I det siste opprørende tiltaket mot asylsøkeres menneskerettigheter beordret den amerikanske justisministeren William Barr immigrasjonsdommere å nekte å inngå forpliktende overenskomst med alle asylsøkere som ikke er del av familiegrupper som inkluderer barn. Disse asylsøkerne, som ikke har begått noen forbrytelse og som har bestått den første prøven for en kvalifisert og «troverdig frykt» for forfølgelse dersom de returneres til sine hjemland, ville potensielt konfrontere fristløs varetekt mens de venter på den endelig beslutningen på deres asylsøknad.
Beslutningen trer i kraft om 90 dager, slik at departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) «kan gjennomføre den nødvendige operasjonelle planleggingen for ytterligere varetekt og beslutninger om betingede løslatelser,» skrev Barr. Ordren kan påvirke titusenvis av asylsøkere per måned, ifølge tall utgitt av Toll- og grensebeskyttelsen (CBP). Av de mer enn 100 000 innvandrerne som ble pågrepet i mars var anslagsvis 60 000 enslige mindreårige eller familiegrupper. Av de resterende 40 000 var flertallet asylsøkere uten barn, som er målrettet av justisministerens ordre.
Ordren foreslår også retningen for administrasjonens politikk for alle asylsøkere, inkludert barn og familier, som i henhold til gjeldende prosedyrer ikke kan holdes i varetekt lenger enn 20 dager. Trump-administrasjonen drøfter hvordan å omgå denne tidsbegrensningen, etablert av Flores-avgjørelsen, en overenskomstavtale under domstolstilsyn som har vært i kraft i to tiår. Flores-saken var grunnlaget for rettsbeslutningene i fjor som tvang administrasjonen til å forlate sin politikk med familieseparasjon av asylsøkere, der den varetektsfengslet foreldrene mens den sendte barna til ungdomsfengsel eller fosterpleie.
Innvandrerettighetsgrupper sa at de ville benytte seg av 90-dagers-perioden til å melde juridiske tiltak som utfordrer Barrs ordre, som de beskrev som grovt illegal fordi den effektivt sett kriminaliserer det å søke asyl, som er beskyttet i henhold til både amerikansk og internasjonal lov.
«Det å søk asyl er en menneskerettighet, ikke en forbrytelse, og familier som er tvunget til å flykte for sine liv, burde ikke behandles som kriminelle,» sa Charanya Krishnaswami, politisk direktør for de amerikanske kontinentene for Amnesty International USA.
Jeremy McKinney, kasserer for De amerikanske immigrasjonsadvokatenes forening (AILA) [American Immigration Lawyers Association] sa i en uttalelse: «Dette er et forødende slag mot de som søker beskyttelse mot forfølgelse ved den amerikanske grensa, siden langt flere vil bli utsatt for frihetsberøvelse. Dette vedtaket utvider enda mer den obligatorisk og forlengede interneringen av personer som hverken er farlige eller representerer noen fluktrisiko, en praksis som er grunnlovsmessig tvilsom og en sløsing med skattebetalernes penger. Denne administrasjonen bruker frihetsberøvelse som et sverd mot både en juridisk prosess og mot de humanitære prinsippene vår nasjon ble grunnlagt på.»
Omar Jadwat, direktør for Prosjektet for immigranters rettigheter ved American Civil Liberties Union (ACLU), sa i en uttalelse: «Dette er Trump-administrasjonens seneste angrep på mennesker som flykter fra forfølgelse og søker tilflukt i USA. Vår grunnlov tillater ikke regjeringen å sperre inne asylsøkere uten en grunnleggende rettsprosess. Vi vil møte administrasjonen i retten.»
Hvorvidt konstitusjonen tillater det eller ikke, så kan den amerikanske høyesterett gjerne komme til å støtte Trump-administrasjonens antidemokratiske handling. En høyesterettsbeslutning i fjor opprettholdt en modifisert versjon av det åpenbart forfatningsstridige muslimforbudet, som forhindrer besøkende og flyktninger fra syv i hovedsak muslimske land.
The Ninth Circuit Court of Appeals, som hadde vært det mest liberale appellpanelet, og blant andre avgjørelser besluttet mot muslimforbudet, har blitt flyttet til høyre med sitt tillegg av flere Trump-oppnevnte dommere. Appellinstansen utstedte en ordre sist fredag der den tillot administrasjonens politikk med å tvinge asylsøkere som presenterer seg ved grenseovergangene langs grensa mellom USA og Mexico til å vente i Mexico mens deres søknader prosesseres.
Mer enn tusen asylsøkere fra Mellom-Amerika har blitt sendt tilbake til Mexico under denne politikken, som ble iverksatt i slutten av januar, inntil den ble stanset av en føderal dommer den 8. april. Ninth-Circuit-beslutningen imøtegikk den lavere rettsbeslutningen og tillot at «Forbli i Mexico»-politikken kunne gjenopptas, mens juridiske prosedyrer videreføres.
