Handelsforhandlingene mellom USA og Kina går inn i sluttfasen

Et kinesisk forhandlingsteam ledet av visepresident Liu He kommer tilbake til Washington denne uka for det som kan bli ‘make-or-break’-samtaler om en handelsavtale.

De kommende samtalene etterfølger en kort tur til Beijing i forrige uke av den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin, som ikke resulterte i noen betydelige fremskritt i retning av en avtale.

Ett av de viktigste stridspunktene er enighet om hvordan amerikanske tariffer på kinesiske varer til en verdi av $ 250 milliarder [NOK 2,191 billioner] skulle heves dersom en handelsavtale oppnås. Den kinesiske posisjonen er at dersom en avtale sluttes da må tariffene fjernes.

USA har imidlertid insistert på at i det minste skal noen tariffer opprettholdes. De ville bare gradvis heves etter at USA vurderer at Kina overholder den avtalen som måtte foreligge. Helt fra starten av har USA gjort klart at det ikke vil bli noen enighet uten en «håndhevings»-mekanisme. De har også påberopt seg retten til å gjeninnføre tariffer, uten gjengjeldelse fra Kina, dersom de beslutter at avtalen er hevet.

Kinesiske forhandlere har gjort det klart at enhver avtale der USA har ensidig rett til å pålegge tariffsanksjoner, ikke er akseptabel. Det ville være som «ulike-traktatene» pålagt av imperialistmaktene i det 19. og 20. århundre. Enhver håndhevingsmekanisme må operere begge veier.

Det ser på dette stadium ut til at Trump-administrasjonen kan være beredt til å fjerne ti-prosent-tariffene på kinesiske varer til en verdi av $ 200 milliarder [NOK 1,753 billioner], men beholde 25-prosent-tariffen på varer for $ 50 milliarder [NOK 438 milliarder] som var deres første skudd i handelskrigen. Kina responderte på disse tariffene med avgifter på varer for $ 50 milliarder, hovedsakelig landbruksprodukter, som USA nå krever blir fjernet.

Dette er et nøkkelanliggende for Trumps presidentskap, da han er avhengig av politisk støtte fra landbruksregioner som har blitt rammet av de kinesiske tariffene.

Et alternativ som har vært utforsket, ifølge en rapport i Wall Street Journal, er en proporsjonal reduksjon av tariffer. Argumentet er at $ 50 milliarder representerer ca. 10 prosent av kinesiske varer til USA. Da Kina importerer mindre fra USA, kunne de opprettholde tariffer som dekker 10 prosent av deres import. Det ville bety at Kina reduserer sine tariffer slik at de dekker varer for $ 13 milliarder [NOK 114 milliarder], i steden for $ 50 milliarder.

Et annet stridspunkt er beskyldningene om kinesisk cyber-tyveri og inntrengingen i kommersielle nettverk, som USA insisterer må opphøre. En rapport i Financial Times antyder at USA har myknet sin opprinnelige posisjon og at Trump-administrasjonen, som ivrer etter å sikre en avtale, «sannsynligvis vil akseptere en utvannet forpliktelse fra Beijing, som et alternativ».

Beijing fastholder at beskyldningene om statssponset cyber-tyveri er grunnløse. De sier at de har overholdt en avtale som ble inngått med Obama-administrasjonen om at ingen av myndighetene skulle «engasjere seg, eller bevisst støtte» tyveri av intellektuell-online-eiendom.

Dersom Trump-administrasjonen skulle godta en verbal forpliktelse fra Beijing vil det sannsynligvis møte opposisjon fra viktige deler av militær-etterretnings-etablissementet, så vel som fra antiKina-hauker både i Det demokratiske og Det republikanske partiet.

I en tale holdt den 26. april, rapportert av Financial Times, sa FBI-direktøren Christopher Wray: «Ingen land utgjør en bredere, mer alvorlig trussel hva angår etterretningsinnsamling enn Kina. Kina er foregangsland for en samfunnsmessig tilnærming til å stjele innovasjon. ... Vi har økonomiske spionasjeetterforskninger som nesten alltid fører tilbake til Kina, fra alle 56 FBI-feltkontorer, og de spenner over nesten alle industrier.»

