Beslutningen til Ecuadors president Lenín Moreno om å invitere det britiske politiet inn i landets ambassade i London for å slepe ut Julian Assange og åpne veien for utleveringen av WikiLeaks-grunnleggeren til USA, er et flagrant brudd på folkeretten og et skammelig ny kapittel i Latin-Amerikas nasjonale borgerskaps feighet og kapitulering for amerikansk imperialisme.
Ikke bare slo den ekvadorianske regjeringen døra til ambassaden på vidt gap for det britiske politiets ‘snatch’-gruppe, den annonserte i tillegg på torsdag at dagen før hadde landets utenriksdepartement, uten varsel til Assange eller hans advokater, summarisk opphevet journalistens ekvadorianske statsborgerskap, som han ble innvilget i 2017 som ledd i et forsøk på å sikre hans løslatelse fra ambassaden under diplomatisk dekning.
Regjeringens embetsrepresentanter hevdet at det hadde vært uspesifiserte «uregelmessigheter» i beslutningen om å innvilge Assange statsborgerskapet. Motivet for å oppheve vedtaket var klart: Den ekvadorianske grunnloven forbyr utlevering av landets statsborgere og krever at de blir prøvd for enhver forbrytelse i henhold til landets lover.
President Lenín Moreno annonserte sin skitne avtale med amerikansk og britisk imperialisme i en video som ble lagt ut på hans Twitter-konto, der han hevdet at han hadde sikret garantier fra London om at Assange ikke ville bli utlevert til «et land hvor han kunne stå overfor tortur eller dødsstraff». Denne løgnen ble avslørt umiddelbart, da det amerikanske justisdepartementet meldte en tiltale og britiske myndigheter gjorde det klart at de avventet prosedyrer for utlevering til et land der dødsstraffen er i bruk, og som har utøvd tortur på en internasjonal skala.
Carlos Poveda, Assanges ekvadorianske advokat, fordømte regjeringens vilkårlige, antidemokratiske og utenomjuridiske handlinger. «I det minste burde vi ha blitt varslet slik at vi kunne ha fått utøve retten til et forsvar,» sa han. Han insisterte på at loven fastslegger at enhver opphevelse av asyl først må vurderes med asylanten, som har rett til å argumentere sin sak.
Ecuadors utenriksminister Jose Valencia møtte for landets Nasjonalforsamling på torsdag for å berettige regjeringens illegale handling med summarisk å strippe Assange for hans asyl.
Valencias presentasjon, som ble avbrutt av tilrop fra opposisjonsparlamentarikere som «forræder» og «vendepatria» [‘salg av fedrelandet’], besto av ni poeng, sammensatt av løgner og absurditeter.
Han hevdet at Assange, som har blitt holdt under stadig mer drakoniske forhold i ambassaden, og i vesentlig grad avskåret fra omverden, hadde engasjert seg i «utallige handlinger av forpurring av andre staters indre anliggender», hadde opptrådt slett mot ambassadens stab, og hadde kommet med «fornærmende trusler» mot den ekvadoriaske regjeringen, deriblant den «beryktede og svertende» anklagen om at regjeringen «handlet under press fra fremmede land».
Den samme Valencia fordømte i forrige uke den «fornærmende» advarselen fra WikiLeaks om at hans regjering hadde kommet til en avtale med britiske myndigheter om å overlevere Assange til det britiske politiet.
Valencia gikk så langt som til å hevde at overleveringen av Assange ble gjort tildels av bekymringer for hans helse, og fortsatte med å beklage hvor mye ambassaden hadde lagt ut for hans mat, medisinske utgifter og klesvask.
Den umiddelbare konteksten for den ekvadorianske regjeringens handling er en stormende korrupsjonsskandale som impliserer president Moreno og hans familie. De såkalte ‘INA Papers’, et omfattende sett av dokumenter, e-poster og annen sosialmediekommunikasjon, har implisert Moreno i forbrytelser som spenner fra offisiell korrupsjon til mened og hvitvasking av penger.
