Med 95 prosent av stemmene talte fremsto komikeren Volodomyr Zelenskiy som den klare vinner av førsterunden av Ukrainas presidentvalg, som ble avholdt på søndag. Ifølge Ukrainas sentrale valgkomité vant Zelenskiy første runde med 30,2 prosent av de avgitte stemmene. Sittende president og «sjokolade-oligarken» Petro Poroshenko kom på andreplass med 15,9 prosent, og tidligere statsminister Julia Timosjenko på tredjeplass med 13,4 prosent.
Anslagsvis 63,4 prosent av de stemmeberettigede velgerne deltok i valget. Zelenskiy og Poroshenko vil nå gå til valgets andrerunde som avholdes den 21. april.
Presidentvalgkampanjen fant sted under en ekstraordinær politisk og sosial krise, der Porosjenko-regimet pisket opp en atmosfære av krigshysteri. Før valgkampens offisielle start fremprovoserte Porosjenko-regimet en konfrontasjon med Russland i Azovhavet, og brukte dét som et påskudd for å erklære krigsrett i flere regioner i landet.
I ukene før valget angrep ytrehøyrebøller fra Azov-bataljonen, som ble opphøyet til en stor rolle i ukrainsk politikk gjennom kuppet i 2014 og som nå er forbundet med innenriksminister Arsen Avakov, Poroshenkos kontor i Kiev med vold, og tvang presidenten til å flykte fra et av sine egne kampanjearrangement.
Zelenskiy vant mest støtte i de sentrale og sørlige regionene av landet, mens Porosjenko fikk best resultat i det vestlige Ukraina, som tradisjonelt er høyborgen for ukrainsk nasjonalisme. Jurij Boyko, kandidaten for partiet Opposisjon for livet, ledet i de østlige delene av landet der båndene til Russland er sterkest, blant annet i de separatistkontrollerte provinsene Donetsk og Luhansk.
Det ser ut til at Porosjenko-regimet vil akseptere resultatene da Ukrainas sentrale valgkomité rapporterte at «ingen systemiske brudd» hadde skjedd. Imidlertid hevdet tidligere statsminister Julia Timosjenko, som kom på tredjeplass, at spørringene ved utgangen av valglokalene ble manipulert. Ifølge hennes kampanje kom Timosjenko faktisk på andreplass med 18,06 prosent mot bare 14,74 prosent for Porosjenko. Timosjenkos ansatte lovet å spre sine projiserte resultater «raskere» enn den sentrale valgkomitéen.
Det er i skrivende stund uklart om Timosjenko vil kalle sine tilhengere ut på gatene for å protestere mot resultatene. Timosjenko regnes som nært forbundet med innenriksminister Arsen Avakov. Som leder av Nasjonalpolitiet og regjeringsmilitser har Avakov betydelig makt i landet og har nær tilknytning til ulike ytrehøyreorganisasjoner. Det har vært spekulasjoner om at Timosjenko kunne bruke Avakov og hans bånd til høyrestyrker som Azov-bataljonens relaterte Nasjonalmilits til å detronisere Poroshenko dersom hun ikke skulle komme til andrerunden.
Zelenskiys suksess var en overveldende avvisning av det høyreorienterte nasjonalistregimet til Porosjenko, som ble ført til makten i det imperialist-støttede ytrehøyrekuppet på begynnelsen av 2014, og som førte en grundig nasjonalistisk og militaristisk kampanje med slagordene «Hær. Tro. Språk». Det er et første, om enn forvrengt uttrykk for en voksende massemotstand mot de ukrainske væpnede styrkenes imperialist-støttede krig i Øst-Ukraina og deres pågående krigsforberedelser og provokasjoner mot Russland, så vel som raseriet over den sosiale katastrofen i landet.
I den ene meningsmålingen etter den andre indikerte at det overveldende flertallet av ukrainere hovedsakelig var opptatt av jobber, lønninger, korrupsjon og en slutt på krigen i Øst-Ukraina, som har krevd minst 13 000 menneskeliv.
De siste årene har betydelige deler av befolkningen sett sine lønns- og levestandarder stupe, mens økende mengder midler ble brukt til å fortsette krigen mot separatistene i Øst-Ukraina. Ukraina er nå Europas fattigste land, og gjennomsnittsukraineren tjener ca. $ 350 i måneden [NOK 3 014]. Millioner av ukrainere har flyktet fra landet for å arbeide i utlandet. Ukraina er under IMF-tvang med ordre om å kutte sosialutgiftene eller risikere ikke å kunne tilbakebetale på milliarder av dollar i IMF-lån.
Poroshenkos kampanje ble også rystet av en rapport som avslørte et korrupsjonsproblem på høyt nivå knyttet til militæranskaffelser. I november 2018 rapporterte en preliminær presidentmeningsmåling at 50 prosent av ukrainerne «under enhver omstendighet» ville nekte å stemme på Poroshenko.
Under disse forholdene var Zelenskiy i stand til å kapitalisere på populær misnøye med korrupsjon, såvel som over Porosjenkos promotering av ukrainsk nasjonalisme og eskalering av krigen, og ved å presentere seg som en kandidat som, i motsetning til Porosjenko og Timosjenko, sto utenfor «etablissementet».
Zelenskiy støttet kuppet i Kiev i februar 2014, og har insistert på «tilbakeføringen» av Krim og de østlige separatistprovinsene til Ukraina. I et forsøk på å appellere til utbredte antikrig-sentimenter har han imidlertid også gjort overtyrer til den russiske presidenten Vladimir Putin, og signalisert at han ville være villig til å forhandle med Russland om å få avsluttet krigen, og oppfordre til en våpenhvile slik at forhandlingene mellom de to landene kan gjenopptas. Vladimir Putin har for sin del avvist enhver mulighet for forhandlinger med Ukraina dersom Porosjenko skulle bli gjenvalgt.
Zelenskiy har imidlertid, mens han har forsøkt å appellere til antikrig-sentimenter blant brede deler av arbeiderklassen, gjort det klart at han er en tilhenger av at Ukraina blir medlem både av EU og NATO, trekk som ville øke spenningene med Russland betydelig.
Zelenskiy har også vært bevisst uklar om sine økonomiske planer, annet enn å love å få en slutt på korrupsjon og håndheve nye lover for offshore-bankkontoer. Skulle Zelenskiy bli valgt i andrerunden vil han til tross for sine kampanjeløfter fortsette innstrammingstiltakene som dikteres av IMF, som landet nå skylder over $ 12 milliarder [NOK 103 milliarder].
Uansett hans snakk om å motsette seg «korrupsjon» og at han ikke er en figur av «etablissementet», vil Zelenskiy forsvare interessene til landets oligarki og er villig til å fortsette landets nære allianse med amerikansk imperialisme.
Zelenskiy sies å være støttet økonomisk av oligarken Ihor Kolomoyskyij, og har innrømmet at han har et «arbeidsforhold» til milliardæren. Han opplyste også at han delte en «felles tankegang» med den franske presidenten Emmanuel Macron, som nå mobiliserer hæren mot Gul-Vest-demonstranter.