Åpnet juridisk erklæring viser at USA søker å rettsforfølge Julian Assange for hans journalistiske virksomhet

Amerikanske anklageres bryting av forseglingen på en juridisk erklæring [‘affidavit’] på mandag har understreket den lovløse karakteren av Trump administrasjonens utleveringsforespørsel for WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange til USA, i kjølvannet av hans ulovlige utvisning fra Ecuadors London-ambassade og det britiske politiets arrestering av ham forrige torsdag.

Den juridiske erklæringen ble utformet av FBI-saksbehandler Megan Brown [Federal Bureau of Investigations] den 21. desember 2017, til støtte for to anklager som hadde blitt hemmelig arkivert mot Assange, under hennes navn.

Anklagene beskylder Assange for å delta i en «konspirasjon» med varsleren Chelsea Manning for å få uautorisert tilgang til en amerikansk regjeringsdatamaskin.

Browns dokument viser at Trump-administrasjonen ikke har en juridisk sak mot Assange som ville stå for juridisk granskning i USA, eller i et hvilket som helst annet land som hevder å være et demokrati. Det brennmerker den amerikanske forespørselen om utlevering som et pseudo-juridisk fikenblad for en utenomjuridisk overføringsoperasjon [‘extraordinary rendition’], som har som formål å bringe en utgiver til taushet for hans lovlige journalistiske virksomhet.

Det eneste «beviset» mot Assange er chat-logger, i den amerikanske regjeringens besittelse, som Brown og amerikanske anklagere hevder er av online-samtaler mellom WikiLeaks-grunnleggeren og Chelsea Manning.

Browns juridiske erklæring, og anklagearket, fremlegger ingen direkte bevis for at personen Manning utvekslet med var Assange.

«Saken» mot Assange er at Manning, og hvem enn personen hun angivelig utvekslet med i mars 2010, diskuterte en «hash», eller passord, som ville ha gitt henne tilgang til det amerikanske forsvarsdepartementets materiale på en konto som ikke var hennes egen.

Manning, som en US Army etterretningsanalytiker, hadde tilgang til materialet som hun lekket til WikiLeaks. Hun hadde allerede lekket tusenvis av dokumenter, inkludert US Armys Afghanistan- og Irak-krigslogger. Det eneste formålet med å få tilgang til passordet ville ha vært å bidra til å beskytte hennes identitet.

Browns juridiske erklæring indikerer at passordet aldri ble knekket. Den siterer Manning, som angivelig spør, «noen flere tips om IM-hashen?» Personen Manning utvekslet med svarte: «Ikke noe hell så langt.» Brown erklærte da: «Det er ikke noe annet bevis for hva Assange gjorde, om noe, hva angår passordet.»

Brown retter også oppmerksomhet på deler av chat-loggene, der Manning og hennes samtalepartner diskuterer innholdet i materialet hun hadde lest og lekket til WikiLeaks.

Alt det substansielle materialet i den juridiske bekreftelsen har vært i de amerikanske myndighetenes besittelse siden minst 2011, etter Mannings arrestering året før.

Obama-administrasjonen forfulgte Assange brutalt og nedsatte en hemmelig Grand Jury for å koke sammen anklager mot ham. Den fremmet imidlertid ikke anklager over de påståtte samtaleloggene, i en tilsynelatende erkjennelse at en slik rettsprosedyre ville være i strid med frihetene og beskyttelsen av pressen nedfelt i den amerikanske konstitusjonens første endringstillegg.

Som Barry Pollack, en av Assanges USA-baserte advokater, uttalte denne uka: «Det å oppmuntre kilder til å gi informasjon, og å bruke metoder for å beskytte deres identitet, er vanlig praksis for alle journalister.» Jennifer Robinson, en annen av Assanges advokater, bemerket at materialet viste «den typen kommunikasjon journalister har med kilder hele tiden.»

Browns juridiske erklæring viser at Trump-administrasjonen bruker saken mot Assange for å forhindre journalister fra å snakke med noen som helst kilde i det amerikanske statsapparatet som ønsker å eksponere bevis for amerikansk imperialismes kriminelle operasjoner innenlands og rundt om i verden.

Erklæringen viser at WikiLeaks «anmodet overføringer av klassifisert, sensurert eller informasjon på annen måte begrenset», som om det var noe illegitimt ved denne århundrer-lange journalistiske praksisen.

Den erklærer at Assange «aldri hadde sikkerhetsklarering, eller behov for å vite» og var «forhindret fra å motta USAs klassifiserte informasjon». Bare denne setningen brennmerker anklagen mot Assange som et frontalangrep på pressefriheten i USA og internasjonalt.

Det er betydningsfullt at Browns juridiske erklæring fordømmer Assange for WikiLeaks’ publisering av informasjon som de «hadde grunn til å tro ville forårsake skade for USA».