I sentrum av skandalen er det en ordning hvor det kinesiske selskapet Sinohydro, som bygde en hydroelektrisk dam i Ecuador, deponerte $ 18 millioner [NOK 153 millioner] for bestikkelser i et offshore-selskap, som i sin tur overførte pengene til et sett av 10 skallforetak som bl.a. inkluderte INA Investments Corp, eid av Edwin Moreno, presidentens bror. Foretakets navn ble tatt fra fellesstavelsen i navnene til presidentens tre døtre, Irina, Cristina og Karina.
Ronny Aleaga, en opposisjonsparlamentariker som sa han mottok dossieret anonymt, har insistert på at dokumentene fastslår at selskapet ble plassert under ledelse av symbolfigurer for å skjule presidentens tilknytning til ordningen.
Dokumentene ble først publisert i februar 2019, som førte til en kongressundersøkelse. Den 26. mars kalte WikiLeaks’ Twitter-konto oppmerksomhet til undersøkelsen, samtidig som de refererte en New York Times-rapport om at Moreno hadde vært i diskusjon med Trump-administrasjonen – via et besøk til Quito av Trumps tidligere kampanjeformann Paul Manafort i mai 2017 – om overleveringen av Assange som gjenytelse for gjeldslettelse.
Utenriksminister Valencia reagerte umiddelbart på tweeten og kalte det «en absurd løgn, for å skade vårt lands verdighet» og hevdet at den ekvadorianske regjeringen ville treffe sine tiltak.
Deretter forsøkte Moreno og hans underordnede å vri WikiLeaks’ tvitring om nyheter som allerede var rapportert og velkjent i Ecuador om til et bevis for at Assange, holdt praktisk talt incommunicado i London-ambassaden, var personlig ansvarlig for hacking av presidentens mobiltelefon og e-poster.
Innen to dager etter WikiLeaks-tweeten hadde den ekvadorianske nasjonalforsamlingen, der Morenos parti og andre høyreorienterte partier holder flertallet, vedtatt en resolusjon som oppfordret utenriksdepartementet til å ta igjen overfor Assange over lekkasjen av INA-dokumentene.
Den ekvadorianske presidenten mønstret en kynisk kampanje og hevdet at han var offer for en invasjon av sitt personvern og at INA-papirene hadde omfattet «private bilder» av ham selv og hans familie, alt for å lede den offentlig oppmerksomheten vekk fra de omfattende bevisene på hans engroskorrupsjon.
Med utvisningen av Assange fra London-ambassaden har Morenos regjering eskalert denne kampanjen. Maria Paula Romo, Ecuadors innenriksminister, uttalte at Assange og WikiLeaks var involvert i et komplott for å «destabilisere» Moreno-regjeringen, som angivelig involverte to «russiske hackere» som arbeider i Ecuador, Ricardo Patiño, en tidligere ekvadoriansk utenriksminister, og muligens den venezuelanske regjeringen til president Nicolas Maduro. Hun hevdet at bevis for dette komplottet ville overleveres til ekvadorianske anklagere med det første.
Alt dette er en gjørmegeysir som tar sikte på å lede oppmerksomheten vekk fra korrupsjonsanklagene mot Moreno og avlede det voksende folkelige raseriet mot hans høyreorienterte regjering. Nylige meningsmålinger har plassert hans akseptvurdering på knapt 17 prosent.
Moreno gjorde klart sin hensikt om å forråde Assange fra det øyeblikket han inntok stillingen i 2017. Han refererte til den australskfødte journalisten som «hacker», et «arvet problem» og «en stein vår sko».
Den foregående regjeringen til president Rafael Correa hadde innvilget asyl til Assange i 2012 på grunn av de klare bevisene for at han ble utsatt for politisk forfølgelse for å ha avslørt den amerikanske regjeringens imperialistiske krigsforbrytelser, masseovervåkning og antidemokratiske konspirasjoner utført av Washington, andre regjeringer og transnasjonale foretak.
Da regjeringen i Quito besluttet å innvilge Assange asyl i sin ambassade i London, erklærte daværende utenriksminister Ricardo Patiño at Washingtons vendetta mot journalisten «kunne true hans sikkerhet, integritet og til og med hans liv». Han fortsatte: «Bevis viser at dersom Mr. Assange blir utlevert til USA ville han ikke få en rettferdig rettssak. Det er slett ikke umulig at han kan bli utsatt for grusom og nedverdigende behandling og dømt til livstid i fengsel, eller til og med til dødsstraff.»
