En CNN-rapport i forrige uke, som avslørte at det amerikanske justisdepartementet «forventer å fremme ekstra anklager» mot Julian Assange, understreker de enorme farene som WikiLeaks-grunnleggeren står overfor etter at han illegalt ble arrestert av det britiske politiet i Ecuadors London-ambassade den 11. april.
Assange ble arrestert på falske kausjonsanklager for å tilrettlegge for en utleveringsanmodning fra den amerikanske administrasjonen til president Donald Trump.
CNN refererte den amerikanske jussakademikeren Orin Kerr, som uttalte rett ut at de to offentlig kjente amerikanske anklagene mot Assange – påstander om at han var involvert i en konspirasjon for å få uautorisert tilgang til en amerikansk regjeringsdatamaskin – var «vikarierende motiver». Kerr sa at de bare var «en begrenset anklage tilstrekkelig for å få saken igangsatt, men svært sannsynlig bare er en liten del av enhver sak mot Assange».
Peter Toren, en tidligere føderal anklager for dataforbrytelser, uttalte: «Regjeringen begrenser ikke en anklage, spesielt i en sak som denne, til ett enkelt tiltalepunkt. Det er en bedre praksis for regjeringen å fremme en anklage på multiple tiltalepunkt.»
Mange juridiske eksperter har notert seg anklagenes syltynne karakter. De dreier seg om en uverifisert chat-logg fra 2010 som angivelig dokumenterer en samtale mellom Assange og US-Army-varsleren Chelsea Manning.
Amerikanske anklagere hevder at loggene viser at Manning søkte Assanges assistanse for å knekke en hash, eller et passord. Dette ville ha gjort det mulig for henne å få tilgang til forsvarsdepartementets datanettverk med et passord som ikke var hennes eget, og kunne derved bidratt til å beskytte hennes anonymitet.
Det er ingen bevis, hverken i tiltalen mot Assange eller i en juridisk støtteerklæring [‘affidavit’] fra en FBI-spesialagent, som indikerer at passordet noensinne ble knekt. Forøvrig hadde Manning, som militær etterretningssanalytiker, allerede autorisert tilgang til alt materialet som hun skulle komme til å gi til WikiLeaks.
James C. Goodale, som fungerte som overordnet juridisk rådgiver for New York Times under Pentagon-Papers-saken på 1970-tallet, skrev på nettstedet Hill [o. anm.: nettsted som spesialiserer seg på US-Congress-anliggender] at anklagen mot Assange er «en felle og en vrangforestilling».
Goodale uttalte at anklagen «synes å ha blitt skrevet med én bestemt hensikt i tankene – å få Assange utlevert fra England. Så snart han er her blir han utvilsomt konfrontert med multiple anklager.»
Goodale og andre advokater har bemerket at individer ikke kan utleveres fra Storbritannia til USA for «politiske lovbrudd» under den eksisterende utleveringsavtalen mellom de to landene.
Spionasje har historisk sett vært anerkjent som en politisk lovovertredelse.
På slutten av Første verdenskrig ble den amerikanske spionasjeloven [Espionage Act] anvendt for å fengsle sosialistlederen Eugene Debs, samtidig med en voksende revolusjonær bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen. I 1971 forsøkte den amerikanske administrasjonen til Richard Nixon forgjeves å anvende bestemmelser i loven for å forhindre at New York Times publiserte ytterligere materiale fra Pentagon-Papers-dokumentene, som avslørte omfanget av amerikanske krigsforbrytelser i Vietnam.
Regjeringen tapte saken på det grunnlag at dens krav brøt med bestemmelsene i Det første endringstillegget til Den amerikanske forfatningen [‘First Amendment of the Constitution’].
Det er sannsynlig at den initielle amerikanske anklagen har blitt klart begrenset til hacking av datamaskinen for å unngå forsvarsargumenter om at Assange står overfor rettsforfølgelse i USA for «politiske forbrytelser», og for å sikre hans raske utlevering.
Den juridisk støtteerklæringen mot Assange som følger med anklagen, inkorporerer imidlertid språkformuleringer tatt direkte fra US Spionage Act. I den står det at «Manning og Assange hadde grunn til å tro at offentliggjøring av Afghanistan-krigsrapportene og Irak-krigsrapportene vil føre til skade for USA.»
Denne sistnevnte setningen forekommer i spionasjeloven. Det er også betydningsfullt at juridisk støtteerklæringen ble arkivert av Special Agent Megan Brown, som sa hun var involvert i den amerikanske etterforskningen av Assange mens hun ansatt i en FBI-kontraspionasjetropp.
Goodale advarte: «Referanser til en konspirasjon under spionasjeloven i Assange-tiltalen reiser spørsmålet om hvorvidt USAs regjering går for en agn-og-bytte-operasjon – få Assange forbi de engelske domstolene og over til USA, for så å anklage ham for spionasje når han er på amerikansk grunn.»
Den tidligere New York Times-advokaten erklærte at under utleveringsloven kan en person «ikke bli rettsforfulgt for noe annet lovbrudd enn det som overleverende landet var enig i å utlevere for».
Det er imidlertid et unntak, dersom ytterligere anklager er «basert på de samme fakta som lovbruddet for utlevering ble innvilget for». Med andre ord, spionasjeanklager kan potensielt bli reist mot Assange i USA dersom de blir presentert som en «oppgradering» av datamaskinhacking-overtredelsene.
