Det tok mindre enn 24 timer før Macron-regjeringens falske beretning om at «gul vest»-protesterende angrep sykehuset Pitié-Salpêtrière under 1. mai-opptoget i Paris kollapset som et korthus. Fremstillingen ble avslørt som nok en løgn for å portrettere protestene mot sosial ulikhet som kriminelle opptøyer og promotere Macrons oppbygging av en fransk politistat rettet mot arbeiderklassen.

Hendelsene det gjelder skjedde litt etter kl. 14:00 på onsdag 1. mai, ved Boulevard de l'Hôpital i Paris’ 13. arrondissement. Gata var fylt med tusenvis av protesterende, som var del av de mer enn 40 000 som demonstrerte i byen den dagen, da opprørspolitiet plutselig skjøt tårgass inn i den tettpakkede folkemengden og utløste ei bølge av panikk.

Journalisten Wladimir Garcin-Berson, fra den høyreorienterte dagsavisa Le Figaro, var tilstede ved begivenheten og tvitret at det var ei «tåke av tåregass, man fikk ikke pustet». Videoer som senere ble publisert på sosialmedier viser at demonstranter som rømte fra den kvelende gassen tvang åpen metallporten til sykehusområdet. Flere dusin mennesker forsøkte å finne tilflukt inne i en av sykehusbygningene, men ble avvist av personalet og deretter arrestert.

Innen få timer hadde hendelsen blitt omdannet, med den franske innenriksministeren Christophe Castaners ord, til et «angrep» på sykehuset utført av urostiftere. Under en pressekonferanse på onsdag kveld, hvor han forsøkte å blande masseprotestene med små grupper av svart-blokk-anarkister, erklærte Castaner at «folk har angrepet et sykehus. Sykepleierne ble tvunget til å forsvare akuttbehandlingsområdet. Våre politistyrker grep øyeblikkelig inn for å redde akuttbehandlingsområdet.»

En time senere tvitret Castaner: «Her ved Pitié-Salpêtrière har et sykehus blitt angrepet. Helsepersonalet har blitt angrepet. Og en politibetjent sendt for å beskytte dem, har blitt skadet.» Tweeten var ledsaget av vidvinkel- og nærbilder av en resolutt Castaner som håndhilser på opprørspoliti, og som går gjennom sykehuset sammen med helsepersonale.

Agnès Buzyn, Macrons minister for solidaritet og helse, kalte hendelsen «uhyrlig» og «uverdig».

«Kanskje var det noen som søkte tilflukt, og andre som ville stjele,» sa hun, uten å ha noe belegg for den sistnevnte påstanden. Som for å understreke de protesterendes angivelige blodtørstighet kom det nyhetsrapporter om at en politibetjent fikk behandling for en skade på samme sykehus på samme tidspunkt – som en antydning om at vedkommende kunne ha vært mål for et koordinert hevnangrep.

Medier i Frankrike og internasjonalt gjentok og forsterket umiddelbart Macron-regjeringens løgner.

Den franske utgaven av The Local publiserte en rapport med overskriften: «‘Uhyrlig’: Hvorfor tvang dusinvis av protesterende seg inn i et Paris-sykehus under 1. mai-demonstrasjoner?» Den Murdoch-eide avisa Sun i Storbritannia rapporterte «FARE FOR LIV: Raseri der Gul-Vest-protesterende stormer Paris-sykehuset hvor prinsesse Diana døde.» Le Figaro erklærte at «dusinvis av ‘svart blokk’-typer» hadde brutt seg inn i sykehuset.

Medienes rolle som talerør for statspropaganda ble best eksemplifisert av den offentlige nyhetskanalen France Info. Deres rapport, med overskriften «Inntrengning ved Pitié-Salpêtrière: ‘Diskusjon var umulig,’ forteller sykehusdirektøren», hadde et bannerfoto av en hettekledd mann som angrep en port med en metallpåle.

