USA utpeker Irans revolusjonsgarde som terroristgruppe

Av Barry Grey
11 April 2019

Med et uhørt trekk tok Trump-administrasjonen på mandag USA nærmere militærkonflikt med Iran ved å utpeke Irans revolusjonsgarde (IRGC) [Iranian Revolutionary Guard Corps] som en utenlandsk terroristorganisasjon.

Det markerte den første gang noensinne at den amerikanske regjeringen offisielt har oppført en utenlandsk statsenhet som en terrorgruppe. Trekket, som kom etter måneder med intern debatt og til tross for innvendinge fra topp embetsrepresentanter i Pentagon og CIA, setter en presedens som opponenter innen staten frykter kan slå tilbake mot amerikanske styrker rundt om i verden.

President Donald Trump, utenriksminister Mike Pompeo og andre embetsrepresentanter plasserte trekket i sammenheng med administrasjonens «maksimaltrykk»-kampanje på Iran, som ble lansert i fjor sammen med Trumps beslutning om å trekke seg fra 2015-nukleæroverenskomsten (JCPA) og gjeninnføringen av stramme økonomiske sanksjoner.

I dere uttalelser da de annonserte trekket gjorde Trump og Pompeo et poeng av å true andre land, utenlandske embetsrepresentanter og foretak med gjengjeldende sanksjoner og eventuelt strafferettslig forfølgelse for å engasjere seg i finansielle transaksjoner eller annen kontakt med enheter tilknyttet IRGC. Siden den mektige paramilitære organisasjonen utøver sterk innflytelse over kritiske sektorer av den iranske økonomien, inkludert bygningsbransjen, bilindustrien, telekommunikasjon og energiproduksjon, utgjør dette så godt som et krav om å gjøre slutt på forretningsforbindelser med Iran.

I forbindelse med kunngjøringen mandag morgen sa Trump: «IRGC er den iranske regjeringens primære middel til å dirigere og gjennomføre sin globale terroristkampanje.» Han erklærte deretter at terroristoppføringen, som trer i kraft den 15. april, «gjør risikoen for å drive forretninger med, eller gi støtte til IRGC krystallklar.»

Pompeo for sin del kalte Iran i sin uttalelse «verdens ledende statssponsor av terror» og sa: «Foretak og banker over hele verden har nå en klar plikt å forsikre at foretak som de gjennomfører finansielle transaksjoner med ikke er tilknyttet IRGC på noe materiell måte.»

Brian Hook, utenriksdepartementets hovedrådgiver for Iran, som hevdet at IRGC kontrollerer 50 prosent av Irans økonomi, sa: «Vi legger til et ekstra lag av sanksjoner på IRGC, for å gjøre de sektorer av Irans økonomi som er påvirket eller kontrollert av IRGC radioaktive.»

Denne økonomiske utpressingen er i første omgang rettet mot Russland og Kina, som har omfattende økonomiske forbindelser med Iran, men også mot Europa. De europeiske maktene fortsetter å støtte nukleæroverenskomsten, som de hadde håpet ville gi en åpning for å få kontroll over Irans energiressurser og utvikle nye markeder for deres eksport.

USA har tidligere pålagt IRGC stramme sanksjoner som en supporter av terrorisme, men med denne utpekingen erklærer de militærstyrken selv som en terroristorganisasjon. Enhver materiell støtte til IRGC bærer en potensiell straff på opptil 20 års fengsel.

Iran meldt et rasende svar. Statsnyhetsbyrået IRNA rapporterte at Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd hadde utpekt «USAs regjering som en supporter av terrorisme og sentralkommandoen, også kjent som Centcom, og alle dens tilknyttede styrker som terroristgrupper.»

Det syriske utenriksdepartementet meldte seg med i fordømmelsen av beslutningen og erklærte: «Syria fordømmer på det sterkeste den amerikanske beslutningen om IRGC, som er et flagrant brudd på Irans suverenitet. Den amerikanske administrasjonens uansvarlige skritt ble tatt innen rammeverket av USAs uuttalte krig mot Iran ...»

Trump-administrasjonens annonsering var tidsbestemt for å gi et løft til gjevalgskampanjen til statsminister Benjamin Netanyahu, på kvelden før tirsdagens valg. Den følger forrige måneds kunngjøring om støtte til israelsk annektering av Syrias Golanhøyder, erobret av Israel i Seksdagerskrigen i 1967.

