I en klar trussel om å utvise Julian Assange fra Ecuadors London-ambassade, erklærte landets president Lenín Moreno i et intervju på tirsdag at WikiLeaks-grunnleggeren «gjentatte ganger overtrådte betingelsene for sitt asyl». Moreno erklærte at hans regjering ville «treffe en beslutning» om Assanges omstendigheter «innen nærmeste tid».
Kommentarene er den siste offentlige indikasjonen på en fremskreden sammensvergelse for å få tvunget Assange ut av ambassaden der han søkte politisk asyl i 2012, og inn i de britiske og amerikanske myndighetenes klør.
Dersom han forlater bygningen, eller blir utvist derfra, vil Assange bli arrestert av britiske myndigheter på falske kausjonsanklager. Assange ville sannsynligvis stå overfor utlevering til USA på grunn av spionasje- eller konspirasjonsanklager, med en maksimalstraff på livstidsfengsling eller dødsstraff, for sin rolle i WikiLeaks’ eksponering av krigsforbrytelser, ulovlige diplomatiske intriger og masseovervåkning.
I intervjuet med De ekvadorianske radiokringkasteres forening kom Moreno med ubelagte og bakvaskerske påstander om at Assange hadde «hacket» «private kontoer» og «telefoner». Han klandret WikiLeaks-grunnleggeren for en korrupsjonsskandale som for øyeblikket omsvøper hans regjering.
Morenos påstander om at Assange hadde «krenket betingelsene for sitt asyl» var en henvisning til en drakonisk «protokoll» som ble pålagt WikiLeaks-grunnleggeren av den ekvadorianske regjeringen sist oktober, etter at hans internett-tilgang ble nedstengt og den vesentlige begrensningen av hans rett å motta besøkende i mars 2018.
Den ekvadorianske presidenten gjentok vilkårene i protokollen, som forbyr Assange å komme med noen som helst politiske kommentarer, også om hans egen situasjon. Som en understrekning av at Moreno samarbeider nært med stormaktene rapporterte Al Jazeera at han kom med uttalelser om at Assange «ikke kan gripe inn i andre lands politikk, særlig land som har vennlige forbindelser med Ecuador».
Den ekvadorianske protokollen er et flagrant brudd på folkeretten. Assanges status som en politisk flyktning har blitt opprettholdt av De forente nasjoners (FN) arbeidsgruppe om vilkårlig internering og av andre internasjonale rettighetsorganisasjoner. Det finnes ikke noe grunnlag i internasjonal lovgivning for at en journalist og forleggers politiske asyl kan gjøres betinget av at de bringes til taushet.
Gjennom mye av intervjuet forsøkte Moreno å tildele WikiLeaks’ og Assanges aktiviteter skyld for den utdypende krisen hans regjering er i. Forrige måned ble innholdet av Morenos mobiltelefon og gmail-konto formidlet til en opposisjonsparlamentariker og deretter publisert på nettet. Lekkasjene og relaterte dokumenter, nå kalt «INA-dokumentene», implliserer angivelig Moreno og hans nærmeste medarbeidere, deriblant hans bror, i korrupsjon, mened og hvitvasking av penger.
Seniorrepresentanter for Ecuadors regjering begynte å beskylde Assange for lekkasjen i forrige uke. Moreno fortsatte temaet, der han absurdt erklærte: «I WikiLeaks har vi sett bevis på spionering, intervensjon i private telefonsamtaler, inkludert bilder av mitt soverom, av hva jeg spiser, av hvordan min kone og døtre og venner danser.»
På tirsdag meldte den ekvadorianske regjeringen inn en klage til FNs spesialrapportør om personvern, som fordømte WikiLeaks for korrupsjonsskandalen. Dét gjorde regjeringen dagen før spesialrapportøren var planlagt å besøke Assange for å granske hans påstand om at de ekvadorianske myndighetene spionerer ulovlig på hans kommunikasjoner.
