Storbritannias Parlamentariske Labour Party (PLP) er spydspiss for ei politisk heksejakt, som bakvasker WikiLeaks-utgiveren Julian Assange som en «voldtektsmann» som må utleveres til Sverige. Denne skitne kampanjen har i helgen blitt understøttet av Labour-Party-lederen Jeremy Corbyn.

Mer enn 100 MPer har signert et tverrpartibrev til den Konservative innenriksministeren Sajid Javid og Labours skyggeinnenriksminister Diane Abbott, der de krever at de «står for handling som vil sikre at Julian Assange kan utleveres til Sverige,» der politisk oppdiktede påstander om voldtekt og seksualovergrep ble fremmet i 2010.

Blairist-MPene Stella Creasy og Jess Phillips initierte brevet på fredag. De fleste undertegnerne er andre Blairister, mens andre undertegnere inkluderer Independent-Group-MPene Chuka Umunna, Luciana Berger og Anna Soubry; og MPer fra Toryene, Liberal-Democrats og Scottish National Party; og flere Labour-peers [fra det øvre parlamentskammer; House of Lords].

Denne høyreorienterte klikken klager over at «for øyeblikket har medieoppmerksomhet vært på de amerikanske myndighetenes beslutning om å søke utlevering». «Vi oppfordrer dere til å stå med ofrene for seksuell vold og søke å forsikre at saken mot Mr Assange nå kan bli skikkelig etterforsket,» krever de.

Dette er Blairistens svar på det globale offentlige ramaskriket over den brutale pågripelsen av Assange i den ekvadorianske ambassaden i London på torsdag.

Britisk politi arresterte Assange etter at Ecuador illegalt terminerte hans politiske asyl, og lot ham konfrontere kriminalanklager for datakriminalitet utstedt av amerikanske politimyndigheter. Anklagene kriminaliserer journalistiske kjerneaktiviteter rundt beskyttelsen av kilder og er en juridisk utløser for å iverksette Assanges utlevering til USA, der han vil møte ekstra anklager under Spionasjeloven fra 1917 [Spionage Act].

En koordinert statskampanje er nå på gang for å dreie det politiske narrativet, sverte Assange og avlede den offentlige oppmerksomheten vekk fra den alvorlige trusselen mot demokratiske rettigheter reist av amerikanske utleveringsprosedyrer. Dette er formålet med de falske svenske påstandene om «voldtekt». Assanges videreutlevering til USA kan hurtig-befordres under Midlertidig-overgivelses-traktaten [Temporary Surrender Treaty] som er på plass mellom Sverige og USA. Eva-Marie Persson, Sveriges visedirektør for den offentlige påtalemyndigheten, fortalte Reuters på torsdag at hun nå revurderer saken mot Assange.

Den svenske operasjonsmanualen har blitt tilrettelagt. På lørdag fortalte Labours skyggeutenriksminister Emily Thornberry BBC Radio 4 at hun var «forferdet» over at USAs utleveringsprosedyre hadde fått lov til å «formørke» påstandene om seksuelle overgrep fremmet av de to svenske kvinnene mot Assange.

«Jeg mener at det som burde skje er at han blir utlevert til Sverige, og så kan amerikanerne fremme en ytterligere søknad om å få ham utlevert fra Sverige,» foreslo hun.

Kjønnspolitikk blir anvendt for nakne pro-imperialistformål. På lørdag insisterte Guardians overskrift på første side: «Gi prioritet til Assanges voldtektsoffer, formante Javid», med en prominent nyhetsartikkel med tittelen: «Manglende utlevering av Assange til Sverige ville støtte ‘voldtektskultur’, sier kvinnegrupper.»

Lederartikler i lørdagens Guardian og Sunday Observer krevde Assanges utlevering til Sverige, der Observer kombinerte hevngjerrighet og sverting i likt monn: «Det er ikke vanskelig å forakte Julian Assange. I syv år har han forsøkt å unnslippe anklager om voldtekt og seksualovergrep i Sverige ved å søke asyl i den ekvadorianske ambassaden i London ... Hans unnskyldning for å nekte å stå for retten i Sverige – at han da ville konfrontere utlevering til USA – har alltid vært svada.»

Faktisk står advarslene fra Assange og hans juridiske team over USA-utlevering – lenge fordømt som «konspirasjonsteorier» – nå bekreftet. Ecuador innvilget Assange politisk asyl i 2012 på grunn av hans «velbegrunnede» frykt for forfølgelse av den amerikanske, britiske og australske regjeringen, etter avsløringen av en hemmelig storjury-etterforskning av WikiLeaks-utgiveren. Assange tilbød seg å reise til Sverige i forbindelse med «voldtekt»-påstandene dersom de svenske myndighetene ville garantere mot videreutlevering til USA. Han inviterte svenske påtalemyndigheter til den ekvadorianske ambassaden for at han kunne renvaske sitt navn, men slike tilbud ble avvist.

