Som reaksjon på den utdypende globale kapitalistkrisen og økende spenninger mellom stormaktene har den tyske regjeringseliten sluppet løs et uhemmet utbrudd av nasjonalisme og militarisme. Dette ble understreket av forrige torsdagens seremoni i Tysklands Bundestag [det føderale parlamentet], for markering av 70-årsdagen for NATOs grunnlegging. Politikere både fra de regjerende og fra opposisjonspartiene avleverte i tur og orden euforiske hyllester til historiens største militære og krigførende allianse, og krevde en eskalering av gjenoprustningen av den tyske hæren.
Forsvarsminister Ursula von der Leyen (kristelig-demokratene, CDU) fikk ballen til å rulle. «Det er smertefullt at mange av våre partnere, og det er ikke bare amerikanerne, stiller spørsmål om Tysklands prinsippielle villighet til å oppfylle våre forpliktelser i alliansen,» sa hun. Tyskland er den nest-største troppen og nettofinansielle bidragsyteren til NATO, har tjent pålitelig og lojalt i Afghanistan i 18 år, og er den «eneste kontinentale europeiske makten som beskytter den østlige grensa som en rammeverknasjon», fortsatte hun.
I fremtiden vil Tyskland investere «mer i moderniseringen av sin hær», forsikret von der Leyen sitt publikum. Landet er «fast forpliktet til målet om å bruke 1,5 prosent av BNP på forsvaret innen 2024, og å arbeide mot målet på 2 prosent i påfølgende år».
En dag tidligere bekreftet utenriksminister Heiko Mas (sosialdemokratene, SPD) Tysklands støtte til gjenopprustningsmålet, der han ved den offisielle NATO-minnemarkeringen i Washington sa: «Vår forpliktelse er solid. ... Vi har tydelig uttalt vår intensjon om å investere mer i forsvaret, og vi holder våre løfter. Vi vet i Europa at vår sikkerhet ikke kan tas for gitt, og at av vår egen interesse, må vi ta ansvar for å sikre den for fremtiden.»
Mas skrøyt av at storkoalisjonen har reversert trenden med avtagende forsvarsutlegg, som har «økt betydelig, og med 40 prosent siden 2014». De vil nå «øke ytterligere, i utgangspunktet til 1,5 prosent av BNP innen 2024. Mas undertegnet til og med en uttalelse i Washington, hvor NATOs utenriksministre gjentok sin forpliktelse til å nå målet på 2 prosent innen 2024. For Tyskland betyr dette en økning av forsvarsbudsjettet til rundt € 80 milliarder [NOK 767 milliarder].
Prosjektet om å finne flere milliarder årlig for militæret blir systematisk fulgt av SPD. Ifølge budsjettplanen til SPDs finansminister Olaf Scholz vil forsvarsbudsjettet stige til over € 45 milliarder [NOK 432 milliarder] neste år. Ytterligere økninger blir utarbeidet bak befolkningens rygg. «Koalisjonen forblir forpliktet til sitt løfte,» sa SPDs forsvarspolitiske ekspert Fritz Felgentreu i parlamentet. Partiet har «demonstrert dette med den kontinuerlige økningen av forsvarsutgiftene,» og vil «holde seg til tidslinjen for målet i fremtiden».
En av de mest hyklerske lovprisningtalene for NATO kom fra De grønnes Jürgen Trittin. «Hvis dere ser tilbake over perioden fra 1500-tallet til i dag, vil dere se at gjennomsnittlig varighet av slike allianser typisk er 15 år. Fra dette perspektivet er NATO fire ganger så gammel. Det er utvilsomt en suksess,» uttalte han. Trittin vet hva han snakker om. Som miljøminister i regjeringen av SPD/De grønne ledet av Gerhard Schröder, var han direkte involvert i den illegale NATO-krigen mot Serbia, som markerte tyske troppers første utenlandske militærintervensjon siden Andre verdenskrig.
Heike Hänsel, nestleder av Venstrepartiets parlamentariske gruppe, kritiserte NATOs 2-prosent-mål. Denne kritikken drives først og fremst av de voksende spenningene med USA, og av frykten for utviklingen av en internasjonal antikrigbevegelse basert på arbeiderklassen som slåss på et sosialistisk program. I sin tale klaget Hänsel over «at den tyske regjeringen ofte ensidig adopterer amerikanske posisjoner», og appellerte for «en kollektiv sikkerhetsallianse som inkluderer Russland». Hun la til en advarsel: «Ifølge de siste meningsmålingene fortsetter støtten til NATO i befolkningen å synke, i Tyskland nå til 44 prosent.»
Minnemarkeringen understreket hvor tett styringseliten er alliert med ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) for å pålegge militær gjenopprusting i møte med utbredt sosial og politisk opposisjon i befolkningen. Den parlamentariske visepresidenten Thomas Oppermann (SPD), som ledet møtet, ønsket AfD-talerne velkomne som «kollegaer» og takket dem for deres bidrag.
Tiradene fra AfD-representantene var i substans lite forskjellig fra de fra de andre partiene. De lovpriste NATO, promoterte regjeringens 2-prosent-utleggsmål, og formulert i prosessen i spesielt klart henseende hva Tysklands retur til en militaristisk stormaktsutenrikspolitikk betyr: militariseringen av alle samfunnsområder og forberedelser til nye aggresjonskriger.
«Vi tyskere må komme igang med det og si, Ja, absolutt, vi skal nå 2-prosent-våpenmålet som vi lovet. Vi ønsker å gjøre hæren så sterk at ingen fiende kan ta hæren i betraktning og komme til den konklusjon at den er lett å slå. Det er dét vi må komme tilbake til,» krevde Armin Paulus Hampel, utenrikspolitisk talsmann for AfDs parlamentariske gruppe. Den første reformen må være «gjeninnføringen av militærtjenesten». Han avsluttet sin tale med erklæringen: «Si vis pacem, para bellum – den som ønsker fred må være bevæpnet for krig.»
Det er bare et spørsmål om tid før de etablerte partiene integrerer AfD i regjeringen. AfDs nestleder Mariana Harder-Kühnel, som har nær tilknytning til høyrefløyen og de folke-nasjonalistiske kreftene i partiet rundt lederen av AfD-Thüringen Björn Höcke, mislyktes i sitt tredje forsøk på å bli valgt som Bundestag-visepresident. Men med 199 stemmer sikret hun seg mer enn 100 stemmer fra ikke-AfD-representanter. Før avstemmingen støttet både CDU/CSUs parlamentariske gruppeleder Ralph Brinkhaus og Fridemokratenes (FDP) partileder Christian Lindner hennes valg. Representanter for SPD og De Grønne møtte også med Harder-Kühnel for samtaler før avstemmingen.