Netanyahu, i et tett løp med den tidligere hærsjefen Benny Gantz, har bykset enda lenger til høyre i et forsøk på å piske opp antiiransk og antipalestinsk hysteri. I forrige uke erklærte han at hvis han ble gjenvalgt ville han begynne å annektere Vestbredden. I en tweet på mandag takket han Trump for tiltaket mot Iran, og understreket at det hadde kommet på hans egen anmodning: «Takk for at du responderer på ytterligere en av mine viktige forespørsler, som tjener våre interesser og interessene til regionale land.»

Blant de regjeringene som opponerer mot trekket er det irakiske regimet, som opprettholder nære forbindelser med IRGC og enhetens utenlandske kamparm, Qudsstyrken. Det er uklart hvilke konsekvenser beslutningen vil ha for Bagdads relasjoner til de sjiitiske pro-regime militsene som samarbeider med IRGC. Irak har også søkt å få importert elektrisitet fra Iran for å styrke sitt energisystem, som fortsatt er lammet av konsekvensene av amerikanske sanksjoner, invasjon og okkupasjon. IRGC sies i vesentlig grad å kontrollere Irans energiindustri.

Innen administrasjonen ble trekket pushet av Pompeo og Det hvite hus’ nasjonalsikkerhetsrådgiver John Bolton. Det ble rapportert å ha vært opponert av de militære stabsjefene og de øverste etterretningstjenesterepresentantene, som har advart om konsekvensene for de 5 200 amerikanske troppene stasjonert i Irak, de 2 000 som er igjen i Syria, den amerikanske 5. flåten som opererer i Den persiske gulfen fra Bahrain, Al Udeid flybasen i Qatar, og de mange hundre spesialoperasjonsstyrkene og CIA-paramilitære elementene som opererer fordekt i regionen.

Mens den forhenværende Obama-administrasjonens nasjonale sikkerhetsrepresentanter har fordømt trekket har det vært generell taushet fra kongressdemokratene. Tidligere har demokratene pushet aggressivt på for å utpeke IRGC som en terroristorganisasjon. I 2007, da Bush-administrasjonen innførte sanksjoner på Qudsstyrken som en supporter av terrorisme, signerte den-gang-senatorene Barack Obama og Hillary Clinton på et lovforslag som formante Bush til å utvide terroristbetegnelsen til Qudsstyrkens overordnede organisasjon IRGC.

Trita Parsi, grunnlegger av Det nasjonale iransk-amerikanske rådet og en tilhenger av Iran nukleæravtalen, advarte for de internasjonale implikasjonene av Trumps beslutning, og skrev: «Dette trekket stenger enda ei potensiell dør for en fredelig løsning av spenningene med Iran. Når alle dørene er stengt og diplomati blir umuliggjort, da vil krig i all hovedsak være uunngåelig.»

Jason Rezaian, Washington Posts korrespondent i Iran fra 2012 til 2016, skrev i en spalte på mandag om de innenlandske vurderingene bak Trumps eskalering mot Iran: «Tegnene for et koordinert press for å forberede publikum på en unødvendig militærkonfrontasjon med Iran vokser. Samtidig som 2020-valgkampen begynner å hetes opp burde vi alle forberede oss på en omhyggelig orkestrert trussel fra administrasjons om krig med Iran. Dette er den første nedbetalingen.»

Faktisk er den amerikanske allmennheten overveldende i opposisjon til krig mot Iran, eller noe annet land. Men den brede antikrigstemningen finner ikke noe uttrykk innen et politisk etablissement kontrollert av foretakseliten og monopolisert av to pro-krig imperialistpartier.

Trump-administrasjonens hensynsløse angrep mot Iran må ses i den bredere sammenhengen av de nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategiene som ble annonsert på slutten av 2017 og på begynnelsen av 2018, hvor militær-/etterretningsapparatet erklærte at aksen i USAs utenrikspolitikk ikke lenger var «krigen mot terror», men snarere kampen mot «revisjonistiske» land (Kina og Russland) og «stor makt»-konkurranse.

Washingtons kampanje mot Iran har potensial for raskt å kunne implisere atomvåpenbestykkede Russland eller Kina, eller begge deler. Den er dessuten del av en bredere kamp for globalt hegemoni som uunngåelig, om ikke forhindret av den internasjonale arbeiderklassen, fører til verdenskrig med atomvåpen.