Natt til søndag 5. mai [norsk tid] arrangerte Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) 2019 International Online May Day Rally, den sjette årlige mai-dag-online-samlingen arrangert av ICFI, verdens trotskistbevegelse. Samlingen hørte taler som adresserte ulike aspekter av kapitalismens krise og den internasjonale arbeiderklassens kamper, fra 12 ledende medlemmer av verdenspartiet og dets seksjoner og sympatiserende organisasjoner fra hele verden.
I de kommende dagene publiserer World Socialist Web Site transkripsjoner av talene som ble holdt for samlingen, oversatt til norsk. Nedenfor er talen levert av Peter Symonds, nasjonalredaktør for WSWS (Australia). På tirsdag publiserte WSWS åpningsrapporten til samlingen, holdt av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (USA).
***
På mai-dagen 2019 sender Den internasjoanle komitéen av den fjerde internasjonale sine spesielle hilsener til kinesiske arbeidere og ungdommer på hundreårsdagen for den 4. mai i Kina. Dagen markerte et historisk vendepunkt i kampen mot imperialistisk undertrykking.
Den 4. mai, for ett hundre år siden, tok tusenvis av studenter til gatene i Beijing for å protestere mot resultatet av Fredskonferansen i Versailles, som overleverte Sjandong-provinsen til Japan. Traktaten som avsluttet Den første verdenskrigen opprettholdt også de urettferdige, koloni-type-traktatene som underordnet Kina til imperialistmaktene.
Protesten utløste en landsdekkende bevegelse av arbeidere og ungdom, ikke bare mot imperialistisk dominans men også mot dens kollaboratører i Beijing-regjeringen. Protestene vedvarte i uker, konfrontert med politirepresjon. De var del av en bredere kulturell revolt, basert på Den europeiske opplysningtidens idealer, mot de forsteinede konfutsianske tradisjonene som understøttet det kinesiske samfunnets rigide hierarki.
Inspirert av den sosialistiske internasjonalismen som animerte Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 dreide et sjikt av studenter og intellektuelle seg besluttsomt i retning marxismen og Sovjetunionen. I juli 1921 ble Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) grunnlagt.
Kommunistpartiet har i dag frasagt seg alle prinsippene som det ble etablert på. Internasjonalisme ble for lenge siden erstattet av den reaksjonære stalinistiske teorien om «sosialisme i ett land». Maoismen, den kinesiske varianten av stalinisme, deformerte arbeiderstaten som ble etablert etter Den kinesiske revolusjonen i 1949, og viste seg å være ei økonomisk og politisk blindgate. Maos tilnærming til USA og den amerikanske presidenten Nixon i 1972 la grunnlaget for kapitalistisk restaurering fra 1978 og fremover.
Det kinesiske kommunistpartiet representerer ikke arbeiderklassen, men de superrike som har ansamlet sine uanstendige rikdommer gjennom plyndringen av statseide besittelser og en storskala utbytting av arbeiderklassen. Partiets styre er ikke ideologisk basert på sosialisme, men på kinesisk nasjonalisme. Det er støttet opp av et stort politi-stat-apparat for å valse ned ethvert tegn til antiregjeringsopposisjon.
President Xi brukte sin tale denne uka for markeringen av 4. mai-bevegelsen, til å hylle nasjonalisme og patriotisme. I skarp kontrast til ikonoklasmen som markerte 1919-protestene insisterte han på at unge mennesker i dag måtte unngå «villedende tenkning» og «adlyde partiet». Kommunistpartiet, som ble dannet i et opprør mot konfutsianismen, promoterer dens gjenkomst for å styrke det kvelende intellektuelle klimaet ved universitetene og i samfunnet som helhet.
Restaureringen av kapitalisme i Kina resulterte i en flodbølge av utenlandske investeringer, spesielt etter at 1989-tilslaget mot protestdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass signaliserte at stalinistapparatet ikke ville nøle med noen tiltak for å få disiplinert arbeiderklassen. Den kinesiske økonomien har fordoblet seg i volum hvert 8. år og forvandlet den til verdens nest-største.
Arbeiderklassen har imidlertid betalt en forferdelige pris – arbeidsplasser med lave lønninger, usunne og farlig betingelser, og eiere som utbetaler lønninger for sent, eller ikke i det hele tatt. Det er ingen rett til å streike eller protestere. Millioner av migrerende arbeidere fra landsbygda har ingen bostedssrettigheter i byene, eller tilgang til urbane tjenester.
