I mars 1933 introduserte nazistene sin «Ermächtigungsgesetz» (Autoriseringsloven) som ga Hitler diktatoriske fullmakter. Nå har Tysklands innenriksminister Horst Seehofer (CSU; Den kristelig-sosiale union) introdusert et drakonisk lovutkast med den eufemistiske tittelen «For harmonisering av loven om de hemmelige tjenester».

Dette gir de tre etterretningstjenestene – den innenlandske hemmelige etterretningen (BfV), den føderale etterretningstjenesten (BND) ansvarlig for utenlandsk kontra-etterretning, og den militære kontra-etterretningen (MAD) – nesten ubegrensede fullmakter til å overvåke og spionere på innenlandske og utenlandske borgere. Utkastet ble publisert av netzpolitik.org for noen dager siden.

Loven Seehofer har planlagt fjerner også de resterende restriksjonene for de hemmelige tjenestenes handlinger som var forankret i konstitusjonen og Forbundsrepublikkens lover etter Det tredje rikets terror. Grunnleggende rettigheter som hemmelighold av post- og telekommunikasjon og hjemmets ukrenkelighet blir undergravet.

I fremtiden vil BND ikke bare spionere på utenlandske foretak, borgere og regjeringer, men også overvåke tyske og utenlandske statsborgere i Tyskland. Selv om dette allerede var vanlig praksis, spesielt mot polikere fra opposisjonspartier og venstreorienterte regjeringsmotstandere, vil det nå bli legalisert og erklært å være en kjerneoppgave for BND.

Byrået for forfatningens beskyttelse (BfV), som er benevnelsen for den hemmelige innenlandske etterretningen, og BND skal gis fullmakter til å anvende statlig utviklede ondsinnet programvare («Statstrojanere») mot «tyske statsborgere», «innenlandske juridiske personer» og «personer bosatt i Forbundsrepublikken» under etterforskning av forbrytelser. Tidligere var dette reservert til politiet. Med denne programvaren kan datamaskiner og mobiltelefoner bli spionert på ubemerket av eieren, og innspilling av tekst kan oppfanges live, og kamera- og mikrofonutganger kan kontrolleres.

Målobjekter er ikke bare mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og andre IT-systemer, men også biler med internett-tilgang, såkalte tilkoblede biler. IT-spesialister har forgjeves advart om at slike hackerangrep på bilens elektroniske systemer kan føre til dødelige ulykker, hvilket allerede har skjedd. Intervensjoner med konsekvenser for kjøretøyets kjøreegenskaper, for å likvidere sjåføren eller andre passasjerer ved en ulykke, er dermed mulig.

I tillegg til nettbaserte søk, kan statstrojanere også brukes til såkalt kildeovervåkning av telekommunikasjoner. I dette tilfellet interveneres kryptert kommunikasjon ved at informasjonen hentes ut før krypteringen eller etter dekryptering, for overføring til de hemmelig tjenestene. På denne måten kan sosialmedier som WhatsApp, Skype og sikre meldingstjenester som Signal eller Telegram knekkes.

Lovutkastet plasserer den hittil illegalt praktiserte anvendelsen av statstrojanere «eller sammenlignbare tekniske hjelpemidler» fra Tyskland mot utenlandske statsborgere og institusjoner i utlandet, på et juridisk grunnlag gjennom en «klargjørende lisens».

Lovforslaget gir bryteren for grønt lys for slike hackerangrep til Kanslerembetet og ikke, som hittil under politiets anvendelse til en dommer. Disse hackerangrepene skal alltid tillates dersom det eksisterer «alvorlige kriminelle handlinger», eller «saker som utgjør spesielle farer for Forbundsrepublikken eller dens befolkning». Ifølge Seehofers planer trenger ikke BND engang fremlegge noen innledende begrunnet mistanke, slik at de i utgangspunktet ikke er underlagt noen begrensninger.

I prinsippet ville anvendelsen av statstrojanere være tillatt dersom «en tenkelig mer fjern mulighet» foreligger for at et cyber-angrep stammer fra en utenlandsk etterretningstjeneste.

Regelmessige rapporter for Den parlamentariske kontrollkomitéen vil i vesentlig grad bli droppet – antageligvis for å spare tid og ressurser, fordi denne Bundestag-komitéen aldri var noe annet enn de hemmelige tjenestenes «demokratiske» fikenblad.

Aldersgrensen for mennesker som kan spioneres på blir også avskaffet. I 2016 senket regjeringen denne fra 16 til 14 år. Nå skal denne aldersbegrensningen forsvinne helt, slik at unge elever med mobiltelefoner og til og med små barn med elektroniske leker kan bli BNDs målobjekter og ende opp i de hemmelige tjenestenes datalagringssystem. Ifølge innenriksdepartementet er dette et tiltak for å understreke «de hemmelige tjenestenes holistiske tilnærming».

Det som synes ganske groteskt ved første øyekast er en erkjennelse av at deltakerne i demonstrasjoner blir yngre og yngre. Dette var tydelig i protestene mot de nye politilovene, og under antiklima-demonstrasjonene som hadde deltakere så unge som 12 og 13.

Antallet foretak som ved forespørsel er pålagt å sende over sine kunders kommunikasjons- og bevegelsesdata til BND eller BfV, blir utvidet. For fremtiden skal dette også inkludere tilbydere av teletjenester, samt tog-, buss-, taxi- og bildelingsforetak.

