WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange motsatte seg på torsdag sterkt den amerikanske regjeringens forsøk på å få ham utlevert fra Storbritannia, der han fremsto for Westminster Magistrates Court i London over en videolink fra Belmarsh-fengselet.

Assange uttalte til rettssalen: «Jeg ønsker ikke å overgi meg selv for utlevering, for å ha utøvd journalistikk som har vunnet mange priser og beskyttet mange mennesker.»

Dommer Michael Snow repliserte arrogant: «Jeg tar det som en benektelse.»

Utenfor holdt mer enn 100 mennesker en livlig demonstrasjon. De inkluderte supportere av Julian Assange Defense Committee, som opprettholdt ei våke utenfor Londons ekvadorianske ambassade gjennom syv år, og medlemmer og tilhenger av Socialist Equality Party (SEP) og partiets ungdomsorganisasjon International Youth and Students for Social Equality (IYSSE).

Dagen før, under en skuerettssak på onsdag ved domstolen Southwark Crown Court, ble Assange dømt til 50 uker i fengsel – bare to uker under den maksimale strafferammen – for å ha krenket kausjonsbetingelsene. Hans angivelige forbrytelse var å søke politisk asyl i den ekvadorianske ambassaden for syv år siden, for å unngå utlevering til USA.

Assange har blitt holdt i Belmarsh Prison, kjent som «britiske Guantanamo», siden hans illegale pågripelse og arrestering i den ekvadorianske ambassaden den 11. april.

For bare tre uker siden angrep notorisk dommer Snow Assange som en «narcissist», der han var i ferd med å finne ham skyldig for en overtredelse av kausjonsbetingelsene umiddelbart etter at han var blitt arrestert. Assange, som med berettigelse fryktet for sitt liv etter at amerikanske topp-politikere gikk inn i historien med uttalelser om at de helst så ham drept, fikk følelseskaldt høre fra Snow at «du burde komme deg over til USA» og «gå videre med livet ditt».

Snow sa i går at «utleveringsprosessen vil ta mange måneder». Der han forsøkte å nedtone dimensjonene i bestrebelsene for å få utlevert Assange, la han til: «Det vil bli ytterligere en høring den 30. mai, som bare er prosedyre, der jeg forventer enda mindre skal skje.»

En mer vesentlig høring vil finne sted den 12. juni, som er fristen for at USA fremlegger for de britiske domstolene alle nødvendige dokumenter for Assanges utlevering.

Den konservative britiske regjeringen og rettsvesenet gjør alt i sin makt for å tilrettelegge for utleveringen av den heroiske journalisten, som ikke er funnet skyldig i noe mer enn en kausjonsovertredelse.

Torsdagens høring varte bare i 10 minutter. Ben Brandon, en rådgiver for den amerikanske regjeringen, avslørte hvorfor Washington anser det absolutt nødvendig at Assange blir utlevert. Han hevdet at Assange assisterte den amerikanske varsleren Chelsea Manning til å få tilgang til en kode som tillot tilgangen til en «stor mengde klassifiserte dokumenter» som hun deretter overførte til WikiLeaks.

Brandon sa at disse inkluderte rundt 90 000 krigsrelaterte Afghanistan-rapporter, 400 000 krigsrelaterte Irak-rapporter, 800 evalueringsrapporter over innsatte i Guantanamo Bay og 250 000 såkalte amerikanske diplomatkabler [o. anm.: diplomatmeldinger fra ambassader rundt om i verden til utenriksdepartementet i Washington]. Han påstod at Assange «aktivt forsøkt å knekke passordet (til den klassifiserte datamaskina) og han oppfordret Ms Manning til å besørge mer informasjon».

Manning holdes også fengslet etter å ha blitt arrestert den 8. mars. En amerikansk føderal ankedomstol avviste den 22. april hennes anmodning om å bli løslatt mot kausjon. Domstolen opprettholdt en rettsavgjørelse om forakt-for-retten mot Manning for å nekte å vitne for en storjury nedsatt for å fremskaffe anklager mot Assange.

For å fremskynde Assanges sporing over til USA gjøres alt for å utestenge en offentlig kritikk av Storbritannias politiske og juridiske etablissements kriminelle handlinger.

Torsdagens høring ble holdt i Westminsters bittelille Rettssal 3. Dusinvis av Assanges supportere og andre medlemmer av offentligheten, noen som hadde stått i kø i flere timer, ble nektet tilgang. Bare de offisielle mediene ble sluppet inn i rettssalen. Noen som prøvde å ta bilder og videoer av andre som ble nektet tilgang fikk beskjed om umiddelbart å slette filene sine.