Den amerikanske journalisten Kevin Gosztola bemerket på Shadow Proof at Browns støtteerklæring også inneholder referanser til at WikiLeaks’ publiseringer om Afghanistan «bisto fienden». Erklæringen hevder at WikiLeaks-publikasjoner ble funnet på Osama bin Ladens pakistanske oppholdssted etter amerikanske spesialstyrkers raid i 2011. Som journalisten kommenterte er dette ikke av større betydning enn om Al-Qaida-lederen skulle hatt kopier av New York Times i sin besittelse.
Gosztola tilføyde imidlertid: «Omtalen av bin-Laden-raidet er bemerkelsesverdig fordi den danner en sentral del av ‘bistand for fienden’-saken som de militære anklagerne fremmet for militærdomstolen mot Manning i 2013. Denise Lind, den militære dommeren som presiderte over rettssaken, fant imidlertid ikke Manning skyldig i å ha ‘bistått fienden.’»
Forrige ukes CNN-rapport hevdet at justisdepartementet fortsatt etterforsker WikiLeaks. Det har blitt rapportert at Assanges kontakter, inkludert journalister, har blitt kontaktet av representanter for departementet.
Det synes å være forskjellige fokuspunkter for etterforskningen, med sikte på å sikre ytterligere tiltalepunkter mot WikiLeaks-grunnleggeren. De kan omfatte:
* Trump-administrasjonens illegale frihetsberøvelse for Chelsea Manning, med formål å tvinge henne til å avgi menedsvitnesbyrd mot Assange. Den modige varsleren har nektet å delta i den illegale juridiske perversjonen.
* Rettsforfølgelsen av Joshua Schulte, en tidligere CIA-underleverandør. Han har blitt anklaget for å ha lekket en tro av CIA-dokumenter, kjent som Vault 7, til WikiLeaks. Disse dokumentene eksponerte etterretningstjenestens globale datahacking og spionasjeoperasjoner. Schulte, som ble anklaget i juni i fjor, har vært holdt i isolat i minst et år.
Schulte, som protesterer mot betingelsene han er underlagt, uttalte ifølge CNN for en føderal domstol denne måneden at «tiden er over» og at «etterforskningen er over». Den presiderende dommeren sa han tok feil. Rettsgodkjente søketillatelser [‘search warrants’] i saken er forseglet, hvilket indikerer mulige forsøk på å dikte opp anklager mot Assange over Vault 7.
* De fullstendig ubegrunnede påstandene om at e-postmeldinger publisert av WikiLeaks i 2016 var «hacket» av russisk etterretning. Materialet avslørte at Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) hadde rigget Det demokratiske partiets primærvalg mot den selvoppnevnte «sosialisten» Bernie Sanders og til fordel for Hillary Clinton, som hadde holdt hemmelige taler for Wall-Street-banker, som også ble publisert av WikiLeaks, og som viste at hun var en håndplukket representant for konserneliten.
Ingen bevis har noen gang blitt fremlagt som viser at e-postene var innhentet av den russiske staten. Enn videre var WikiLeaks’ publisering av materialet, med en autentisitet som aldri har blitt benektet, helt klart av offentlig interesse. Påstandene om russisk medvirkning ble imidlertid gjentatt i Mueller-rapporten utgitt i forrige uke, som gransket et påstått samspill mellom Trump-valgkampanjen og Russland,.
Uansett hvilke anklager Assange står overfor vil de være rettet inn mot å kriminalisere de journalistiske avsløringene publiserte av WikiLeaks, og sette presedens for å forhindre medieorganisasjoner fra å rapportere om regjeringsforbrytelser og illegalitet.
Assanges neste domstolpresentasjon, om utleveringsforespørselen, er den 2. mai. Francis Boyle, den amerikansk professoren i folkerett, advarte forrige helg der han uttalte seg på Unity4J-våken: «Jeg tror Assange er på hurtigsporet gjennom det britiske systemet for å bli utlevert så snart som mulig.»
Boyle sa at han trodde at den presiderende britiske dommeren Michael Snow ville beslutte at Assange er utleverbar den 2. mai. Han refererte Snows tidligere fordømmelse av Assange som en «narcissist» og den summariske dommen av WikiLeaks-grunnleggeren på falske britiske kausjonsanklager, innen timer etter hans arrestering.
Boyle uttalte at dersom Assange anses utleverbar ville WikiLeaks’ advokater måtte be høyesterett [High Court] om tillatelse til å anke. En utlevering vil også måtte godkjennes av innenriksministeren. Professoren advarte for at det på grunn av deres fiendtlighet mot Assange var sannsynlig at begge avgjørelsene ville bli truffet mot WikiLeaks-grunnleggeren.
Boyle sa at under et slikt scenario ville det eneste resterende alternativet som gjenstår for WikiLeaks’ advokater for å forhindre en utlevering være å søke en midlertidig utsettelsesordre ved Den europeisiske menneskerettighetsdomstolen. Han mente at dersom dette ikke skulle lykkes ville Assange være på «neste tilgjengelige privatjet til USA». Den juridiske eksperten erklærte at Assange ikke ville få noe som tilnærmelsesvis ligner en rettferdig rettsprosess i USA.
De overhengende farene understreker nødvendigheten av å omforme den massestøtten som eksisterer for Assange til en politisk bevegelse for å forhindre utlevering og sikre hans frihet.