Tusener av flyvninger fra Sverige, Danmark og Norge til destinasjoner over hele Europa og verden forøvrig har vært kansellerte siden torsdag, da over 1 400 piloter ved Scandinavian Airlines (SAS) gikk til streik. Pilotene krever lønnsøkninger etter et tiår med lønnsfrys og nedskjæringer, og bedre beskyttelser mot variabel tidsplanlegging.
Streiken ble kalt av fagforeninger i Sverige, Norge og Danmark tidlig fredag morgen. Fagforeningene, organisert i det grenseoverskridende fagforbundet SAS Pilot Group, har gjort alt i sin makt for å unngå streikeaksjoner, og fortsetter nytteløst å trygle ledelsen om å komme tilbake til forhandlinger. Med tre representanter i SAS- styret er fagforeningene totalt medskyldige i angrepene som har vært iverksatt mot piloter, kabinpersonale og andre SAS-ansatte i løpet av det siste tiåret, deriblant påleggene av rå lønns- og rettighetsnedskjæringer i 2012, da flyselskapet sto på randen av konkurs.
Arbeidsaksjonen inkluderer 545 piloter i Norge, 492 i Sverige og 372 i Danmark. De krever en lønnsvekst på 13 prosent over tre år, etter fire påfølgende år der konsernet har håvet i hundrevis av millioner av euro i profitter, oppnådd gjennom avskaffelsen av hundrevis av arbeidsplasser, lønnskutt og outsourcing av arbeidsoppdrag til underleverandører, blant andre pilotenes. Mens piloter, kabinpersonale og bakkemannskap har opplevd lønnsreduksjoner siden 2012 har SAS-konsernsjefen Rickard Gustafsons totale kompensasjon de tre siste årene skutt opp med 38 prosent.
Pilotene krever også en mer forutsigbar tidsplan. Som det nå er kan de bli tvunget til å jobbe opptil syv helger på rad, og de vet aldri på forhånd om det vil være tilfelle. Outsourcing er et ytterligere anliggende, der piloter representert av norske, svenske og danske fagforeninger bare står for 70 prosent av SAS-flyvningene. Over de siste seks årene har konsernet outsourcet økende deler av sin virksomhet til andre europeiske land, som Irland og Spania, hvor arbeidsreguleringene er langt mindre restiktive. Piloter med baser på disse stedene er ikke involvert i streiken.
SAS-ledelsen hadde per søndagkveld allerede kansellert over 1 200 flyvninger for mandag og tirsdag. Dette etterfølger kanselleringen av 640 flyvninger på fredag og 900 i løpet av helgen. Siden forhandlingssammenbruddet tidlig fredagmorgen har det ikke blitt bekjentgjort noen ytterligere formell forhandlingsrunde.
Angrepene på SAS-pilotene og på flyselskapets arbeidsstyrke som helhet, er nært knyttet til den globale omstruktureringen av flybransjen, som har sett titusenvis av permitteringer, outsourcing og lønnsnedskjæringer hos alle større luftfarttransportører. SAS, som ble etablert i 1946 som et joint-venture-foretak mellom de tre skandinaviske nabolandene, er nå engasjert i et kappløp mot bunnen med budsjettflyselskap som Ryanair og Norwegian Airlines, i Europas høyst konkurranseutsatte lufttransportbransje. Målet er å drive ned lønnskostnadene for å øke profittene og aksjonærutbetalinger.
SAS-pilotenes streik er den siste indikasjonen på at luftfartsbransjens arbeidere opponerer mot denne hensynsløse strategien for kostnadsinnsparinger og vil slåss imot. Streiker av piloter og kabinpersonale ved Ryanair, Europas største budsjettflyselskap, fant sted i flere land i fjor, deriblant i Tyskland, Portugal, Belgia og Nederland. Bakkemannskap ved tyske lufthavner og i andre land, utsatt for lignende hensynsløse kostnadsinnsparingskrav, har også ført modige streiker de siste årene, stilt overfor ledelsens trusler og fagforeningsbyråkratienes sabotasje av deres streiker i alle landene.
