforberedthet».

Senere, da PT, PSOL og PCdoB manøvrerte med høyrefløyen i Kongressen for å få Bebianno til å vitne for en komité, skrev Brasil247-redaktøren Mauro Lopes en artikkel som skildret den militær-støttede Bebianno som offer for «bolsonaristisk nyfascisme», og at Bolsonaros supportere «initierte en kampanje med æreskrenkelser og trusler, like ille som den de dirigerte mot PT.»

Samtidig etterlot Fernando Haddad, PTs 2018-presidentkandidat, ingen tvil om at denne innordningen med generalene blir ledet av partiets lederskap. På en demonstrasjonssamling i den PT-regjerte staten Ceará, der statens guvernør Camilo Santana fører kampanje til støtte for Bolsonaros politi-stat-fremlegg, inkludert en utvidelse av definisjonen av terrorisme til å omfatte demonstrasjoner, uttalte Haddad til pressen: «Krisen med generalsekretæren [Bebianno] har bekymret alle, pressen, militæret,» og han la til: «Spørsmålet er hvem som er de voksne i rommet.» Dette ordvalget, som et ekko av beskrivelsen av de nå avgåtte generalene i Trumps Hvite hus, etterlot ingen tvil om Haddads og PTs orientering i retning av militæret.

En artikkel fra PSOLs Cid Benjamin i Revista Fórum på høyden av krisen avslørte også i hvilken grad hans parti er involvert i operasjonen. Han skrev at «konfrontert med Bolsonaros ministres dumskapsfestival annenhver dag, har [visepresident general] Mourão har bygget et image av fornuft». Han fortsatte med å si at dette imaget skyldtes Mourãos «innrømmelse av et foretrede for CUT» – landets største fagforening, kontrollert av PT – og hans «møte med De palestinske myndighetene, som var ei ørefik til Bolsonaro» på grunn av Bolsonaros pro-Israel-politikk. Han konkluderte med at PSOL er beredt på å bidra til å bygge opp generalens image. «Det eneste som manglet var å invitere ham på en kopp kaffe,» skrev Guilherme Boulos, PSOLs 2018-presidentkandidat.

I et forsøk på å vise styrke gjorde Bolsonaro på mandag trekk for å få sparket Bebianno, ikke uten at han først ble drevet opp i hjørnet av de militære ministrene, oppmuntret av den reaksjonære mediekampanjen, som tvang ham til å utnevne general Floriano Peixoto, Bebiannos stedfortreder, som den nye president-generalsekretæren.

Det er ingenting progressivt i PTs samspill med de diskrediterte foretaksmediene og militæret mot den fascistiske Bolsonaro. Det gir ham muligheten til å portrettere seg som et offer for en konspirasjon. Han forsøker å styrke sin fascistiske, personalistiske appell, samtidig som han – akkurat som Trump selv – involverer sine sønner i regjeringen. Dette politiske trekket blir diskutert med mektige business-støttespillere og ytrehøyreledere i utlandet, fremfor alt med Steve Bannon, som Flávio Bolsonaro, en annen av Bolsonaros sønner og senator for staten Sao Paulo, opprettholder nær kontakt med.

Verdt å merke seg er at i kjølvannet av Bebiannos avgang søkte Bolsonaro å slå an en populistisk tone ved å presenterte seg som i opposisjon til hardheten i pensjonsreformen foreslått av hans eget økonomiske team. Han forespurte også høyesterett om å avvise forrige president Michel Temers økonomiministers påstander om at fjorårets trailersjåførstreik «konspirerte mot allemnnhetens velvære», som er den sentrale påstanden i en sak som nå går for retten, og som kan føre til kriminalanklager mot trailersjåførene.

PTs mål er å dekke over sakene involvert i den skarpe høyredreiningen tatt av hele det brasilianske politiske systemet siden gjenvalget av PTs Dilma Rousseff i 2014. Denne dreiningen til høyre – både under PT og Bolsonaro – er rettet inn mot å pålegge en massiv omstrukturering av klasserelasjonene, først og fremst gjennom den såkalte «pensjonsreformen» – et trekk som Fernando Haddad selv frontet som borgermester i São Paulo i 2016 – og en reorientering i retning av amerikansk imperialisme, og vekk fra Kina.