Ordren fra justisminister Barr er del av den totale omformingen av håndhevelsen av immigrasjonsloven der Trump krever en effektiv slutt på at flyktninger som søker asyl i USA får komme inn i landet, der han trosser folkeretten for å gjøre en fascistisk appell til sin kjernebase av antiimmigrant-bigotte og nasjonalister.
I forrige uke tvang Trump ut sin minister for hjemlandssikkerhet (DHS) og flere andre embetsrepresentanter i departementet. Det hvite hus retter nå angivelig siktet mot DHS-enheten United States Citizenship and Immigration Services (USCIS), som ledes av Trump-lojalisten Lee Francis Cissna, en mann Trump og hans topp antiimmigrasjonsrådgiver Stephen Miller vurderer har mislyktes med å slå tilstrekkelig hardt nok til.
USCIS-offiserer gjennomfører intervjuene av asylsøkere og treffer den første beslutningen om hvorvidt søkeren har en «troverdig frykt» for forfølgelse dersom vedkommende skulle returneres til hjemlandet. Om lag 75 prosent av søkerne passerer den første testen. Det hvite hus presser på for en kraftig reduksjon av denne raten, men det ville kreve omveltingen av standarder nedfelt i lov av Kongressen.
Demokrater i Kongressen har ikke mønstret noen seriøs opposisjon mot det siste tilslaget mot innvandrere. Etter at demokratene i Representantenes hus holdt en to-dagers konferanse i Leesburg, Virginia, kom House Speaker Nancy Pelosi ut med en erklæring der hun avfeide Trumps tweet som kalte demokratene «forræderske» på grensepolitikken, og erklærte seg fortsatt forpliktet til en «overordnet» immigrasjonsavtale med Trump. «Jeg har ikke gitt opp håpet på presidenten om dette,» sa hun.
Hun beklaget at Trump til tross for sitt prat om en nasjonal nødssituasjon «ikke har anvendt det som er spesielt knyttet til grensa» i loven om budsjettallokering som ble godkjent av begge partiene i februar.
New Democrat Coalition, høyrefløyen av demokratene i Representantenes hus, fortalte reportere at de ville støtte tilleggsmidler for å varetektsfengsle større antall innvandrere og for å ansette flere immigrasjonsdommere for å skru opp hastigheten på høringer og massedeporteringer.
Demokratenes eneste vesentlige innvending mot Trumps immigrasjonspolitikk har kommet som respons på hans snakk om fraktingen av udokumenterte innvandrere, med saker som avventer behandling, til såkalte «nødhavnsbyer» [‘sanctuary cities’], som begrenser det lokale politiets samarbeid med føderale immigrasjonsagenturer. Så godt som alle disse byene kontrolleres av embetsrepresentanter som er demokrater.
Tre demokratiske komitéstyreledere sendte et felles brev på tirsdag til Det hvite hus og til DHS der de etterspurte informasjon om forslaget og truet med å stevne Stephen Miller for å vitne om det. Brevet ble sendt av Bennie Thompson, styreleder for komitéen for hjemlandssikkerhet, Jerrold Nadler, styreleder for justiskomitéen, og Elijah Cummings, styreleder for komitéen for tilsyn og reform.
«Ikke bare mangler administrasjonen juridisk fullmakt til å overføre fastholdte på denne måten, det er sjokkerende at presidenten og administrasjonen seniorembetsrepresentanter en gang vurderer å manipulere løslatelsesbeslutninger av rent politiske grunner,» skrev de.
Slike patetiske spørringer bare oppmuntrer Trump-administrasjonens ondskapsfulle antidemokratiske politikk, rettet mot både legale og udokumenterte innvandrere. Ifølge en rapport i Wall Street Journal på mandag, vurderer Det hvite hus nå kollektiv straff mot land med statsborgere som har en høy grad av opphold ut over fristene for kortidsbesøksvisum, og begynner med å redusere antallet slike visa, for en eskalering til et fullstendig forbud mot statsborgere fra de målrettede landene, som inkluderer de afrikanske nasjonene Nigeria, Tsjad, Eritrea, Liberia og Sierra Leone.
Samme artikkelen rapporterte at administrasjonen «forventes å publisere en forordning som trekker arbeidstillatelser for ektefeller til noen høyt kvalifiserte H-1B visaholdere». Artikkelen fortsatte: «Og administrasjonen vurderer å sette en maksimallengde for autorisert opphold med studentvisa. Trekkene viser at Trump-administrasjonen har til hensikt å stramme inn det juridiske rammeverket rundt immigrasjon, et kjerneanliggende for presidenten, langt utover den mye diskuterte sørlige grensa.»
Forfatteren anbefaler også:
Trump officials discussed using troops to run migrant camps
[13. april 2019]
Den diktatoriske impulsen bak Trumps politiske utrenskning
[10. april 2019]