På søndag publiserte den nettbaserte journalisten Cassandra Fairbanks en artikkel som inneholdt et tidligere upublisert vitnesbyrd fra Julian Assange under en domstolshøring i oktober i fjor.

WikiLeaks-grunnleggeren og hans advokater hadde innmeldt en juridisk utfordring, der de søkte et presserende påbud om å blokkere en ekvadoriansk regjeringsprotokoll pålagt tidligere samme måned, som forbød ham å komme med enhver politiske uttalelse og som la en rekke andre restriksjoner på hans asyl. I en høyst politisk rettsbeslutning ble saken sent i fjor avvist.

Kort etter at Fairbanks’ artikkel var publisert på den høyreorienterte nettsiden Gateway Pundit ble en fullstendig transkripsjon av WikiLeaks-grunnleggerens erklæring anonymt lastet opp på nettet. En link til dokumentet ble tvitret av WikiLeaks, hvilket effektivt sett bekrefter autentisiteten.

Utgivelsen av vitnesbyrdet kom samtidig med de økte farene Assange står overfor.

Sist fredag rapporterte WikiLeaks at en høyt plassert kilde i den ekvadorianske regjeringen hadde rapportert at Assange ville bli utvist fra landets London-ambassade «innen timer eller dager» og overlevert til britisk politi. Mens det ekvadorianske regimet har benektet at det vil «umiddelbart» skyve ut Assange, har det ikke gitt noen garanti for at det ikke vil gjøre det i fremtiden.

Assanges vitnesbyrd fra oktober er spesielt viktig fordi det er det eneste utvidede utsagnet fra WikiLeaks-grunnleggeren siden Ecuador avbrøt hans internett-tilgang og kommunikasjoner i mars 2018.

Der han uttalte seg via videolink den 29. oktober begynte Assange med å skissere konsekvensen av hans langvarige internering i ambassaden.

«Jeg har vært i denne ambassaden uten sollys i seks år, og har egentlig vært isolert fra de fleste i syv måneder, inkludert elektronisk kommunikasjon, telefonen osv., fra mine små barn,» erklærte han.

«Det har vært en vanskelig erfaring, og det har også forstyrret min evne til å arbeide, skaffe meg et levebrød, og med mine dypt holdte prinsipper som jeg har kjempet for hele mitt liv, som er å opprettholde retten til ytringsfrihet, folks rett til å vite, retten til pressefrihet og for alle å delta i deres eget samfunn og det bredere samfunnet.»

Assange bemerket at han på grunn av forbudet mot hans kommunikasjon ikke hadde vært i stand til å «delta i debattene rundt meg». Dette hadde resultert i «et klima av æreskrenkelser og falske nyheter, som det kan forventes for en som har vært i bransjen med eksponering av veldig store og veldig mektige korrupte organisasjoner, eller organisasjoner som misakter menneskerettighetene.»

WikiLeaks-grunnleggeren uttrykte tristhet over at de som nedverdiget hans karakter inkluderte seniorrepresentanter for den ekvadorianske regjeringen. Han ble straks avbrutt av den presiderende dommeren. Under de drakoniske bestemmelsene i protokollen var Assange ikke tillatt i retten å komme med uttalelser som kritiserer regjeringens handlinger.

Assange forklarte så at han hadde søkt Ecuador om politisk asyl i 2012, etter å ha publisert informasjon om de amerikanske forbrytelsene i Irak og Afghanistan, den viktigste åpenbaringen om de to krigene, og de amerikanske diplomatmeldingene.»

Han bemerket at Chelsea Manning, den påståtte kilden til dokumentene, hadde blitt «grepet», behandlet brutalt i et amerikansk fengsel, og til slutt dømt til 35 år» under Obama-administrasjonen. Samtidig hadde USA og landets allierte begynt en verdensomspennende etterforskning av WikiLeaks. «Selv mitt eget hjemland Australia har, etter min mening feilaktig, deltatt i denne etterforskningen,» sa Assange.

WikiLeaks-grunnleggeren forklarte at han hadde vendt seg til Ecuador fordi hverken Storbritannia eller Sverige ville gi en garanti for at han ikke ville bli utlevert til USA, der han sannsynligvis møter falske anklager for sine publiseringsaktiviteter.

