Den amerikanske visepresidenten Mike Pence leverte på mandag en krigersk tale for representanter for 14 latinamerikanske land, på et møte i Lima-gruppa i Bogotá i Colombia. Bemerkningene var tidsbestemt til å sammenfalle med sist helgs USA-orkestrerte provokasjoner ved den venezuelanske grensa, som resulterte i sammenstøt som etterlot flere mennesker døde.

Pence gjentok formuleringer plagiert fra taler holdt av George W. Bush under opptakten til krigene i Afghanistan og Irak, og kombinerte dem med fordømmelser av sosialisme.

«Det er ingen vei tilbake,» sa Pence. «Alle opsjoner er på bordet.»

«En ny dag kommer i Latin-Amerika,» fortsatte han. «I Venezuela og over den vestlige halvkule er sosialismen døende og frihet, velstand og demokrati blir gjenfødt for våre øyne.» Pence meldte det venezuelanske militæret et ultimatum og truet at dersom de ikke styrtet Maduro «vil dere ikke finne noen trygg havn, ingen enkel utgang, ingen vei ut. Dere vil miste alt.»

Pence annonserte at USA ville pålegge tilleggssanksjoner mot representanter for Venezuelas regjering og oppfordret de høyreorienterte regjeringene i Latin-Amerika til å «overføre eierskapet av venezuelanske eiendeler i deres land» til regjeringen til den amerikanske nikkedukka Juan Guaidó.

USA gjennomfører med andre ord landeveisrøveri på tvers av hemisfæren.

I sin tale ga Pence flere berettigelser for å intensivere amerikanske krigstrusler mot Venezuela. Venezuela utnytter urbefolkninger, skader miljøet gjennom oljeutvinning og gjør sin befolkning fattig, sa Pence.

Disse påstandene ville vært latterlige dersom det ikke var for alvoret i trusselene. USA er verdens verste lovbryter i hver av disse sammenhengene.

Spesielt motbydelig var Pences angrep på Venezuela for å nekte «beskyttelse for de fordrevne» innvandrerne langs grensa.

Washington Post skrev at Pence «omfavnet en snufsende eldre mann», en innvandrer som ventet på å komme inn i Venezuela. Post-journalistene skrev, med tårevåte øyne, at Pence «fortalte mannen på engelsk: ‘Vi er med deg.’»

I Post-rapporten ble ikke nevnt de tusenvis av innvandrerne som sover på gatene i meksikanske byer langs grensa mellom USA og Mexico, etter at USA har forhindret dem fra å komme inn i landet for å søke om asyl.

Samtidig med sist helgs planlagte konfrontasjon økte det amerikanske militæret sine krigsplaner. CNN rapporterte at «det amerikanske militæret har fløyet et økende antall rekogniseringsflyvninger i internasjonalt luftrom utenfor Venezuelas kyst de siste dagene, for å samle klassifisert etterretning» i mulig forberedelse til en militær intervensjon.

På lørdag rapporterte Ricardo Rosselló, guvernøren på Puerto Rico, at det venezuelanske militæret truet med å «åpne ild» mot et amerikansk skip som kom inn i venezuelansk territorialfarvann uten tillatelse. Selv om skipet var registrert i Vanuatu seiler det under amerikansk flagg, i strid med internasjonal maritim lov. Amerikanske embetsrepresentanter hevder at skipet hadde 200 tonn «humanitær bistand».

Offisielle venezuelanske representanter hevder at USAs «humanitære bistand» inkluderer våpenforsendelser til Colombia. I fjor reiste generalmajor Luis Navarro Jiménez, sjefen for Colombias væpnede styrker, til Florida hvor han møtte ledere for US Southern Command.

Washington Post skrev på mandag at bak kulissene i Bogotá søkte Guaidó «forsikringer om at USA om nødvendig ville bruke makt». Venezuelas høyreorienterte opposisjonsleder Julio Borges tvitret på søndag at opposisjonen «vil kreve en økning av diplomatisk press og maktanvendelse mot Nicolás Maduros diktatur».

