Parti de l'égalité socialiste intervenerte på Paris-protest til forsvar for Assange

Medlemmer og supportere av Parti de l'égalité socialiste (PES) [Sosialistisk Likhetsparti] intervenerte under protestsamlingen til forsvar for Julian Assange i Paris sist lørdag, på invitasjon fra den alternative avisa Le Grand Soir. Hundrevis, deriblant «gule vester», noen militante fra La France unsoumise (LFI), og australiere og latinamerikanere samlet seg for å fordømme arresteringen av Assange i den ekvadorianske ambassaden i London. Assange trues med utlevering til USA hvor han potensielt kan konfrontere dødsstraff.

Le Grand Soir arrangerte protestsamlingen foran kontorene til avisa Le Monde for å fordømme den franske pressens taushet og forakt, som respons på forfølgelsen av Assange. Viktor Dedaj fra Le Grand Soir fordømte Trump regjeringen for å stå bak arrestasjonen og krevde Assanges løslatelse. Han understreket også avisenes feighet, som anvendte materialet publisert av Assange og WikiLeaks til å skrive og selge sine egne artikler og aviser, men som nå snur ryggen og overlater Assange til sin egen skjebne.

Dedaj sa at videre mobiliseringer skulle finne sted i Paris de kommende dagene.

PES-supportere distribuerte hundrevis av løpesedler med tittelen «Løslat Julian Assange». Alex Lantier, som talte på vegne av World Socialist Web Site og PES, fordømte «kategorisk den voldelige arrestasjonen av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. Vi oppfordrer til en verdensomspennende kampanje, i Storbritannia og internasjonalt, for Assanges forsvar; for å opponere mot utlevering til USA; og for å sikre hans løslatelse og retur til Australia, med garantier mot enhver fremtidig forfølgelse.»

Lantier konkluderte sin tale med å forklare at forsvaret av Assange, som sloss for å avsløre sannheten for arbeidere, krever den internasjonale arbeiderklassens intervensjon: «Det er arbeiderklassen, den store massen av befolkningen, som må mobiliseres for å forsvare Julian Assange, Chelsea Manning og alle klassekrigsfangene. Kravet om deres frihet må bli et samlingsrop for verdens arbeiderklasse.»

Etter talen, som ble positivt mottatt av demonstrantene, snakket WSWS med Eliane. Hun sa at hun hadde «kommet fordi jeg er opprørt over å se hvordan Julian Assange blir behandlet, når han risikerte sitt liv for å informere oss, og for å fordømme alt som skjer rundt om i verden.»

Spurt om sin oppfatning av NATOs kriger i Afghanistan og Irak, svarte Eliane: «Jeg mener de var en svindel, de bruker alltid løgner for å rettferdiggjøre å dra folk inn i krig. Heldigvis er det varslere, men de må ikke bli etterlatt alene. Alle landene er implisert mot Assange, ingen ønsker å ta imot ham.»

Da WSWS spurte hva hun mente om hvordan May-regjeringen og Moreno har forholdt seg, sa Eliane at hun fant deres holdning «frastøtende»: «Ecuador skulle ikke ha sagt seg villig til det. Hvis jeg forsto det riktig, var det veldig sterkt press på den ekvadorianske regjeringen. ... Moreno holdt ikke sin forgjengers ord. Storbritannia burde ikke ha følt seg forpliktet til å arrestere ham heller.»

Eliane fordømte den franske regjeringens taushet om Assanges forfølgelse, som hun knyttet til veksten av sosialt sinne: «Denne tausheten er skammelig. Jeg vet ikke om det er komplisert, men i det minste er det feighet. Og dessuten skammer vi oss over denne måten å gjøre ting på, det samsvarer ikke i det hele tatt med våre verdier. Derfor er vi opprørte, vi er opprørte over mange ting akkurat nå. Dette er bare ett problem.»

Eliane frykter at «dersom han [Assange] blir utlevert til USA, vil det ikke bare være begrenset til fengselstraff. Etter min mening vil det bli dødsstraff.»

WSWS møtte også Alexandre, som kom «bare for å demonstrere til støtte ... Generelt er det viktig å støtte de som nå kalles varslere.»

Han la til: «Jeg synes det er viktig å ha folk som fryktløst får tak i informasjon og eksponerer den. Siden er det mye arbeid å gjøre for å finne ut om denne informasjonen er sann, om den virkelig bidrar til noe. Men fra det øyeblikk den er verifisert, da må informasjonen være tilgjengelig for allmennheten.»

På spørsmål om hva han mener om tausheten om Assange fra Nytt antikapitalistisk parti (NPA) og Lutte Ouvrière (LO) [Arbeideres kamp], og om lederen for La France insoumise (LFI) Jean-Luc Mélenchons beske tweet om arrestasjonen, svarte Alexandre: «Faktisk, i Frankrike er det ingen støtte. Beviset er at det heller ikke er tusenvis av oss her. Jeg forventer ikke mye støtte for Assange-saken, enda mindre fra politikere fra alle sider.»

Til slutt snakket WSWS med Carmen, en australier av chilensk opprinnelse, som var «bekymret for Assange-saken. Australia har ikke gjort noe for å støtte Julian Assange, vi har bare journalister som John Pilger som har protestert. ... Regjeringen er taus om denne saken, og det er skammelig.»

Spurt om intervensjonene til Socialist Equality Party i Australia for å mobilisere arbeidernes opposisjon mot forfølgelsen av Assange, sa Carmen: «Det har vært protestsamlinger i Sydney og Melbourne hvor folk har snakket ut mot den. Den australske befolkningen var generelt mot alle krigene som fant sted i Irak; millioner av mennesker samlet seg for å bekjempe disse krigene. Det var ikke folkets beslutning. Det var regjeringenes beslutning om å finansiere det militær-industrielle komplekset, og betale for deres kontrakter.»

For Carmen er Assange en «helt»: «Jeg mener at han som journalist, som ledet WikiLeaks, han avslørte alle ulovlighetene og grusomhetene som regjeringer har begått og vi, folket, har rett til å stille våre regjeringer spørsmål.»

Om anklagene om voldtekt mot Assange i Sverige mente Carmen at «dette er falske anklager, oppdiktet for å sende ham til Sverige slik at han kan bli utlevert derfra til USA. Jeg tror at, i regjeringenes øyne, har WikiLeaks og Julian Assange har gjort mye som har skadet dem, fordi de ikke lenger kan skjule seg bak fasaden av en plettfri regjering.»

Carmen la til at det er nødvendig «å se at dette er et brudd på pressefriheten, og derfor forstå de langsiktige konsekvensene.»

Loading