WikiLeaks advarer for at Julian Assange står overfor umiddelbar utkastelse fra Ecuadors London-ambassade

Av Oscar Grenfell
6 April 2019

WikiLeaks publiserte på fredag en advarsel om at grunnleggeren Julian Assange står overfor umiddelbar utkastelse fra Ecuadors London-ambassade, der han søkte politisk asyl i 2012. Publiseringsorganisasjonen indikerte at han da ville bli arrestert av britisk politi.

Et postering fra WikiLeaks’ offisielle Twitter-konto rundt kl. 17:30, US Eastern Standard Time, var: «BREAKING: En kilde på høyt nivå i den ekvadorianske staten har fortalt @WikiLeaks at Julian Assange vil bli utvist innen ‘timer til dager’, med offshore-skandalen #INAPapers som påskudd – og at landet allerede har en avtale med Storbritannia for hans arrestasjon.»

Julian Assange

I et svar til forespørsler fra CNN avsto Ecuadors utenriksdepartement fra å benekte WikiLeaks’ påstander. ‘Vi svarer ikke på rykter, hypoteser eller formodninger som ikke har dokumentert grunnlag. Dersom det foreligger offisiell informasjon, vil vi dele den på et høvelig tidspunkt,’ erklærte departementet.

WikiLeaks’ advarsel må utløse alarmen hos alle forsvarere av demokratiske rettigheter. I hjertet av London er en fremskreden sammensvergelse underveis for å oppheve det politiske asylet for en journalist og utgiver, hvis eneste «forbrytelse» har vært å avsløre ulovlige kriger, diplomatiske konspirasjoner og masseovervåkningsoperasjoner i USA, Storbritannia og de andre stormaktene.

Hvis den ekvadorianske regjeringen gjennomfører sine gjentatte trusler om å utvise Assange fra ambassaden vil den for alltid bli ansett av verdens offentlige opinion som en vassalstat, som brøt asylretten for å bøye seg for den amerikanske regjeringen, etterretningstjenestene og Wall-Street-bankene.

Som WikiLeaks uttalte til Associated Press tidligere denne uka, i fall den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno «illegalt vil oppheve en flyktning-utgivers asyl ... da vil historien ikke være nådig».

En britisk arrestasjon av Assange ville ikke være mindre illegal. Assange har i årevis blitt hevngjerrig forfulgt av britiske myndigheter over oppblåste kausjonsanklager.

Som juridiske eksperter har bemerket ble de påståtte lovovertredelsene effektivt sett løst for mange år siden, da Assange frasa seg kausjonspengene. Dessuten har han tilbrakt mer tid ulovlig tilbakeholdt i ambassaden, som resultat av britiske trusler om arrestasjon, enn det som i noe tilfelle kunne stamme fra enhver domfelling rundt de mindre kausjonsanklagene.

Det gjennomskuelige formålet med den britiske innesperringen av Assange er tilrettelegging for saksbehandlingen for utlevering til USA. Sent i fjor avslørte amerikanske anklagere, tilsynelatende ved en feiltakelse, at den amerikanske regjeringen allerede har fremmet anklager mot WikiLeaks-grunnleggeren.

I løpet av den siste måneden har den amerikanske jakten på Assange tiltatt dramatisk. Den 8. mars ble Chelsea Manning, som i 2010 lekket den amerikanske hærens krigslogger og amerikanske diplomatmeldinger til WikiLeaks, arrestert og fengslet på ubestemt tid for å ha nektet å vitne for en storjuryhørighet bak lukkede dører, med det formål å produsere anklager mot Assange. Trump-administrasjonens fengsling av den modige varsleren har blitt støttet av demokratene og foretakspressen, som ikke har gjort noe for å motsette seg hennes fengsling.

Mannings arrestering bekrefter at amerikanske anklager mot Assange ville være over WikiLeaks’ publiseringer som avslørte massive sivile dødsofre i Irak og Afghanistan, inkludert utenomrettslige drap av journalister og barn, og amerikanske diplomatiske intriger som påvirker nesten alle land i verden. Assange ville sannsynligvis stå overfor anklager om konspirasjon eller spionasje, som har strafferammer på livstidsfengsel eller dødsstraff.

I løpet av samme periode som Washington har skrudd opp sin kampanje mot Assange, har det ekvadorianske regimet, uten tvil i samarbeid med den amerikanske regjeringen, forsøkt å produsere et påskudd for å gjennomføre sine lengesstående planer om å utvise Wikileaks-grunnleggeren fra ambassaden.