Dessuten er SAS-pilotens streik del av et globalt oppsving av arbeiderklassen, som drives av den utdypende kapitalistkrisen og styringselitenes pålegging av innstrammminger i alle land. Siden begynnelsen av 2019 har det vært lansert massestreiker av titusenvis av produksjonsarbeidere i Matamoros, Mexico, av lærere i Polen og av offentlig ansatte i Tyskland. Massebevegelser, som de Gule Vestene i Frankrike og de utstrakte protestene mot Algeries autoritære regime, har også brutt ut.
Det er til disse kampene at SAS-pilotene og hele flyselskapets arbeidsstyrke må henvende seg om de skal kunne sikre anstendig betalende, trygge arbeidsplasser, og ikke til de nasjonalistiske, pro-konsern fagforeningene. Pilotenes besluttsomme kamp viser allerede den enorme styrken en forent arbeiderklasse i kamp kunne ha, med kanselleringen av hundrevis av flyvninger hver dag, som koster konsernet rundt € 10 millioner [NOK 96,65 millioner] daglig.
Dette til tross, fagforeningene tilbyr ikke pilotene noen strategi for å oppnå sine helt rettferdige krav. I steden holder de frem ei tiggerskål til ledelsen, for at de skal komme tilbake til forhandlingsbordet der en råtten konsesjonskontrakt uunngåelig vil bli inngått, med mindre pilotene tar kontroll og tar streiken over i egne hender.
SAS tilbyr et lærebokeksempel på hvordan fagforeningene, i samspill med nasjonale myndigheter og konsernledelsen, har uthult arbeidernes rettigheter for å betjene finanselitenes interesser.
Ved århundreskiftet var majoritetseierskapet i SAS fortsatt forvaltet av Norge, Sverige og Danmark. Men i løpet av de to siste tiårene, en periode hvor høyreorienterte og til og med ytrehøyrepartier har kommet til å dominere politikken i alle de tre landene, og hvor sosialdemokrater og fagforeninger har forlatt enhver vedvarende assosiering med venstreorienterte politikk, har dette fundamentalt endret seg. Norge, som regjeres av en koalisjon av det høyreorienterte konservative partiet Høyre og ytrehøyrepartiet Fremskrittspartiet, solgte sin eierandel på 9,8 prosent i konsernet i 2017. Den svenske sosialdemokratiske regjeringen til Stefan Löfven, som holder seg ved makten bare takket være en avtale med to høyreorienterte partier, har også lovet å selge Sveriges eierandel.
Fagforeningene har bare vært hjertens enige i angrepene på SAS-arbeiderne. Gjennom sine tre representanter i konsernstyret fikk fagforeningene informasjon måneder før den offentlige kunngjøringen om konsernets nesten-konkurs i november 2012, mens ledelsen planla å utnytte krisen til å kutte arbeidsplasser og angripe arbeidsbeskyttelsene. Fagforeningene, som var fiendtlig innstilt til å organisere en ekte opposisjon blant arbeidsstyrken mot dette angrepet, aksepterte en stor «utkausjonering» fra den norske, svenske og danske regjeringen, som inkluderte elimineringen av over 800 arbeidsplasser, lønnsfrys for piloter og andre ansatte, og utviklingen av planer om å outsource konsernets virksomhet for å undergrave arbeidsbeskyttelsene.
SAS-piloter og andre arbeidere ved flyselskapet kan bare lansere en kamp for å motvirke disse innrømmelsene dersom de tar kontroll over streiken, og fører den frem i egne hender. Piloter burde danne uavhengige streikekomitéer for å bryte seg løs fra de nasjonalistiske, pro-kapitalistiske fagforeningenes tvangstrøye. De burde appellere til andre deler av arbeidstakerne ved SAS, og til piloter, kabinpersonale og bakkemannskap i hele flybransjen internasjonalt, om å bli med i deres kamp. Fremfor alt må de innse at deres krav om anstendig betalende, sikre arbeidsplasser kun kan oppnås som del av en politisk kamp på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program, for å motsette seg innstrammingene som dikteres av den kapitalistiske konserneliten.