Moreno og regjeringen har ikke fremlagt noe bevis for sine påstander. De er vel inneforstått med at Assange ikke har internett-tilgang, siden regjeringen avbrøt den i mars i fjor. Det eneste «beviset» for WikiLeaks’ tilknytning til INA-dokumentene, besørget av Morenos støttespillere, er at organisasjonens Twitter-konto, som ikke kontrolleres av Assange, har tvitret rapporter og medieartikler om avsløringene.
Mens Moreno utvilsomt prøver å gjøre Assange til syndebukk for sin regjerings krise, bruker han også publiseringen av INS-dokumentene som påskudd for å eskalere de lengestående planene om å tvinge WikiLeaks-grunnleggeren ut av London-ambassaden. I intervjuet gjentok Moreno sin regjeringes holdning om at den ville være villig til å se Assange forlate bygningen, forutsatt at «hans liv ikke er truet».
Siden han kom til makten i mai 2017 har Moreno-regimet flyttet seg i retning av å omgjøre den foregående ekvadorianske regjeringens beslutning om å gi Assange asyl. Samtidig har regimet raskt utvidet sine relasjoner med USA.
Fidel Narváez, som var Ecuadors konsul til London frem til 2018, advarte rett ut for at intervjuet viste at «regjeringen søker et falskt påskudd for å få avsluttet asylet og Julian Assanges beskyttelse». Narváez skrev at Moreno anvendte INS-skandalen for å «gi etter for press fra USA» om Assange.
Morenos kommentarer sammenfaller med en opptrappet amerikansk forfølgelse av WikiLeaks-grunnleggeren. Den 8. mars ble Chelsea Manning arrestert og fengslet på ubestemt tid, for å ha nektet å vitne for en storjury bak lukkede dører, med det formål å fabrikere anklager mot Assange.
Manning, som i 2010 modig lekket den amerikanske hærens krigslogger og amerikanske diplomatmeldinger til WikiLeaks, ble fengslet i syv år under Obama-administrasjonen. Nå har hun vært holdt i isolasjon av Trump-administrasjonen i mer enn tre uker.
Samtidig har påstandene fra demokratene, mye av foretaksmediene og de amerikanske etterretningsorganene, om at WikiLeaks kollaborerte med Donald Trump og Russland i 2016 for å frata Hillary Clinton det amerikanske presidentskapet, blitt diskreditert. Mueller-granskningen om det påståtte samspillet ble avsluttet i forrige måned, uten noen kriminaltiltaler.
Dette understreker det faktum at kampanjen om «russisk innblanding» hele tiden var et bedragersk påskudd for pålegging av vidtrekkende
sensurforanstaltninger og politisk undertrykking.
Diskrediteringen av Det demokratiske partiets påstander vil imidlertid ikke føre til noen letting av kampanjen mot Assange og WikiLeaks. Trump-administrasjonen og dens nominelle demokratiske motstandere smelter i økende grad sammen, i deres felles forfølgelse av dissidentutgivere og varslere som Assange og Manning, i et bredere angrep på sivile friheter og borgerrettigheter.
Dette demonstreres av det faktum at ingen figur fra det amerikanske politiske etablissementet har hevet et protesterende ord om angrepene mot Assange. Foretakspressen og alle de offisielle politiske partiene i Storbritannia og Australia har på samme måte signalisert deres støtte til fengslingen av Manning og den USA-ledede vendettaen mot Assange.
Alle av dem, som de representantene de er for en forsvinnende liten foretaks- og finanselite, ser undertrykkingen av ytringsfrihet og demokratiske rettigheter som kritisk for å forhindre fremveksten av en politisk massebevegelse av arbeiderklassen, under betingelser med en gjenoppblomstring av klassekampen og utbredt fiendtlighet til krig, innstramminger og autoritært styre.
Morenos uttalelser understreker at det haster med å steppe opp kampen for Assanges frihet og for Mannings umiddelbare løslatelse. Socialist Equality Partiene i Australia og USA holdt kraftige demonstrasjoner i forrige måned for å samle arbeidere, studenter og unge til denne essensielle kampen. Vi oppfordrer innstendig alle lesere av WSWS som ønsker å ta opp kampen for å få løslatt Assange og Manning om å kontakte oss.