Siden det inntok embetet i 2017 har Moreno-regimet forsøkt å reversere avgjørelsen fra den foregående regjeringen som innvilget Assange asyl, der det bakvaskersk har anklaget ham for å være en «hacker» og «vårt arvede problem». Moreno har dramatisk utvidet relasjonene til USA og har blitt anklaget av WikiLeaks for å spionere på Assange på vegne av amerikanske etterretningstjenester.

Moreno beordret avstengingen av Assanges internett-tilgang i mars i fjor, og begrenset vesentlig hans rett til å motta besøkende. I oktober utstedte hans regjeringen en protokoll som fastslår at Assanges asyl var betinget av at han holdt kjeft om alle politiske anliggender, inkludert sin egen situasjon.

I forrige uke begynte seniorembetsrepresentanter å påstå at Assange hadde brutt den drakoniske protokollen. På tirsdag erklærte Moreno i et intervju med Ecuadors statsradio at Assange var skyld i en korrupsjonsskandale som for tiden omsvøper hans regjering.

Moreno beskyldte Assange for å ha hacket innholdet i sin gmail-konto og mobiltelefon, som ble formidlet til en opposisjonsparlamentariker i februar. Materialet, som sammen med relaterte dokumenter blir kalt «INA Papers», impliserer Moreno og hans nærmeste medarbeidere, inkludert hans bror, i bedrageri, korrupsjon og mened.

Den ekvadorianske regjeringen er meget vel klar over at dens ikke-dokumenterte beskyldninger er falske. De vet at Assange ikke har internett-tilgang, fordi de selv stengte den i mars i fjor. Det eneste «beviset» for WikiLeaks’ tilknytning til INA-dokumentene er at organisasjonens Twitter-konto tvitret rapporter om avsløringene.

De skitne intrigene, som involverer den ekvadorianske, britiske og amerikanske regjeringen, har bare kunnet videreføres på grunn av støtten fra alle de offisielle partiene, i disse landene og i Assanges hjemland Australia, for hans forfølgelse.

Det politiske etablissementet i alle land ser kampanjen mot Assange som spydspissen i et bredere pådriv for internettsensur og autoritære styreformer. De forfølger WikiLeaks-grunnleggeren for å sette en presedens for undertrykking av massemotstand mot krig, innstramminger og diktatur, blant sydende folkelig misnøye rundt om i verden og et oppsving av klassekampen.

Hvis Assange blir utvist fra ambassaden og satt i britisk varetekt vil det iverksette en langvarig juridisk kamp for hans frihet. Enhver søknad fra Trump-administrasjonen for Assanges utlevering til USA vil bli bittert bestridt av WikiLeaks’ juridiske representanter.

Fengslingen av Manning, i et desperat forsøk på å tvinge henne til å komme med et falskt vitnesbyrd mot WikiLeaks-grunnleggeren, indikerer at den amerikanske rettssaken mot Assange ikke står for en seriøs juridisk granskning. Manning har, modig og med stor personlig oppofrelse, nektet å bøye seg for denne parodien av juridisk lov og rett.

Som juridiske eksperter og forsvarere av demokratiske rettigheter gjentatte ganger har understreket, vil ethvert forsøk på å rettsforfølge Assange i USA for hans publiseringsaktiviteter bryte med århundrer av juridisk presedens. Det ville representere ikke mindre enn et forsøk på å omgjøre den amerikanske grunnlovens første endringstillegg [First Amendment], som beskytter ytringsfriheten og pressefriheten.

Dersom USA forsøker å få utlevert Assange via ekstralegale virkemidler vil det bare sementere landets status som et kriminelt regime som opererer helt utenfor rammeverket av folkeretten.

Den australske regjeringen, som i likhet med sine forgjengere har kollaborert i angrepene mot Assange, har et ubestridelig ansvar for å forsvare den australske statsborgeren og journalisten. Den må anvende sitt juridiske skjønn og sine diplomatiske fullmakter for å pålegge den britiske regjeringen å la Assange forlate landet og returnere til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.

Mens Assanges juridiske forsvar vil være essensielt og kritisk, vil kampen for å mobilisere arbeidere, studenter og unge mennesker for hans frihet være det avgjørende. På arbeidsplasser, på universitets-campuser og i nabolag, må arbeidere og ungdommen bli informert om Assanges situasjon, og advart om at angrepene mot ham er rettet mot å oppheve deres egne demokratiske rettigheter, og de må mobiliseres til hans forsvar.

WSWS og Socialist Equality Partier rundt om i verden, som avholdt kraftige demonstrasjoner i Australia og i USA i forrige måned med krav om Assanges frihet, vil steppe opp kampen for hans frihet. Den bredest mulige politiske kampanjen må organiseres, som involverer alle forsvarere av demokratiske rettigheter, blant annet gjennom innkalling til møter, protester og demonstrasjoner i løpet av de kommende dagene og ukene.