Privat har president Trump lenge uttrykt sin interesse for å føre krig mot Venezuela. Forhenværende fungerende FBI-direktør Andrew McCabe rapporterer i sin nylig publiserte bok at Trump en gang brakte Venezuela opp som tema i hans nærvær, der han sa: «Dét er det landet vi burde føre krig mot. De har all den oljen, og de er rett ved bakdøra vår.»

Den krigerske stemningen i Washington ble eksemplifisert av en hensynsløs Washington Post kronikkartikkel publisert på mandag. forfattet av Francisco Toro, som leder tenketanken «Group of 50» [‘50-gruppa’] som ble grunnlagt av en tidligere Verdensbank-representant med støtte fra imperialistorganisasjonen Carnegie Endowment for International Peace [‘Carnegi-legatet for internasjonal fred’].

Til tross for artikkelens tittel, «Med amerikansk militæraksjon, kan Venezuela bli Libya i Karibia,» gjør Toro en sak av å presse regionen til randen av krig. Sist helgs grensekonflikt «flyttet militæraksjon for å rive løs det venezuelanske regimet fra en frynsespekulasjon til seriøs politisk diskusjon,» skriver Toro.

Han fortsetter med at det venezuelanske militæret «sannsynligvis ikke gjør opprør mot Maduro med mindre de regner med at faren for en amerikansk militæraksjon er genuint overhengende ... Den beste løsningen nå er en strategi som er utformet for å overbevise Venezuelas generaler om at de, med mindre de snarest velter Maduro, vil bli bombet ut av eksistensen – en melding som burde leveres av folk som faktisk forstår at å bombe dem ut av eksistensen ville være en katastrofe. Det som USA trenger å gjøre er med andre ord å bløffe, ved å ta ytterligere skritt som hever de venezuelanske generalenes oppfatning av en trussel.»

Artikkelen konkluderer med: «Gud hjelper oss alle.»

Denne brannstifterstrategien har støtte fra begge partier i det amerikanske politiske etablissementet. Som José Cárdenas, den tidligere representanten for Bush-administrasjonen, skrev i Foreign Policy:

«USAs politikk mot Venezuela har nytt en tosidig konsensus i Kongressen, gjennom påfølgende administrasjoner. Demokrater som senator Bob Menendez, det rangerte medlem i Senatets utenrikskomité, og kongressrepresentant Eliot Engel, lederen av utenrikskomitéen i Representantenes hus, har vært aktive kritikere av sammenbruddet av det venezuelanske demokrati over år.»

Det er imidlertid ikke sikkert at USA vil være i stand til å mønstre sine allierte bak sine trusler om militær intervensjon. De økte krigstruslene har utdypet splittelsene mellom Washington og USAs allierte i regionen og i Europa.

Mens Lima-gruppas erklæring krevde Maduros omgående fratredelse, ble det også påpekt at «overgangen til demokrati burde gjennomføres av venezuelanerne selv, fredelig ... på politisk og diplomatisk måte uten maktanvendelse.»

Hamilton Mourão, Brasils visepresident, sa på mandag fra Bogotá at «en militær opsjon var aldri en opsjon» for Brasil, og at «vi taler for ingen intervensjon». Josep Borrell, Brasils utenriksminister, fortalte det spanske nyhetsbyrået Efe på søndag: «Vi har klart advart om at vi ikke ville støtte – og ville fordømme – enhver utenlandsk militær intervensjon.»

Til tross for støtte for den amerikanske operasjonen for regimeendring fra regjeringene i regionen og i Europa, reflekterer disse uttalelsene bekymringer for at USA går videre med en grad av hensynsløshet som risikerer å kaste hele hemisfæren ut i et uovertruffent nivå av kaos.

Trump-administrasjonen har kalt for et nødmøte i FNs sikkerhetsråd, som var planlagt for tirsdag. USA var forventet å benytte anledningen til å fordømme Russland og Kina, som var forventet å ville utøve sin vetorett som faste medlemmer, for å blokkere et pseudo-juridisk internasjonalt fikenblad for den amerikanske imperialismens intriger i Sør-Amerika.