Dette er ikke mindre enn en oppfordring til å etablere en juridisk presedens for at journalister må fungere som de facto regjeringsagenter, blant annet ved å undertrykke sannferdig informasjon som er av offentlig interesse.

Dokumentene som refereres til i denne delen av den juridiske erklæringen er Irak- og Afghanistan- krigsloggene. Disse publiseringene eksponerte, for første gang, omfanget av krigsforbrytelsene som ble utført av amerikanske okkupasjonsstyrker i begge landene.

Irak-krigsloggene dokumenterte dødsfallene for nesten 110 000 mennesker, inkludert for mer enn 66 000 mennesker som er etikettert av det amerikanske militæret som sivile. Dette inkluderte også 15 000 sivile dødsfall som var kjent for de amerikanske myndighetene, men offentlig undertrykt.

Krigsloggene fra begge land demonstrerte at tortur var vanlig praksis for USA og landets proxyer. De dokumenterte utenomjuridiske drap og tildekking av krigsforbrytelser som strakk seg opp til det høyeste nivået av militærkommandoen.

Den juridiske erklæringen viser videre at det er for avsløringen av disse historiske forbrytelsene, som journalist og utgiver, at Assange har blitt forfulgt og anklaget av den amerikanske regjeringen.

Dette er en advarsel for at dersom Assange blir utlevert til USA vil spionasje og andre anklager, med maksimalstraff på livstidsfengsling eller dødsstraff, sannsynligvis bli tillagt hans anklageark. Brown indikerte at hun ble involvert i etterforskningen mot Assange etter å ha blitt overført til en FBI-«kontra-spionasjetropp» i Washington.

Tidslinjen presentert av Brown gir også et nytt bevis for motivene bak den opptrappede amerikanske forfølgelsen av Assange.

Hun begynte å jobbe med «kontra-spionasjetroppen» som målrettet Assange i februar 2017, samme måned som WikiLeaks annonserte at de forberedte publiseringen av en massiv tro av dokumenter fra US Central Intelligence Agency (CIA), oppkalt Vault 7.

Dokumentene, som ble publisert i løpet av mars 2017, var den mest omfattende eksponeringen av CIAs kriminelle metoder på mer enn 30 år.

Dokumentene detaljert aktivitetene til en hemmelig avdeling innen byrået, som hadde som oppdrag å hacke datamaskiner over hele verden. De viste at divisjonen hadde utviklet teknikker for å hacke inn i datasystemer og etterlate «tell-tale»-markører [identifiserbare spor] som indikerte at angrepene var utført av andre land, deriblant Russland og Iran.

Vault 7 avslørte at byrået spionerte på folk gjennom smart-fjernsyn og andre husholdningsapparater. CIA søkte også å utvikle muligheter for eksternt å ta kontroll over datasystemene i moderne biler. Slike muligheter kunne bli brukt i mordoperasjoner.

Den amerikanske regjeringens reaksjon på eksponeringen var et ekstremt raseri. I april 2017 erklærte dengang CIA-direktør Mike Pompeo at Assange var en «demon», og at WikiLeaks var en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste» uten noen beskyttelse eller rettigheter i henhold til det første endringstillegget.

Samme måned sa den amerikanske justisministeren Jeff Sessions at arresteringen av Assange var en «prioritet». Han uttalte på en pressekonferanse: «Vi har allerede begynt å steppe opp vår innsats, og så snart en sak kan bli ført, går vi for å sette noen mennesker i fengsel.»

Bare uker før Pompeo og Sessions kom med sine uttalelser stengte det korrupte ekvadorianske regimet til president Lenín Moreno av alle Assanges kommunikasjoner og hans internett-tilgang i London-ambassaden, der det handlet på Washingtons vegne.

I et rettsvitnesbyrd i oktober der han utfordret den ekvadorianske regjeringens forsøk på å isolere og kneble ham forklarte Assange at de eskalerende angrepene mot ham hadde kommet fra publiseringen av Vault 7.

Browns juridiske erklæring, og tidspunktet for 2017-etterforskningen av WikiLeaks, viser at det er presserende hast med å transformere den enorme støtten som eksisterer for Assange blant arbeidere, studenter og unge til en politisk massebevegelse for å sikre hans frihet.

Alt må gjøres for å forhindre utleveringen av den modige journalisten til USA, hvor han ville være i CIA-torturistenes og krigsforbryterns nåde, de han har gjort så mye for å avsløre.

Socialist Equality Party (Australia) krever at den australske regjeringen avslutter sin kollaborering i den USA-ledede vendettaen mot Assange, en australsk statsborger, og straks bruker sitt ubestridelige rettslige skjønn og sine diplomatiske fullmakter for å sikre hans løslatelse fra Storbritannia og retur til Australia, med garanti mot utlevering til USA.

Autorisert av James Cogan for Socialist Equality Party, Suite 906, 185 Elizabeth Street, Sydney, NSW, 2000

Loading