Svenske påtalemyndigheter droppet forundersøkelser av påstandene om «voldtekt» og «overgrep» så tidlig som i august 2010, og konkluderte med at «ingen forbrytelse i det hele tatt» var begått. Etterforskningen ble bare gjenopplivet av politiske årsaker. «Det var politiet som diktet opp anklagene,» skrev en av kvinnene i en tekstmelding. Assanges beskyldere innrømmet at de hadde samtykkende sex med ham, og skrøyt av det etterpå til venner. Anna Ardin, som arrangerte «trygg bolig» for Assange i Sverige, der den ene var hennes leilighet, var ansatt av ledende sosialdemokratiske partipolitikere. Det var Ardin som introduserte Assange til hennes medbeskylder Sofia Wilen. Assanges besøk i Sverige skjedde samtidig med at amerikanske intriger vokste etter offentliggjøringen av Irak- og Afghanistan-krigslekkasjene.

Labour spiller den sentrale rollen i isoleringen av Assange. Når den konservative statsministeren Theresa May kunngjorde hans arrestering til jubel fra Tory- og Labour-MPer på torsdag, var Corbyn taus. Senere, da Sajid Javid kom med en formell uttalelse om arrestasjonen og anklagene, forlot han parlamentskammeret og lot Abbott snakke på vegne av partiet. «Det er varsling om ulovlige kriger, massemord, mord på sivile og korrupsjon i stor skala, som har plassert Julian Assange i den amerikanske administrasjonens sikte,» sa hun.

Abbotts tale ble ønsket velkommen av WikiLeaks-supportere, men en tweet senere samme dagen gjorde det klart at hennes støtte var tvilsom og tvetydig: «Assanges unnastepping av kausjonen i Storbritannia, eller enhver anklage for voldtekt som kan fremmes av svenske myndigheter, bør ikke ignoreres,» skrev hun. Abbotts tale i parlamentet hadde blitt omhyggelig formulert og gjorde det klart at ethvert utleveringskrav fra USA «nå var i hendene på de britiske domstolene» og hun meldte Labours «største tillit til det britiske rettssystemet». Hun kom ikke med noen ytring om at en fremtidig Labour-regjering ville blokkere for Assanges utlevering til USA.

Ikke desto mindre møtte hennes uttalelse rasende opposisjon, med Labour-MP Diana Johnson som sa til parlamentet: «Jeg er bekymret for at en mann som mistenkes for voldtekt, som i dette tilfellet er det som faktisk skjedde, kunne gjøre det han gjorde i flere år for å unnslippe rettferdighet.» (vektlegging tillagt)

Innen timer hadde de ledende Blairistene, inkludert Phillips, Creasy og Stephen Kinnock, begynt sitt motangrep, med tverrpartibrevet på fredag, og en full pådynging fra mediene der Kinnock og andre krigshissere fordømte Assange.

Deretter kom Corbyns ITV-nyhetsintervju på lørdag, hvor han erklærte at Assanges mulige utlevering til USA var «en sak for domstolene i Storbritannia», før han bemerket at en «sak fra Sverige som ble droppet i 2017 ... nå muligens kommer til å bli gjenopptatt. Hvis den gjenopptas, må han selvfølgelig svare på de spørsmålene og de kravene om beskyldningene mot ham fremmet av folk i Sverige. Det kan ikke være noe skjulested for den slags anklager.» (vektlegging lagt til)

På søndag morgen responderete Julian Assange mor Christine, ved å tvitre: «Røyskattord fra #Corbyn! NEI til UK/USA utlevering, men JA til resirkulert UK/SVERIGE utlevering! Han vet meget vel at svensk (ingen anklage!) ‘sak’ var en politisk tilpasning! Sverige/Storbritannia Bilateral Traktat tillater rask oversendelse til USA under Midlertidig overgivelse!»

Corbyn er fullstendig inneforstått med at de svenske påstandene og utleveringsprosedyrene alltid bare var et tiltak for utlevering til USA. I juli 2015, bare måneder før han ble partileder, forklarte han til New Statesman at Assange hadde «gått til ambassaden fordi han følte at han, dersom han hadde blitt tatt tilbake til Sverige, ville bli tatt med vold til USA». Han vet at Assange har blitt målrettet for modig å ha avslørt krigsforbrytelser og statskonspirasjoner mot offentligheten, men han nekter å utfordre Blairistene på noe som helst, og i stedet er han et ekko av deres trusler mot Assange.

Det må trekkes politiske konklusjoner. Hadde Corbyn denne uka meldt et opprop for massedemonstrasjoner til forsvar for Assange ville titusenvis blitt mobilisert og Blairistene og deres tilhengere ville ha vært eksponert som en isolert klikk. Det er ikke primært Blairistene som Corbyn frykter. Hans overordnede bekymring er å forhindre den uavhengige intervensjonen fra arbeiderklassen. Det er til denne sosiale maktfaktoren alle forsvarere av Julian Assange og demokratiske rettigheter nå med presserede hast må vende seg.