Vermont-senator og demokratisk presidentkandidat Bernie Sanders tok til Twitter på lørdag for å gi lyd for sin støtte til den iscenesatte «humanitære bistands»-provokasjonen i Venezuela.

«Befolkningen i Venezuela gjennomlever en alvorlig humanitær krise,» sa Sanders på lørdag. «Maduro-regjeringen må sette sin befolknings behov først, tillate humanitær bistand inn til landet, og avstå fra vold mot demonstranter.»

Tvitringen er med referanse til sist helgs forsøk fra USA på å levere «humanitær bistand» til Venezuela. I regi av Trump-administrasjonen forsøkte høyreorienterte kolombianske og brasilianske regjeringer å kjøre lastebiler inn i landet som angivelig skulle frakte mat og medisinske forsyninger. USA og landets allierte i regionen benyttet anledningen til å arrangere orkestrerte sammenstøt mellom tilhengere av den selvoppnevnte venezuelanske «midlertidig presidenten» Juan Guaidó og den venezuelanske regjeringen.

Begivenheten blir anvendt av Guaidó og hans ytrehøyreparti Voluntad Popular [Folkelig Vilje] til å piske opp støtte for regimeendring, og til forberedelse for en mulig militærintervensjon av USA.

Sanders’ tvitring aksepterer fullt ut de «humanitære» pretensjonene av handlingene utført av Trump-administrasjonen mot Maduro-regjeringen, som ses som en hindring for amerikansk dominans over venezuelanske oljeressurser og en overordnet dominans over kontinentet. Det er ingen henvisning til det faktum at den «humanitære krisen» som Sanders refererer har blitt i vesentlig grad forverret av amerikansk politikk, herunder lammende økonomiske sanksjoner, kombinert med den pro-kapitalistiske politikken til Maduro-regimet.

Hva angår «tillatelse til humanitær bistand», er det verdt å merke seg at Røde Kors motsatte seg USAs «bistands»-operasjon på grunn av dens transparente politiske formål.

Sanders faller raskt inn på rekke bak Det demokratiske partiet, som støtter Trump- administrasjonens operasjon i Venezuela. Sanders ble kritisert sent i forrige uke etter kommentarer i et intervju med Univision, der han ikke ville si at han anerkjente Guaidó som den legitime presidenten i landet. Spurt om han betraktet Maduro som en diktator, nektet Sanders å svare ja eller nei.

Sanders tidligere kommentarer satte igang en storm av fordømmelser fra ledende demokrater. Politico kjørte en artikkel på torsdag med tittelen: «‘Han kommer ikke til å bli nominert’: Dems banker Sanders over Maduro-holdning.» Artikkelen bemerket at profilerte demokrater, som Kirsten Gillibrand fra New York og forhenværende visepresident Joe Biden, har uttalt deres støtte for Guaidó.

Washington Posts dekning siterte Christian Ulvert, en demokrat-strateg fra Florida, som sa: «Det er åpenbart uvitende kommentarer, og en som går inn for å bli USAs president bør være bedre orientert og mer kunnskapsrik om denne krisen i Venezuela, og hvordan det påvirker Floridas politiske landskap.»

Sanders’ tvitring på lørdag var en melding til Det demokratiske partiets ledersskap om at han vil følge partilinja.

Etter Sanders’ kommentarer meldte også Alexandria Ocasio-Cortez, kongresskvinnen fra New York og medlem av De demokratiske sosialistene i Amerika (DSA), seg på der hun erklærte i en video streamet på Twitter at «folk vil ha dette til å dreie seg om ideologi. Å, dette handler om sosialisme, dette handler om kapitalisme, dette handler om det ene og det andre. Og hva folk ikke forstår er at dette virkelig er et problem om autoritært styre kontra demokrati,» det vil si at Maduro representerer autoritært styre og Guaidó representerer «demokrati».

I sine videre trinn for å distansere seg fra sosialisme la hun til: «Folk vil si at min ideologi er dette, og at min ideologi er det andre, med det jeg tror på fremfor alt, det er et sant demokrati.»