Den svenske etterforskningen av oppdiktede påstander om seksuelle misgjerninger mot Assange ble droppet uten at det ble fremmet noen anklager. Til tross for dette opprettholdt Storbritannia trusselen om å arrestere Assange på oppblåste kausjonsanklager og nektet å gi noen forsikring mot utlevering til USA. De britiske myndighetene brukte £ 13,6 millioner [NOK 152 millioner] til å spionere på Assange og «på å beleire denne ambassaden».

WikiLeaks grunnlegger leste senere opp en rekke bestemmelser i Ecuadors forfatning, om opprettholdelsen av pressefrihet, talefrihet og retten til ubehindret kommunikasjon.

Han snudde seg så til den ekvadorianske regjeringens beslutning om stenge av hans kommunikasjon i mars 2018. Han sa at regimet hadde «spilt et spill hvor det har forsøkt å presentere disse svært alvorlige begrensningene på min menneskelige verdighet som om det handler om internett. Det gjør det ikke. Det begrenser alle mine telefonsamtaler.»

Tre jammere ble installert i bygningen for å undertrykke Assanges elektroniske kommunikasjon.

Assange erklærte: «Det faktum at en regjering kontrollerer et bestemt stykke lokalitet betyr ikke at den kan krenke sin egen grunnlov, kan bryte rettigheter opprettholdt av FN-mandater, at det kan utøve straff uten prosess ...»

«Det kan ikke være sånn at en journalists uttrykk for sine meninger på et sosialt nettverk anses å være en forbrytelse, og hvor de ville bli utvist og satt i fengsel, først i Storbritannia og deretter i USA i fra 45 år til livstid. Dét må ikke være tilfelle.»

Assange uttalte senere kraftig: «Ingen journalist, ingen borger, skulle akseptere at det de snakker om, kan tolkes fra dag til dag på grunnlag av politisk hensiktsmessighet."

Han refererte til en splittelse i det ekvadorianske regjeringspartiet, som satte supportere av tidligere president Rafael Correa, som hadde innvilget Assange asyl, opp mot en fraksjon ledet av Lenín Moreno, som inntok presidentskapet i 2017. WikiLeaks-grunnleggeren bemerket at regjeringen hadde blitt «svekket» og hadde «begynt å lene seg på USA og Storbritannia». Dette hadde ført til en «unødig mengde innflytelse fra USA».

Assange ble avskåret av Ecuadors statsadvokat, som hysterisk fordømte ham for «å komme med ondsinnede og perverse insinueringer om hva Ecuador gjør».

Da Assange fikk lov til å gjenoppta sin forklaring gjennomgikk han i detalj den tette kollaboreringen mellom Moreno-regimet og Trump-administrasjonen. Dette omfattet et møte mellom Moreno og USAs visepresident Mike Pence i juni i fjor, som Det hvite hus meldte omfattet en «konstruktiv samtale» om Assange.

WikiLeaks-grunnleggeren forklarte: «Det som skjer er ikke om protokollen. Det som har skjedd siden den 28. mars er noe mye mer alvorlig. Det er den ekvadorianske regjeringen som posisjonerer seg for å kunne krenke asylet. Possisjonerer seg hva angår den offentlige diskurs.»

Assange uttalte at forsøkene på å avslutte hans asyl hadde «kommet på toppen» av WikiLeaks’ publisering av Vault 7, tidlig i 2017, en mengde dokumenter fra US Central Intelligence Agency (CIA), som avslørte organisasjonens globale hacking og spionasjeoperasjoner.

«Så la oss ikke spille spill her,» sa Assange. «Den ekvadorianske staten søker av ulike politiske grunner å bryte loven og gjennomføre en offentlig kampanje, for å gjøre det akseptabelt å overlevere en forfulgt journalist til USA, som resultat av press, godt dokumentert press, fra USAs regjering.»

Assange konkluderte sitt vitnesbyrd ved å si at restriksjonene pålagt ham var «dype» og «ydmykende». Han erklærte: «Og de må opphøre. Nå.»

Assange's trossende kommentarer får enda større betydning medd samtidigheten med de økte truslene om å utvise ham fra ambassaden.

Talen vil uten tvil bli betraktet av historikere som et kraftig forsvar av de demokratiske prinsippene, fra en forfulgt journalist og utgiver som ga stemme til millioner av arbeideres og unge menneskers fiendtlighet mot regjeringers dreining internasjonalt i retning autoritært styre og krig.

Den demonstrerer at det er presserende viktig å mobilisere den utbredte støtten som eksisterer for WikiLeaks-grunnleggeren, for å sikre hans frihet og til forsvar for alle demokratiske rettigheter.