I innen få timer etter at artikkelen var publisert tvitret fotografen Geoffrey VdH, som hadde tatt bildet, at det ble tatt samme dag men på et helt annet sted, og utenfor et politi-hovedkvarter i Paris.

France Info fjernet derpå bildet og erstattet det med et bilde av en mann som hytter med en hammer utenfor et sykehus – ved en annen bygning enn den hvor begivenheten fant sted.

Som det ble dokumentert av Liberations «CheckNews»-segment, hadde bildet blitt beskåret nederst, for å fjerne dusiner av «gul vest»-protesterende som rasende konfrontert individet med hammeren og gjorde det klart at de ikke ville tillate den slags provokasjon. Originalbildet hadde blitt publisert av Le Parisien samme dag.

Innen torsdag hadde Macron-regjeringens løgner kollapset fullt og helt, med publiseringen av mange videoer av hendelsen på sosialmedier. Ett videoklipp, tatt av en av sykehusarbeiderne, viser ei gruppe protesterende som løper fra en tropp av opprørspoliti ned en gjennomgangsvei på sykehusområdet, klamrer seg opp trappa til inngangen til en bygning der de samler seg øverst, synlig vettskremte av politiets angrep.

Sykehusersonalet informerer gruppa av protesterende at det er et akuttbehandlingsområde med syke pasienter, og nekter å slippe dem inn. Sykehusarbeidere kan høres i samtale med hverandre inne i bygningen. «De er redde, de er bare redde,» sier en, og en annen svarer: «Ja, de [politiet] har jaget dem.» En annen en sier: «De visste ikke [at det er en akuttbehandlingsenhet], de var bare på leting etter en utvei.» Sykehusarbeidere har også latt seg intervjue der de hevder at de aldri ble truet.

Hele hendelsen på videoen er over i løpet av få minutter. Politiet ankommer og arresterer de protesterende, uten noen som helst sammenstøt. Med kollapsen for regjeringens beretning ble alle 32 løslatt dagen etter, de fleste av dem rapportert å være unge studenter. Castaner har rasende fordømt alle som har anklaget ham for løgner, og absurd erklært at han kanskje har «forsnakket seg» og at han ikke brukte ordet «angrep». Flere partier har kalt for hans fratredelse.

Affæren understreker en essensiell politisk realitet. Macron-regjeringen, som sine motstykker og de borgerlige partiene internasjonalt, anført av Det demokratiske partiet i USA, benytter banneret om bekjempingen av «falske nyheter» til å sensurere internett og sosialmedier, og forhindre arbeidere fra å få tilgang til alternative nyhetskilder som regjeringer og foretak ikke kontrollerer. De virkelige sprederne av falske nyheter er imidlertid regjeringen og dens talerør i konsernmediene.

Macron-regjeringens løgner om det ikke-eksisterende sykehusangrepet tjener en bestemt hensikt: å bakvaske all venstreorientert opposisjon mot regjeringen som kriminell og moralsk forkastelig, og for å berettige det pågående frislippet av politi-stat-vold mot arbeiderklassen.

I februar ble en tvilsom verbalkonfrontasjon mellom en «gul vest» og den høyreorienterte jødiske kommentatoren og sionisten Alain Finkielkraut på tilsvarende måte brukt til å sverte hele «gul vest»-bevegelsen som antisemittisk.

I mars ble politiet filmet der de plyndret butikker under de voldelige sammenstøtene på Champs-Élysées, som Macron reagerte på med å beskylde «de gule vestene» for all plyndringen, og med forbud mot protester på avenyen. Regjeringen beordret deretter soldater fra antiterrorismeoppdraget Operasjon Sentinel utplassert mot «de gule vestene», med fullmakt til å skyte.

Kollapsen for denne frekt oppdiktede beretningen om et «angrep» på sykehuset Pitié-Salpêtrière diskrediterer ikke bare konsernmediene som pushet denne fremstillingen, men også alle de ubelagte påstandene Macron-regjeringen har kommet med for å rettferdiggjøre den intensiverte represjonen mot «de gule vestene».