På fredag ble protesterende i Sydney adressert av John Shipton, Julian Assanges far, Oscar Grenfell, kandidat for Socialist Equality Party i det kommende valget, forsvarsadvokat Greg Barns og andre talere. Shipton insisterte på at den australske regjeringen umiddelbart må sikre løslatelsen av WikiLeaks-utgiveren, journalisten og den australske statsborgeren.

Sydney-demonstrasjonen ble holdt utenfor den amerikanske ambassaden på Martin Place og deretter ved den nærliggende regjeringsbygningen for Department of Foreign Affairs and Trade, to dager etter at Assange ble dømt av en britisk domstol til 50-ukers-fengsling på falske anklager om kausjonsovertredelser.

Demonstrasjonen ble organisert av Support Assange and WikiLeaks Coalition, og var én av en rekke protester holdt rundt om i verden til forsvar for Assange på Den internasjonale dagen for pressefrihet.

John Shipton, Assanges biologiske far, fortalte demonstrantene at Ecuador hadde «solgt» hans sønn i bytte mot et multimilliarderdollar IMF-lån. Han sa at Julian ble forfulgt for å ha avslørt «det store narrativet om alle avskyelige forbrytelser» begått av USA og andre land.

«Konsekvensen av at WikiLeaks avslørte disse forbrytelsene: ødeleggelsen av Irak, ødeleggelsen av Afghanistan, ødeleggelsen av Syria, ødeleggelsen av Libya, med millioner drepte; er at de vil ha sin onskapsfulle hevn,» sa Shipton.

Assanges far beskrev sønnens fengsling som «en uhyrlighet» og han formante regjeringen til å gripe inn og sikre hans løslatelse. «Australia, vi må jobbe sammen for å få brakt Julian hjem til sin familie, til sine barn, og vi må gi den australske regjeringen det motet som skal til, for å få slutt på at den bistår til dette, ved ikke å gjøre noen ting.»

Oscar Grenfell, kandidat i Parramatta i det føderale valget for Socialist Equality Party, sa at forsvaret av Assange var et avgjørende politisk spørsmål for arbeiderklassen.

Han sa at det som blir forberedt «er en utenomjuridisk overføringsoperasjon, med et pseudo-juridisk fikenblad, som vil sette presedens for avskaffelsen av pressefrihet. Dette er rettet inn mot å sende en klar melding til arbeiderklassen: Hvis dere går til sosial og politisk handling som utfordrer de-rådende-makter, da vil dere konfrontere statsrepresjon.»

Grenfell sa at disse antidemokratiske angrepene blir muliggjort på grunn av suksessive australske regjeringers medvirkning. «Fra og med den Greens-støttede Labor-regjeringen til Julia Gillard har hver eneste australske regjering deltatt i den USA-ledede vendettaen mot Assange. De har nektet å forsvare en forfulgt journalist og en australsk statsborger.»

«Det er ikke bare de store partiene. Heller ingen av de andre partiene hever forsvaret av Julian til et sentralt tema i dette valget. Med deres aktive støtte til angrepene mot ham, eller deres stilltiende medvirkning, signaliserer parlamentspartiene at de er pro-imperialisme organisasjoner, forpliktet til amerikanske kriger og til undertrykkingen av de som motsetter seg dem. De australske mediene har også spilt en skamfull rolle.»

Grenfell sa at det er nødvendig å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen, som nå trer inn i store sosiale og politiske kamper mot innsparinger, krig og autoritært styre.

«Assange er med rette ansett av millioner av arbeidere og unge som en helt,» tilføyde Grenfell. «Det er vår oppgave å smi disse sentimentene til en politisk massebevegelse som skal tvinge den australske regjeringen til å bruke alt sitt juridiske skjønn og alle sine diplomatiske fullmakter for å sikre Assanges retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.»

Mary Kostakidis, en velkjent journalist og det tidligere nyhetsankeret for Special Broadcasting Service (SBS), fortalte protestsamlingen at samfunnet «står i stor gjeld» til personer som Assange, Chelsea Manning og andre, som er «beredt til å risikere sin frihet og sine liv for at viktig informasjon kan bli offentliggjort».