Den sosiale ulikheten er svimlende. Kina har gått fra å være et av de mest likeverdige samfunnene til et av verdens mest ulike land. Det er hjemstavn for flere dollarmilliardærer enn noe annet land, bortsett fra USA. Mens kinesiske arbeidere sliter med å overleve på $ 370 i måneden [NOK 3 229], har det rikeste individet, Tencent-styreleder Pony Ma, en personlig formue på nesten $ 40 milliarder [NOK 349 milliarder].
Enn videre, Kinas økonomiske vekst har satt landet på en kollisjonskurs med amerikansk imperialisme, som truer med en katastrofal krig. Kommunistpartiet har ingen svar. På den ene siden smisker det seg opptil Washington, i håp om å få kjøpt seg litt tid. På den andre siden er det engasjert i et våpenkappløp med USA som bare kan ende i konflikt og en kjernefysisk katastrofe for hele menneskeheten.
KKP forsvarer profittsystemet og er dermed ute av stand til å appellere til den ene sosiale styrken som kan stoppe pådrivet mot krig – den internasjonale arbeiderklassen. Dét krever arbeidernes forente kamp for å avskaffe kapitalismen og omstrukturere samfunnet langs ekte sosialistiske linjer.
Det er voksende tegn på en gjenkomst av arbeiderklassekamp i Kina, som det skjer internasjonalt. Arbeidere går modig til streikehandlinger og organiserer protester for å kjempe for sine demokratiske og sosiale rettigheter, til tross for de repressive tiltakene fra politiet, foretaksbøller og de statssanksjonerte fagforeningene. I 4. mai-bevegelsens tradisjoner har universitetsstudenter begynt å samarbeide med arbeidere i deres kamp, og har vært arrestert i mange måneder for å gjøre nettopp det.
Det kritiske spørsmålet er: Hvilket politisk perspektiv og hvilket program skal lede de nye kampene? En kamp for sosial likhet og demokratiske rettigheter betyr en kamp basert på arbeiderklassen for en sosialistisk fremtid. For å kunne se veien videre tydelig, er det nødvendig å forstå fortiden. Men det stalinist-byråkratiske apparatet i Beijing har begravet den kinesiske og internasjonale arbeiderklassens revolusjonære historie under et berg av løgner og halvsannheter.
Vi sier til de kinesiske arbeiderne og ungdommen: Dere må gjenvinne denne historien, for dét er den eneste måten et genuint revolusjonært parti kan bli bygget i Kina, eller noen annen del av verden. Og det er bare én kilde å kunne lære sannheten fra – den internasjonale trotskistbevegelsen, som har ført en tiår-lang kamp mot alle stalinismens forbrytelser og forræderier.
Lær av kampene til Chen Duxiu, den ledende intellektuelle personligheten fra 4. mai-bevegelsen og grunnleggeren av Det kinesiske kommunistpartiet, og fra de andre kinesiske trotskistene som motsatte seg Stalins svik av Den kinesiske revolusjonen i årene 1925 til 1927. De ble forfulgt, arrestert og drept for å ha advart arbeiderne for at Mao Zedong og hans medsammensvorne stalinister ville lede 1949-revolusjonen inn i ei blindgate.
President Xi og hans byråkratkolleger i mørke dresser har et stort statsapparat for undertrykking til sin disposisjon, som de ikke vil nøle med å anvende. Det er imidlertid som Leo Trotskij forklarte i Overgangsprogrammet, stiftelsesdokumentet for Den fjerde internasjonale i 1938, at «Historiens lover er sterkere enn det byråkratiske apparatet.»
Den kinesiske arbeiderklassen, som er den største i verden og utgjør hundrevis av millioner, vil revoltere mot Det kinesiske kommunistpartiets undertrykkende styre. Men det må på forhånd bygges et revolusjonært lederskap, som en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).
Vi kaller idag på kinesiske arbeidere og ungdommer – denne mai-dagen 2019 – om å trekke sin inspirasjon fra den besluttsomheten og det motet de viste, de som deltok i 4. mai-bevegelsen for 100 år siden.
Les World Socialist Web Site, studer nøye ICFIs historie og program, kontakt oss, og start prosessen med å bygge en seksjon av Den fjerde internasjonale i Kina.