Spørsmålet om intellektuell eiendom utgjør en del av USAs krav om vidtrekkende «strukturreformer» i den kinesiske økonomien, inkludert en slutt på statsstøtte til nøkkelindustriene under «Made in China 2025»-programmet.

I sin rapport om diskusjonene sa Wall Street Journal at «sannsynligheten for at Kina gir mye etter på det omstridte spørsmålet om subsidier til statseide foretak, er avtagende.» Dette skyldes at de vurderer «statsstøtte som avgjørende for å hjelpe kinesiske foretak å flytte seg opp i verdikjeden for å bli ledere i neste generasjons produksjon, kunstig intelligens (AI) og andre felt».

Artikkelen refererte «folk tette på samtalene» som sa at Beijing trolig ville forplikte seg til å sikre at selskapene konkurrerer rettmessig, men ikke ville forplikte seg til å opplyse om de detaljene for statsstøtte som USA krever.

Det er nå fem måneder siden Trump og president Xi Jinping ble enige om føre forhandlinger om en handelsavtale, og igangsatte en prosess som har involvert utallige timer med diskusjoner og produksjon av tusenvis av sider med dokumenter. Denne prosessen vil imidlertid ikke fortsette i det uendelige.

Mick Mulvaney, Trumps fungerende stabssjef, talte på en finanskonferanse i Los Angeles forrige tirsdag og indikerte at resultatet snart skulle bestemmes.

«Det vil ikke fortsette i det uendelige,» sa han. «På et gitt tidspunkt i enhver forhandlinger sier du ‘vi har kommet nært nok til å få noe gjort, så vi må fortsette’. På den annen side, på et gitt tidspunkt slår du ut med armene og sier ‘dette fører aldri noe som helst sted’. Dere skal få vite om det er det ene eller det andre, i løpet av de neste par ukene.»

Selv om en avtale skulle oppnås vil ikke det medføre en slutt på handelskonflikter. Financial Times-spaltisten Edward Luce publiserte en kommentar i forrige uke med tittelen «Kina, USA og handel i en ‘dog-eat-dog’-verden». Han bemerket at enhver avtale ville utløse et stormløp i markedene, med spøkelset om et nesestup i Kina-USA-relasjonene avverget, men det ville «komme på bekostning av fremtidig stabilitet».

Dette er fordi enhver avtale vil være utenfor rammeverket av Verdenshandelsorganisasjonen (WTO), som har vært nøkkelmekanismen for å avklare tvister gjennomført i en prosess på armlengde-avstand fra de involverte landene. Den mekanismen ville ikke lenger gjelde.

«Den kommende avtalens håndhevingsmekanisme vil gi presidenter, enten demokrater eller republikanere, et uimotståelig sett av straffeverktøy til anvendelse mot Kina. Det vil ikke være noe WTO til å holde dem ærlige. Det vil heller ikke være noen naturlig avstand mellom handelspolitikk og diplomati. Mr. Trump har referert amerikansk nasjonalsikkerhet som grunnlag for tariffer på europeisk og kanadisk metallimport. Så godt som enhver kinesisk aktivitet kan også blokkeres med samme begrunnelse.»

Han pekte også på bevæpingen av lovprinsippet, som anskueliggjort av Canadas arrestering av Huaweis seniorrepresentant Meng Wanzhou etter en amerikansk arrestordre i fjor, og den fortsatte fengslingen i Kina av to kanadiske statsborgere.

Luce konkluderte: «Innledningsvis og tilsynelatende vil en vordende handelsavtale trolig se ut som en seier for Mr. Trump. Ytterligere refleksjon avslører hvor mye skade avtalen ville gjøre med den regelbaserte orden som Amerika skapte.»

Loading