Kostakidis bemerket de eskalerende regjeringsangrepene på pressefriheten, journalister og varslere, og roste Assange for å ha etablert WikiLeaks. «Digitalteknologien har demokratisert informasjonsstrømmen,» sa hun, og den har undergravd muligheten de «tradisjonelle portvaktene av informasjon hadde til å bestemme hva som er passende, og hva som skal behage publikum å se og høre».

Hun fortsatte med å si at kampen i dag «er for publikums rett til å vite, i et kommunikasjonsmiljø av det 21. århundre. Regjeringer sender meldingen at dersom dere publiserer våre hemmeligheter, da vil vi stenge dere inne for livstid. Prøver dere å beskytte kildene deres, da går vi etter dere.»

Kostakidis oppfordret andre journalister til å forsvare Assange: «Til mine kolleger i hovedstrømsmedia: Ikke la dere distrahere av ubetydeligheter som det oppfattede personlighetsaspektet. Alt dét er for å avlede fra de overordnede anliggendene som er på spill her ...»

«Dersom misgjerninger forblir skjulte og skjulte for all evighet, da svekker det pressen og dens evne til å stille de mektige til ansvar. Dét saboterer vårt demokrati.»

Lissa Johnson, en klinisk psykolog i Sydney, som har skrevet omfattende til forsvar for Assange, fortalte samlingen at psykologifaget skylder Assange «en stor takk» for WikiLeaks’ publisering av Guantanamo Files i 2011.

Hun sa at denne inntil-da hemmelige informasjonen avslørte samarbeidet medlemmer av American Psychological Association hadde med den amerikanske hærens tortur av fanger i det notoriske fengselet, og ved hemmelige CIA-lokaliseringer rundt om i verden.

Johnson fordømte hovedstrømsmediene for deres angrep på Assange og for «trivialiseringen og reinvaskingen av grusomheter» og «den psykologiske krigføringen mot Julian Assange, med grunnløse, ondskapsfulle bakvaskelser».

Hun henviste til CIA-direktøren Mike Pompeos trussel i 2017 om å «ta ned» WikiLeaks og forfølge andre «små medieplattformer» med «stor innsats». Johnson sa at dette var del av Washingtons krig mot all ekte rapportering og fri ytring.

Andre som talte til samlingen inkluderte tidligere Green-senator Scott Ludlum, Assanges førende Australia-baserte forsvarsadvokat Greg Barns, og Paul Gregoire, forfatter for nettstedet Sydney Criminal Lawyers.

Ludlum var Green-senator i perioden for statsminister Julia Gillards Labor-minoritetsregjering støttet av De grønne, fra 2010 til 2013. Gillard hevdet falskt at WikiLeaks’ aktiviteter var «illegale» og godkjente Washingtons forfølgelse av Assange. Ludlum og partiet Greens nektet å bryte med de-facto-koalisjonen over Gillards vanvittige angrep.

Ludlum, som tidvis skriver for Guardian, har sagt lite om Assange de to siste årene. Den tidligere Green-senatoren kom med noen proforma kommentarer om Assanges fengsling og mulige utlevering til USA, og fortalte demonstrantene at det ville bli en «lang kamp». Han stillte ingen krav til den australske regjeringen eller til Labor Party, og nevnte ikke engang partiet Greens.

Greg Barns refererte til masseprotestene som tvang Canberra til å sikre løslatelsen av den australske statsborgeren David Hicks, som ble utsatt for USAs utenomjuridiske overføring og ble fengslet illegalt i Guantanamo Bay fra 2002 til 2007.

«Dersom Assange skulle bli utlevert fra Storbritannia vil han bli brakt til USA på samme måte som Hicks ble, og bli utsatt for tortur og grusom og uvanlig avstraffelse. Den australske regjeringen var forpliktet til å bringe David Hicks tilbake til Australia. Den er også forpliktet til å bringe Julian Assange tilbake til Australia,» sa Barns.

«Uansett hvem som vinner regjeringsmakten den 18. mai, enten det blir Morrison eller Shorten, vil ikke denne saken forsvinne. Den må håndteres som en presserende prioritet .... Vi lar oss ikke bringe til taushet.»

Autorisert av James Cogan for Socialist Equality Party, Suite 906, 185 Elizabeth Street, Sydney, NSW, 2000.