For å tilrettelegge for utplasseringen av en statstrojaner i privat telekommunikasjons- eller datautstyr, skal BND- og BfV-agenter i hemmelighet kunne bryte seg inn i private hjem i målpersonens fravær. Den grunnleggende rettigheten til hjemmets ukrenkelighet blir dermed avskaffet med et pennestrøk.

Lovforslaget fjerner også hittil eksisterende restriksjoner på rekruttering og ansettelse av konfidensielle informanter (KI). Det starter med pengene og slutter med beskyttelsen av kriminelle. Tidligere foreskrev loven at en KI ikke skulle betales så mye at det utgjorde størstedelen av vedkommendes levebrød. Det var for å forhindre at KIer bare fant på historier for å sikre sitt underhold. Ifølge en rapport fra Süddeutsche Zeitung den 30. mars bør BND i fremtiden være «fri til å betale hva de vil».

Enda mer alvorlig er at BND-KIer som er kriminelle vil nyte offisiell og «lovlig» beskyttelse mot rettsforfølgelse. Hvis BND mottar informasjon om at en KI begår forbrytelser i Tyskland trenger de ikke lenger å rapportere dem. I stedet er det opp til «ledelsen» å bestemme hva som skal gjøres. Hvis en KI likevel skulle bli involvert med politiet eller anklagere, kan BND gripe inn ved domstolene. Anklagerne «burde» avstå fra tiltale, står det i lovforslaget; hittil var dette bare et alternativ for dem.

I fremtiden skal BND få lov til å rekruttere allerede dømte kriminelle – med mindre forbrytelsene er mord og forsettelig drap.

Siden BND, BfV og MAD ble etablert på 1940- og 1950-tallet har de gjentatte ganger handlet som en utenomjuridisk stat-i-staten. Disse byråene ble grunnlagt og bygd av ledende SS- og Gestapo-folk, som også valgte og trente personellet i henhold til gamle nazitradisjoner. Men til tross for alle forsøk på tildekkinger, kommer de hemmelige tjenestene og aktivitetene til deres KIer kontinuerlig opp for domstolene og registreres i kartotekene. Dette vil Seehofer sette en stopper for med den nye loven.

Den strenge adskillelsen mellom etterretningstjenestene og politiet, introdusert etter 1945 på grunn av de dårlige erfaringene med Gestapo (Det hemmelige statspolitiet), skal oppheves. I Seehofer-tale kalles samarbeid mellom den hemmelig tjenesten og politiet «løpende administrativ bistand». BND ville fungere som en «tjenesteleverandør» for politiet, utføre online-hackerangrep for dem, for så å evaluere og gjøre resultatene tilgjengelige for politiet.

Alle data innhentet av etterretningstjenestene ville ikke bare bli evaluert av dem, men også videreført til tredjeparter, spesielt til Det føderale kriminalpolitibyrået (BKA) og andre politidepartement og til regjeringsagenturer, men også til utenlandske hemmelige tjenester, som eksempelvis amerikanske NSA.

Det nære samarbeidet mellom BND, BfV og MAD skal institusjonaliseres og «videreføres» ved etableringen av et såkalt «utvidet informasjonsnettverk». Det føderale kontoret for informasjonssikkerhet (BSI) ville også være involvert. Kollaborering med utenlandske etterretningstjenester, herunder bygging og evaluering av sentralisert datalagring, som tidligere fant sted i en juridisk gråsone, skal gjøres til de hemmelige tjenestenes oppgave.

Dette er bare ei delvis liste over bestemmelsene i lovfremlegget. Men det viser de fem viktigste elementene:

• Bruk av BND innen Tyskland mot landets egne borgere.
• Beskyttelse av etterretningsagenters kriminelle aktiviteter mot strafferettslig forfølgelse.
• Full bruk av statstrojanere og annen angrepsprogramvare for å hacke og manipulere privat kommunikasjon og data, og intervenere med kjøretøy.
• Oppheving av adskillelsen av etterretningstjenestene og politiet.
• Konsolidering av alle etterretningstjenestene til et «forbedret etterretningsinformasjonsnettverk» som tilbyr politi- og myndighetsagenturer en «teknisk tjeneste» for anskaffelsen av hemmelige eller private data fra borgere og foretak.

Som alle lover for å bygge en politistat er disse berettiget av påskudd om den angivelige «kampen mot terrorisme», mot «narkotikakriminalitet» og mot «nettkriminalitet». Faktisk dreier det seg om å overvåke og kontrollere hele befolkningen.

Konfrontert med økende sosiale spenninger frykter styringsklassen en tilspissing av klassekampen. Størrelsesorden for denne bekymringen demonstreres av de enorme dimensjonene av planlagte etterretningsoperasjoner og overvåkingsanlegg. Den tyske regjeringen har allerede besluttet å bruke milliarder for å utstyre de hemmelige tjenestene med toppmoderne informasjonsteknologi.

Gulvarealet for det nylig åpnede BND-hovedkvarteret i sentrum av Berlin, til € 1,4 milliarder [NOK 13,4 milliarder], er så stort som 36 fotballbaner, og langt større enn parlament- og regjeringsdistriktet foran Reichstag-bygningen. For å overvåke mobiltelefonsamtaler og annen kommunikasjon, opererer BND totalt syv gigantiske lyttestasjoner, hver med flere gigantiske satellittdisker.

Strukturen og det byråkratiske språket i Seehofers lovforslag forsøker å gjøre dette ubegripelig for vanlige mennesker. Målet er å frigjøre etterretningstjenestene fra alle juridiske og kriminelle lenker og begrensninger. Det er en autoriseringslov for etterretningstjenestene som tilrettelegger for å kunne operere i nazistenes tradisjon.