Chelsea Manning melder inn rettsfremlegg om umiddelbar løslatelse i påvente av ankebehandling

Chelsea Mannings juridiske team meldte på mandag inn et rettsfremlegg til distriktsdomstolen i Virginia [US Eastern District Court of Virginia] for hennes umiddelbare løslatelse, i påvente av hennes anke over avgjørelsen den 8. mars, som sendte henne i fengsel på ubestemt tid.

Manning ble fengslet av distriktsdommer Claude Hilton på sivilanklager om forakt for retten, for modig å ha nektet å vitne for en hemmelig storjury som forbereder en falsk rettsak mot WikiLeaks-utgiveren Julian Assange.

Dette siste juridiske fremlegget argumenterer for at dommerens avgjørelse om å forvare Manning i Alexandria Detention Center var i strid med hennes konstitusjonelle rettigheter og bør reverseres. Det står: «Ms. Manning meldte rettidig inn sin bekjentgjøring av å ville anke [‘notice of appeal’], og anmoder nå om at denne domstolen innvilger henne kausjon i påvente av ankesaken.»

På fredag 29. mars meldte Mannings juridiske team inn en anke over fengslingen for forakt, til United States Court of Appeal for the Fourth Circuit [Den amerikanske ankedomstolen for fjerde krets]. Amerikansk lov sier at løslatelse må innvilges så fremt anken hverken er uten grunnlag [‘frivolous’] eller er en forsinkelsestaktikk.

Rettsfremlegget om løslatelse sier at dommer Hiltons initielle beslutning om å nekte kausjon i påvente av anke var i strid med de juridiske ankebestemmelsene. Disse reglene krever at domstolen skal skriftlig redegjøre for årsakene til å nekte kausjon. Dommer Hilton ikke bare unnlot å følge denne prosedyren, men han nektet også i det hele tatt å kommentere om saken.

Den hevngjerrige karakteren av Hiltons fengsling av Manning er åpenbar. Som fremlegget forklarer: «Uten eksplisitt å rettsbeslutte over fremlegget om kausjon, beordret han Ms. Manning over i statsadvokatens/justisministerens varetekt [US Attorney General]. Han utstedte ingen skriftlig benektelse eller berettigelsen for denne, og han utstedte heller ingen verbal begrunnelse for nektingen av kausjon.»

Manning har blitt holdt i forlenget isolert forvaring, kalt «administrativ segregering», som i henhold til FNs rapportør om tortur er en form for tortur, i mer enn 25 dager. Det politiske formålet med fengslingen og innesperringen av Manning er klar: å tvinge henne til å besvare spørsmål for en storjury, som vil bli anvendt som del av den amerikanske regjeringens rettssak mot Julian Assange.

WikiLeaks-grunnleggeren Assange, som selv har levd under fengselliknende forhold i den ekvadorianske ambassaden i London i syv år, står overfor fengsling for livstid eller dødsstraff dersom han blir utlevert til USA, på falske spionasje- og konspirasjonsanklager. Både Manning – som besørget den amerikanske hærens krigslogger og amerikanske diplomatmeldinger til WikiLeaks i 2010 – og Assange som publiserte denne informasjonen, blir rettsforfulgt for å ha eksponert og publisert for verden sannheten om amerikansk imperialismes forbrytelser.

Mannings rettsfremlegg detaljerer det faktum at dommer Hiltons beslutning om å finne henne i forakt for retten, var et brudd på hennes rettigheter i henhold til den amerikanske grunnlovens femte og sjette endringstillegg [Fifth and Sixth Amendments of the Constitution], fordi høringen ble avholdt i en lukket rettssal. Fremlegget forklarer også hvorfor hennes anke hverken er uten grunnlag eller er en forsinkelsestaktikk, og at Manning ikke utgjør noen fluktrisiko eller noen fare for samfunnet.

Videre skisserer fremlegget hvorfor Mannings fortsatte fengsling allerede er blitt forvandlet fra tvingende til straffende. Dét er det punktet som nås når det blir klart for alle at vitnet ikke under noen omstendigheter kommer til å vitne, og at fortsatt fengsling ikke tjener noe annet formål.

Moira Meltzer-Cohen, Ms. Mannings advokat, uttalte til Sparrow Media: «Dette er den sterkeste anken over forakt for en storjury jeg noensinne har sett, og derfor bør løslatelse innvilges. Den lavere rettsinstansen handlet uten å ta i betraktning klare juridiske mandater, og denne feilen, inkludert avslaget av løslatelse, må korrigeres av ankedomstolen.»

Loading