Personer som krevde tilgang for å finne ut hvordan Assange ble behandlet ble av en ansvarlig domstolrepresentant som blokkerte døra, fortalt: «Dere kan finne ut om hva som skjedde fra mediene som er der inne.» Så liten var rettssalen, for et sak som involverte den viktigste politiske fangen på planeten, at til og med noen av de som var sluppet inn var tvunget til å stå, eller måtte sitte på gulvet.

Emmy Butlin, fra Julian Assange Defense Committee, var blant de som prøvde å komme inn i retten. Hun fortalte demonstrantene utenfor: «Mer og mer fremstår dette som en hemmelig prosess for en hemmelig domstol. Vi må stå imot!»

Fjerningen av Assange over til USA er kritisk for de store imperialistmaktenes planer om å få brakt WikiLeaks til taushet, for organisasjonens katastrofale avsløring av deres myriader av krigsforbrytelser og angrep på verdensbefolkningens demokratiske rettigheter.

De som demonstrerte utenfor omfattet dusinvis av gul-vest-protesterende som kom for å delta fra forskjellige små og store byer i Frankrike, etter å ha deltatt på 1. mai-samlinger dagen før i Paris og andre steder.

Andre som stilte sammen med britiske arbeidere og ungdommer hadde fløyet inn fra Danmark og Spania for å vise sin støtte. Takknemligheten til Assange og WikiLeaks’ modige arbeid føles av millioner av mennesker, og det var tydelig der den internasjonale samlingen ropte slagord på engelsk, fransk og spansk.

Blant slagordene hørte man «Thank you WikiLeaks», «Merci WikiLeaks», «Gracias WikiLeaks», «Liberté, Julian Assange», «Det er bare én avgjørelse, Ingen utlevering!» «Free speech, Free Assange» og «US, UK, Hands off Assange!» Av de kraftigste var ropet: «Amerikanere – Forsvar Julian Assange».

Etter høringen okkuperte protesterende for en kort periode den travle Marylebone Road rett utenfor retten.

WikiLeaks-redaktøren Kristinn Hrafnsson snakket til media etter høringen, og uttalte: «Kampen har bare så vidt begynt. Det vil bli en lang en, og en vanskelig en.» Assange blir holdt i «rystende» forhold i Belmarsh-fengsel, begrenset til cella 23 timer i døgnet, i «det vi i generell beskrivelse kaller isolat».

Hrafnsson fortalte til World Socialist Web Site: «I dag ble den amerikanske regjeringen gitt til slutten av denne måneden til å fremlegge tilleggsinformasjon. Da vil vi få vite hvilke kort de legger på bordet, på toppen av den latterlige påstanden vi har fra de dokumentene som allerede er presentert.»

«Jeg sier latterlig fordi anklagene som fremmes av USA er en beskrivelse av normal journalistisk aktivitet. Selv om justisdepartementet i USA satte ordet ‘hacking’ inn i deres pressemelding, ble det ikke gjort noen ‘hacking’. Det er en absurditet at på fredag som er Verdens pressefrihetsdag [‘World Press Freedom Day’], skal vi ha Julian Assange sittende i Belmarsh-fengsel.»

«I dag er alle nyhetsoverskriftene i Storbritannia om [forsvarsminister] Gavin Williamson som blir sparket for å ha lekket. Det er masse diskusjon om hvorvidt han er en lekker, hva hans motiv var, osv. Det er absolutt ikke noe som angår meg. Men det som slår en i dag, er at det ikke er noen som reiser spørsmål om den grunnleggende retten Daily Telegraph har til å publisere denne informasjonen.»

«Ingen tviler på den. Ingen tviler på gyldigheten av en medieorganisasjon som publiserer informasjonen, selv om folk kan stille spørsmål om motivet til den personen som lekket informasjonen. Hvorfor krever ikke folk at redaktøren i Daily Telegraph skal slutte seg til Julian Assange i Belmarsh?»

Hrafnsson sa, angående hvordan Assanges pågående vilkårlige fengsling påvirker WikiLeaks’ arbeid: «Vårt primære fokus i disse dager er selvfølgelig kampen for vår forleggers frihet, men arbeidet skal fortsette.»

Jennifer Robinson, et medlem av Assanges juridiske team, kom med en ny appell til den australske regjeringen om å gripe inn i saken for å beskytte den australske statsborgeren. «Det vi ønsker er å se handling på høyere politiske nivå og at diplomatisk beskyttelse blir utøvet for Julian Assange,» uttalte hun til AAP.

«Siden 2010 har vi bedt den australske regjeringen om å søke forsikringer for at han beskyttes mot utlevering til USA, nettopp dét tilfelle han akkurat nå står overfor, og vi vil gjerne se den australske regjeringen reise hans sak.»

Assanges og Mannings frihet må sikres av en massebevegelse av arbeidere og ungdommer internasjonalt. Protester må organiseres over hele verden, av alle som er opptatt av forsvaret for de grunnleggende demokratiske rettighetene.