Hva har endret seg i de nesten syv årene Assange har tilbrakt innesperret i den ekvadorianske ambassaden? Trump-administrasjonen har bare gjort truslene mot journalisten mer eksplisitte, med tidligere CIA-direktør og nå utenriksminister Mike Pompeo som erklærte at WikiLeaks er en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste» og at organisasjonens aktiviteter ikke er beskyttet av den amerikanske konstitusjonens Første endringstillegg [First Amendment; om ytrings- og pressefrihet]. Tidligere justisminister Jeff Sessions insisterte på at å få brakt Assange til USA i håndjern og fotlenker for å møte en rigget rettsprosess, var en «prioritet» for US Justice Department.
Forandringen er ikke i trusselen mot Assange, men heller i den skarpe høyredreiningen til Lenín Morenos regjering, som er del av en bølge av reaksjon som har ledsaget nedgangen av den såkalte ‘Pink Tide’ [‘Rosa bølgen’] over hele Latin-Amerika.
Ingen steder har dette vært mer tydelig og åpenbart enn i politikken forfulgt av Moreno, som var den håndplukkede etterfølgeren til forrige presidenten Correa, som hadde erklært seg som en tilhenger av «den bolivarianske revolusjonen» og «det 21. århundres sosialisme».
Moreno har forfulgt en politikk for å underordne Ecuador til de internasjonale bankene og finansinstitusjonene økonomisk, og til amerikansk imperialisme politisk. Tidligere i år sluttet han avtaler med Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken (WB) og andre internasjonale finansinstitusjoner for $ 10 milliarder [NOK 85 milliarder] i kreditter, i bytte mot å implementere drakoniske innsparingsforanstaltninger som har sett slettingen av over 10 000 offentlige jobber, sammen med halvparten av regjeringens departementer, samt kuttingen av skatt for de rike, uthulingen av arbeidslover og avskaffelsen av subsidier på drivstoffprisene.
Disse politiske tiltakene har fremprovosert masseprotester og en generalstreik mot Moreno-regjeringen.
Samtidig har Moreno kurtisert det amerikanske utenriksdepartementet og Pentagon for deres godkjenning, og blitt en av de mest entusiastiske støttespillerne for det USA-iverksatte kuppet i Venezuela og den såkalte «midlertidige presidenten» Juan Guaidó.
Correa, Ecuadors forrige president, fordømte Moreno-regjeringens handlinger. «Den største forræderen i den ekvadorianske og latinamerikanske historien, Lenín Moreno, tillot det britiske politiet å komme inn i vår ambassade i London for å arrestere Assange,» sa han. Han la til at Moreno «har vist sin mangel på menneskelighet for hele verden, ved overleveringen av Julian Assange – ikke bare en asylant, men også en ekvadoriansk statsborger – til det britiske politiet,» som både setter hans liv «i fare» og som «ydmyker Ecuador».
Tilsvarende meldte den tidligere ekvadorianske utenriksministeren Guillaume Long en uttalelse torsdag som fordømte arrestasjonen. «Overgivelsen av Julian Assange, slept ut av det britiske politiet etter å ha kommet inn på vårt diplomatiske område for å fjerne ham, er en nasjonal skam og en historisk feil som vil etterlate et dypt merke på Ecuador for en lang tid,» sa han.
Long la til at regjeringens avgjørelse var brudd på rettsbeslutninger fra FN og den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen og «vil bli husket av fremtidige generasjoner av ekvadorianere som en handling av servilitet, gemenskap og etisk nedverdigelse».
Forræderiet av Assange er del av Moreno-regjeringens dreining til høyre og innordning med amerikansk imperialisme, som har stavet ut et frontalangrep på den ekvadorianske arbeiderklassen. Forsvaret for Assange og for grunnleggende demokratiske rettigheter er avhengig av kampen for å forene arbeiderklassen i Ecuador, Storbritannia, USA og internasjonalt i kamp mot det kapitalistiske systemet.