Ocasio-Cortez tar åpenbart sine «snakkepunkter» ut fra samme manualen som Sanders. Vermont-senatoren har en lang historikk for å innramme sine utenrikspolitiske kommentarer, i den utstrekning de sakene adresseres i det hele tatt, rundt kampen mellom «demokrati versus autoritært styre», der USA angivelig representerer demokrati, og dette går så langt tilbake som til hans påtegning for NATO-krigen på Balkan på 1990-tallet.

Mer nylig har han støttet den USA-orkestrerte borgerkrigen i Syria og fordømt «russisk og iransk støtte til Bashar al-Assads nedslakting i Syria», mens han kritiserer FN for å være «for trege eller uvillige til å handle».

Sanders stemte i 2001 for resolusjonen ‘Authorization for Use of Military Force’ [‘Bemyndigelse for bruk av militærmakt’], som ble anvendt som grunnlag for invasjonen av Afghanistan og som siden har blitt referert som det juridiske grunnlaget for militære angrep, dronemord, tortur og andre forbrytelser i utlandet.

Sanders’ og Ocasio-Cortez’ ukritiske godkjenning av propagandakampanjen er ikke overraskende. Det stammer fra karakteren av Det demokratiske partiets politikk, og deres egen rolle med å forsyne det høyreorienterte partiet med en pseudo-venstre-ferniss.

Det som gjør disse utviklingstrekkene viktigere er den politiske konteksten de skjer i.

President Donald Trump har brukt den siste måneden til å lansere et globalt korstog mot sosialisme, som begynte med hans ‘State of the Union’-tale der han lovet å «fornye vår beslutning om at Amerika aldri vil bli et sosialistisk land». Disse fordømmelsene kom side om side med appeller til nasjonalisme og antiinnvandrerrasisme.

Kort etter ‘SOTU’-talen erklærte Trump-administrasjonen en nødssituasjon i et forsøk på å tilrane seg Kongressens privilegium om å bestemme allokeringen av offentlige midler, for å bygge sin grensemur. Deretter doblet Trump innsatsen for sitt antisosialistiske korstog i Miami den 18. februar, der han i en fascistisk tale serverte: «Sosialismens skumringstime er kommet til vår halvkule.»

Trumps raljeringer tjener et dobbelt formål. De er rettet mot å skape rammeverket for aggresjon mot den venezuelanske regjeringen, som feilaktig identifiseres som sosialistisk, og underkaste hele Latin-Amerika til amerikanske foretaks diktater. De er også rettet mot arbeiderklassen i USA og etableringen av rammeverket for masserepresjon hjemme. Det demokratiske partiets svar på Trumps stadig mer fascistiske tirader er å tilpasse seg dem.

Demokraterne girer opp for en ekstremt høyreorientert kampanje for 2020-valget. I løpet av de siste to årene har demokratene konsentrert deres opposisjon mot Trump på antiRusslandkampanjen og den McCarthyistiske #MeToo-heksejakta.

Figurer som Sanders og Ocasio-Cortez spiller en viktig rolle. Samtidig som de noen ganger spruter ut venstre og sosialistisk fraseologi, har begge figurene påtegnet demokratenes høyreorienterte politikk og kampanjer. Begge har lovet sin støtte til «grensesikkerhet». Bare uker etter at hun ble valgt stod Ocasio-Cortez ved Bernie Sanders’ side der hun nikket sitt samtykke da senatoren fra Vermont påtegnet demokratenes antiRusslandkampanje.

Noen uker senere gikk Ocasio-Cortez sammen med Sanders i hylningkoret for senator John McCain, der de anvendte McCains bortgang som en anledning til å endre allemennhetes oppfatning til fordel for krig og politisk reaksjon.

Nå låner både Sanders og Ocasio-Cortez sin støtte til operasjonen i Venezuela.

Alt dette er nok en gang bevis på at det ikke kan være noen kamp mot krig annet enn i kampen mot kapitalisme, og det kan ikke være noen kamp mot kapitalisme uten en kamp mot krig. I tilfellet Sanders, Ocasio-Cortez og alle de organisasjonene som fremmer dem – så motsetter de seg hverken krig eller kapitalisme.